8 hours ago
2
Norge er et av verdens dårligste land på vern av hav, og er milevis fra å nå egne mål om å bevare arter og natur.
Publisert 08.09.2025 00:59
Sommerkvelder på fjorden med torskefiske og teiner full av krabber. Plukking av blåskjell i fjæra eller en ildrød uer i garnet.
Helt vanlige opplevelser for den som er glad i kysten vår, men som kan bli sjelden vare for neste generasjon.
For verdifulle og sårbare hav- og kystområder i Norge er under press, men «ingenting» skjer.
Ikke i nærheten
Til tross for politikernes ambisjoner om å verne og bevare kyst, er dette knapt gjort de siste årene.
Allerede innen 2020 skulle Norge ha – etter egen målsetting – ha vernet minst ti prosent av de marine områder våre.
Fem år etter «fristen», er likevel bare 4,6 prosent av norske hav- og kystområdet vernet.
– Norge har vernet helt utrolig lite hav og kyst, sier Une Bastholm i Miljøpartiet De Grønne.
– Verken røde eller blå regjeringer har tatt marint vern alvorlig. Det er i ferd med å få alvorlige konsekvenser for økosystemer vi har levd av i generasjoner, sier hun.
Når ikke målene
Helt siden 1960-tallet har Norge vernet natur, men først og fremst fjell.
Bare 5,4 prosent av den norske skogen er vernet og enda mindre norsk hav og kyst.
Og det er lite som tyder på at målene skal nås med det første.
I Miljødirektoratets årsrapport anerkjenner de at det er en «betydelig avstand» mellom ambisjoner og status.
Og det er ikke bare 10-prosentmålet Norge ikke når:
- Direktoratet konkluderer med at målet om «å bevare et representativt utvalg av norsk natur for fremtidige generasjoner» ikke nås, og at progresjonen for vern av skog og hav og kyst er lav.
- Miljømålet om at ingen arter og naturtyper skal utryddes, tvert imot forbedres, ser også mørkt ut.
Miljødirektoratet konkluderer med at tilstanden for truede arter og naturtyper er sprikende, og generelt ikke god nok til at målene nås.
«Juksevern»
At marint vern fungerer for å bevare og gjenoppbygge natur, er vitenskapelig dokumentert.
Forskning har vist at marine verneområder gjør havet og artene mer motstandsdyktige og øker fiskebestanden.
Men effekten avhenger av hvor strengt vernet er, og flere har pekt på at dagens marine verneområder er politisk juksevern - og så full av unntak at det ikke verner noe som helst.
Fiskebestanden svekkes
Både fugl- og fiskebestanden langs hele kysten er svekket de siste årene.
– I Oslofjorden og Skagerrak er nitti prosent av torsken borte, villaksen forsvinner og åtte av ti sjøfugler borte fra fuglefjellene. Vi ser klare faresignaler med fallende fiskebestander også i Nord-Norge, sier Bastholm.
– Skal vi ta vare på havet, trenger vi mye mer vern på kort tid.
MDG mener store verneområder er en vinn-vinn for både natur og fiskeri. At begrensninger og vern i ett område vil bygge opp og styrke økosystemet slik at det kan gi større fangst i nærområdene.
– Vi håper å få med oss Støre på en skikkelig storoffensiv for hav og kystvern i årene som kommer.
En av de dårligste
Norge er i særklasse som havnasjon og ligger betydelig etter andre land når det kommer til vern.
Globalt er det i dag vernet mellom 7-8 prosent, omtrent det dobbelt så mye som Norge. Til sammenligning har Australia etablert vern på over 50 prosent, Sverige over 15 prosent og Danmark over 18 prosent.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) sier han nå jobber med å få en bedre oversikt over status for norske kyst- og havområder.
– Så får vi bruke dette til å sette ambisiøse mål og en realistisk plan om hvordan vi skal komme i mål med å ta vare på de riktige områdene, sier han.
Statsråden trekker frem nullfiskeområdene i Oslofjorden, og utelukker ikke at det kan bli aktuelt i også andre områder.
– Vi må forby det som skal til for å ta vare på verdier over tid. Men vi skal ikke være strengere enn vi trenger å være. Den balansen må vi alltid jobbe med.
English (US) ·