Barnesang bidro til frikjennelse

3 weeks ago 15



En januarnatt i 2021 havnet Bertine Vågenes på et soverom med tre menn. 

Bertine har siden den gang hevdet at hun ble utsatt for en gruppevoldtekt, men i Gulating lagmannsrett ble alle de tre ble frikjent i det som har blitt omtalt som «gruppevoldtektssaken».

En mobilvideo som viser at Bertine synger til en barnesang, ble spilt inn en drøy times tid etter den påståtte voldtekten. Dette videobeviset er en del av begrunnelsen for at de tre mennene ble frikjent. 

TV 2 har fått tilgang til denne videoen. Flere eksperter reagerer på måten domstolen har tolket den. 

– Prøve å muntre meg opp

Den påståtte gruppevoldtekten skjedde på et soverom på en fest i Bergen. 

Like etter at Bertine kom ut fra soverommet, ringte hun en venninne som hentet og kjørte henne hjem til Askøy.

For å lette på stemningen, satte venninnen på en sang som hun og Bertine sang med på, forteller Bertine. 

 Ingrid Wollberg / TV 2
STILLER OPP: For første gang har Bertine Vågenes (25) stått frem i media og fortalt sin historie. Foto: Ingrid Wollberg / TV 2

– Hun spilte en barnesang og prøvde å muntre meg opp, sier Bertine Vågenes til TV 2.

Bertine forteller at hun på dette tidspunktet var fullstendig knust og nedbrutt. 

 Privat
VIDEOBEVISET: En 30 sekunder lang video, innspilt da Bertine Vågenes ble kjørt hjem, er tillagt en betydning som går i de frikjentes favør. Foto: Privat

Sju sekunder

Da saken gikk for Hordaland tingrett våren 2023, ble to av de tre mennene dømt til fengsel for grov voldtekt. 

Da ankesaken gikk for lagmannsretten nesten ett år seinere, ble det tatt inn et nytt bevis. 

Det var den totalt 30 sekunder lange mobilvideoen fra bilturen hjem. Sju av sekundene viser at Bertine og venninnen synger. 

I dommen fra lagmannsretten står det at:

«Stemningen harmonerer ikke så godt med at noe alvorlig har skjedd kort tid før, slik flertallet vurderer opptaket» og at «flertallet legger vekt på opptaket til støtte for de tiltalte sine forklaringer».

To av de tre tiltalte ble likevel dømt til å betale erstatning. 

– Et slags overlevelsesmodus

– Bare ti minutter tidligere, så satt jeg i den bilen og gråt, sier Bertine. 

I bilen satt venninnen på barnesangen «Let it go» fra filmen «Frozen». Da visste ikke venninnen om opplevelsen Bertine hadde hatt, har begge forklart i retten.  

– Det eneste jeg hadde fortalt var at noe forferdelig hadde skjedd og at jeg var veldig lei meg, forklarer Bertine.

Bertine forteller at hun på det tidspunktet fremdeles var veldig beruset. 

– Det var en reaksjon for å fjerne seg fra det som hadde skjedd, et slags overlevelsesmodus, forklarer Bertine.

Uenig med dommerne

Psykologspesialist Henry Molvær har behandlet Bertine i over tre år. Han mener domstolen mangler traumeforståelse i denne saken. 

– Mennesker reagerer veldig ulikt på eksempelvis overgrep og voldtekter. Reaksjonene er ulike, alt fra at noen går i sjokk og nærmest må hjelpes bort fra et åsted, til at noen blir så lettet av å komme seg ut og vekk at de nesten blir oppstemte, forklarer Molvær til TV 2. 

– Mangler retten traumeforståelse?

– Jeg vet ikke om jeg generelt kan si det.

– Men i denne saken?

– Det ser sånn ut for meg.

 Ingrid Wollberg / TV 2
UENIG: Psykolog Henry Molvær har hatt flere titalls samtaler over tre år med Bertine Vågenes. Han kritiserer domstolens vurdering av videobeviset. Foto: Ingrid Wollberg / TV 2

Tror videoen ble avgjørende

Lagmannsretten frikjente de tre mennene etter en samlet bevisvurdering. 

Retten betviler ikke at Bertine opplever dette som et overgrep. Likevel konkluderer de med at det «ikke er bevist utover rimelig tvil» at de tiltalte skaffet seg seksuell omgang med vold eller truende atferd.

Retten «finner det heller ikke tilstrekkelig bevist at Vågenes var så påvirket av alkohol og/eller bundet slik at hun var i fysisk avmakt, slik at hun var ute av stand til å motsette seg handlingene».

Bertine føler at videobeviset var med på å vippe saken i hennes disfavør. 

– Ja, det tror jeg. 

«Samlet bevisvurdering»

I dommen står det at: 

«Flertallet ser ikke bort fra at opptaket viser at (venninnen) forsøker å oppmuntre Vågenes, slik de har forklart. Tvilsprinsippet tilsier likevel at flertallet legger vekt på opptaket til støtte for de tiltalte sine forklaringer, som et ledd i den samlede bevisvurderingen.»

Videre skriver de at: 

«Flertallet legger til grunn at Vågenes før dette tidspunktet hadde fortalt (venninnen) at «noe forferdelig hadde skjedd», uten detaljer om hva det var, slik de begge har forklart.»

Mangler opplæring

– Vår oppfatning er at leg- og lagdommere ikke får nødvendig opplæring som sikrer en traumeforståelse som er viktig for å kunne dømme riktig i voldtektssaker, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty Norge.

Hun viser til rapporten fra Voldtektsutvalget som kom tidligere i år og som rettet massiv kritikk mot myndighetenes innsats på dette feltet.

 Erik Edland / TV 2
MANGLER FENOMENFORSTÅELSE: Patricia Kaatee, politisk rådgiver Amnesty Norge, mener både politi og domstol mangler traumekunnskap. Foto: Erik Edland / TV 2

– Voldtektsutvalget har påpekt at politi og påtalemyndighet mangler fenomenforståelse rundt voldtekt, kunnskap om hvordan traumer påvirker den som har utsatt, sier Kaatee.

– Overrasket

– Jeg er overrasket over at den videoen blir brukt på den måten som den blir, fordi at det det strider helt imot psykologfaglig kunnskap, sier psykologspesialist Heidi Wittrup Djup til TV 2.

 Håkon Liberg / TV 2
KRITIKK: Heidi Wittrup Djup er psykologspesialist ved Klinikk for kriseterapi. Hun mener man ikke kan tolke noe ut fra videobeviset som ble lagt frem da lagmannsretten behandlet gruppevoldtektsaken. Foto: Håkon Liberg / TV 2

Djup er kollega med Molvær, men har ikke vært involvert i behandlingen av Bertine, eller diskutert problemstillingen med Molvær. 

Det er første gang hun ser den omtalte videoen. Hun er tydelig på at man ikke kan si at reaksjonen som vises på videoen bekrefter eller avkrefter hva som har skjedd i forkant. 

– Denne videoen, og måten den har blitt brukt på, er er levning fra fortiden der vi har låst oss litt i et spor, og tror vi vet hvordan folk bør reagere, sier psykologspesialisten. 

Djup henviser til traumeforskning som viser at man reagerer veldig ulikt, fra nærmest totalt sammenbrudd og fosterstilling til latter og smil.

 Håkon Liberg / TV 2
IKKE BEVIS: Heidi Wittrup Djup mener videoen ikke kan brukes som bevis. Foto: Håkon Liberg / TV 2

– Og når de da ikke reagerer sånn som vi gjerne ville forvente ut ifra egne fortolkninger, og kanskje også fordommer, så tillegger vi en video noe vekt som den kanskje ikke burde ha.

– Kan denne videoen brukes som bevis slik retten gjør?

– Nei, jeg mener at man ikke kan bruke denne videoen som bevis sånn som retten gjør i denne saken her. Nettopp fordi denne videoen viser en jente som synger og smiler av musikk i bilen, og det forteller oss egentlig ingenting. Det er så mange ulike måter å reagere på.

 Ingrid Wollberg / TV 2
VIL GÅ VIDERE: Bertine Vågenes har slått seg til ro med utfallet og vil gå videre. Hun sier hun vet hva som skjedde og hvorfor hun sang med på videoen. Foto: Ingrid Wollberg / TV 2

Djup påpeker at dommerne må evne å navigere slik at rettssikkerheten til både de tiltalte og den fornærmede blir ivaretatt.

– Det handler jo nettopp om å bruke oppdatert kunnskap på riktig måte og ikke la seg avlede av fordommer og myter, sier Djup.

TV 2 har vært i kontakt med Domstolsadministrasjonen. De ønsker ikke å kommentere enkeltsaker. 

Read Entire Article