Bare trist å se hvordan Joachim Trier løser mangfold i «Affeksjonsverdi»

I 2021 innførte Norsk filminstitutt et nytt mangfoldskrav til filmer som får pengestøtte. Endringen har tilsynelatende ikke hatt effekt på Joachim Triers nye film.

Skuespillernes prestasjon står igjen som et høydepunkt i «Affeksjonsverdi», skriver Aftenpostens filmanmelder i denne kommentaren. Renate Reinsve (t.v.) og Inga Ibsdotter Lilleaas spiller søstre. Foto: Christian Belgaux/Nordisk Film Distribusjon

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger. Les mer her.

Utlendinger som ser Joachim Triers spillefilmer, må få et fordreid syn på Oslo. I fem av hans seks filmer er handlingen lagt til den norske hovedstaden. Nærmere bestemt vestkanten, hvor unge, hvite, slanke, funksjonsfriske – og stort sett heterofile – mennesker strever med å finne fotfeste i livet.

Selv om disse fem eksistensielle dramaene er laget over en periode på nesten 20 år, er det et mønster som går igjen: fraværet av mangfold blant karakterene, blant annet når det kommer til etnisitet. Hva så, vil mange spørre? Filmene er da svært gode, og det er vel det viktigste? Jeg ga selv «Affeksjonsverdi» karakter fem her i Aftenposten.