Behovet er stort for nye tilnærminger til ADHD-behandling

Evnen til selvregulering kan være avgjørende for skoleresultater, arbeidsliv og livskvalitet, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB

Sannheten er at vi i dag vet for lite om hva som virker.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Se navn på alle forfattere nederst i artikkelen.

I Aftenposten 11. september etterspør Malin Kulseth tiltak utover medisiner for barn med ADHD. Som forskere og psykologer deler vi hennes bekymring og gjenkjenner mangelen på veldokumenterte behandlingsalternativer for unge med ADHD.

Må forske på andre behandlingsformer

Antallet ADHD-diagnoser blant unge øker. Behandlingstilbudet består typisk av diagnoseinformasjon, foreldrestøtte, skoletiltak og medisiner. Medisiner er godt dokumentert gjennom forskning og hjelper mange. Likevel opplever noen at medisinen ikke virker, har bivirkninger, eller de ønsker ikke å bruke medisiner. Det trengs derfor forskning på psykologiske behandlingsformer.

Mange med ADHD strever med selvregulerende funksjoner, såkalte eksekutive funksjoner. Disse vanskene kan påvirke evnen til å huske oppgaver, kontrollere impulser, opprettholde fokus og planlegge. Selvregulerende funksjoner modnes langsommere hos personer med ADHD.

Evnen til selvregulering kan være avgjørende for skoleresultater, arbeidsliv og livskvalitet. Selv om medisiner kan hjelpe på uoppmerksomhet og hyperaktivitet, er langtidseffektene usikre, og medisiner styrker ikke nødvendigvis de selvregulerende utfordringene fullt ut. Det er derfor viktig å lære strategier for å mestre skole og hverdag mens hjernen modnes.

Professor Merete Glenne Øie og forskerkollegaer fulgte unge gutter med ADHD og fant at 40 prosent av dem ikke lenger oppfylte kriteriene for ADHD etter 25 år. Lineup-forskningsgruppen ved Sykehuset Innlandet fulgte 80 unge med ADHD og fant at 60 prosent av dem ikke oppfylte kriteriene for ADHD etter ti år.

Likevel hadde mange fortsatt vansker med selvregulerende funksjoner, som ofte hang sammen med økte psykiske plager. Dette viser hvor viktig det er med behandling som inneholder strategier for å håndtere hverdagens utfordringer.

Vet for lite om hva som virker

Et viktig spørsmål blir: Hvor finnes dokumenterte psykologiske behandlingstilbud?

Sannheten er at vi i dag vet for lite om hva som virker. For å svare på dette har vi startet et forskningsprosjekt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Innlandet og Universitetet i Oslo. Ungdommer mellom 12 og 18 år med ADHD fordeles tilfeldig (randomiseres) mellom én av to betingelser, slik at halvparten får tilbud om en gruppebasert behandling rettet mot selvregulerende vansker, kalt Goal Management Training (GMT).

Her lærer ungdommene strategier for å planlegge og gjennomføre aktiviteter i hverdagen, samtidig som de får vanlig behandling ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (Bup) og kan bruke medisiner hvis det er aktuelt. Den andre halvparten av ungdommene får vanlig behandling ved Bup.

I tillegg til å se på virkningen av gruppebehandlingen, vil vi se på langtidseffekten av vanlig Bup-behandling – noe vi også trenger kunnskap om.

GMT er en form for kognitiv rehabilitering som har vist god effekt på andre pasientgrupper, inkludert voksne med ADHD. Så langt har vi inkludert over 80 ungdommer i studien. Så snart forskningsresultatene foreligger, blir det avgjørende å vurdere om GMT kan iverksettes som et evidensbasert behandlingsalternativ. Behovet er stort.

Signert av:

Merete Glenne Øie – Professor, Universitetet i Oslo, forskningsrådgiver, Sykehuset Innlandet

Ingvild Haugen – Postdoktor og psykolog, Sykehuset Innlandet

Agnete Dyresen – Stipendiat, Universitetet i Oslo, psykolog, Nic Waals Institutt

Anne Myge Gulsrud – Stipendiat og psykolog, Sykehuset Innlandet

Jan Stubberud – Professor, Universitetet i Oslo, seniorforsker, Lovisenberg Diakonale Sykehus

Krister Fjermestad – Professor, Universitetet i Oslo, psykologspesialist, Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser