Bekymringen kan være en god ting

Fredag kunne TV 2 fortelle om Kirkens SOS og Mental Helse som ringes ned av bekymrede nordmenn etter at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget. 

Generalsekretær Lasse Heimdal i Kirkens SOS forteller at man må tilbake til tsunamien i 2004, terrorangrepet 22. juli og Ari Behns dødsfall for å ha noe å sammenligne pågangen med. 

– At politiske hendelser på den andre siden av kloden gjør et så tydelig utslag, overrumplet meg litt. Det er en haug av nordmenn som går rundt med fremtidsfrykt, sier han. 

Professor i filosofi, Lars Svendsen, sier i «Nyhetskompaniet» på TV 2 at det er helt forståelig at man blir bekymret etter at Trump kom til makten. 

– Vi vet hvordan hodene våre er skrudd sammen. Vi har en tendens til å legge mer vekt på «worst case»-scenarioer enn på hva som er mest sannsynlig, sier han. 

Lars Svendsen, filosof og prosjektleder i tankesmien Civita. Foto: Frode Sunde / TV 2

Realitetsorientering

Kombinert med en mediedekning av det Svendsen kaller «en nokså krisemaksimerende karakter», kan dette gjøre folk veldig bekymret, ifølge filosofen. 

Samtidig understreker han at det å være bekymret, i utgangspunktet er en god ting. 

– Det vitner om at man bryr seg. Og det er fint at man bryr seg. En fullstendig ubekymret person er en person som ikke bryr seg om noe som helst, sier han, og fortsetter: 

– Når det er sagt, så tror jeg det er nyttig med en viss realitetsorientering. 

Han mener at det lønner seg å forsøke å få et mer realistisk bilde av tingenes tilstand. Det kan nemlig være med på å dempe bekymringene. 

– Jeg misliker dette valgresultatet ganske så intenst, men verdens undergang er neppe nært forestående. Vi har ikke noen grunn til å tro det. Ikke Vestens undergang heller, og definitivt ikke Norges, sier Svendsen.

Mentale verktøy

Så hvilke mentale verktøy kan vi egentlig bruke hvis vi merker at vi er på vei inn i et bekymret tankemønster?

– Snarere enn å være ensidig orientert mot hva det er vi frykter og hva vi vil unngå, kan vi også orientere oss mer mot et håp, sier filosofen.

Han sier at vi kan håpe hver for oss, og vi kan håpe som et fellesskap. 

Se Nyhetskompaniet her:

Krisetelefonen ringes ned etter USA-valget

TV 2 Play

Han forteller at bekymringer kan være både destruktive og konstruktive, og at bekymringer kan fungere som en motivasjon for å ta grep. 

– Vi kan se på hvordan vi kan dytte verden i en retning vi oppfatter som mer ønskelig. Da vil vi også føle at vi i større grad har en slags makt over våre egne liv, sier han, og fortsetter: 

 – Vi kan påvirke noe, vi er ikke bare fullstendig prisgitt ytre krefter. Det gir en opplevelse av mening, frihet, deltakelse, og så videre. 

Han trekker frem det velkjente engelske slagordet fra andre verdenskrig: 

«Keep calm and carry on». 

– Men det er helt klart, det er masse her å være bekymret for. Selv om jeg er nokså optimistisk anlagt, så skal jeg helt klart medgi at det er mindre grunn til optimisme nå enn det var for et par tiår siden.