Bar preg av fri diktning

Fiffig grep, men dessverre bar Udjus’ framstilling av KrFs standpunkter også preg av fri diktning.

Krig er grusomt. De sivile lidelsene på Gaza er opprørende og forferdelige. Bildene vi ser på TV gjør vondt lengst inn.

KrF har vært tydelige og konsekvente; Vi krever tilgang på nødhjelp – mat, vann og medisiner. Vi krever beskyttelse av sivile. Vi kritiserer også Netanyahu. Og vi støtter kravet i rabbiner-oppropet fra en rekke land, om at det nå må slippes inn langt mer mat, slik vi nå ser, for å unngå hungersnød.

Samtidig har Israel en soleklar rett til å forsvare seg, bekjempe Hamas og få frigitt gislene. Men all krigføring må skje innenfor folkerettens grenser.

Så har Udjus rett i at KrF har kritisert at Støre-regjeringen for å anerkjenne Palestina som stat, relativt kort tid etter terrorangrepet og helt uten noen betingelser til Hamas. Det var det både uklokt og kontraproduktivt. USAs og President Bidens Midtøsten-forhandler Brett McGurk har sagt det rett ut: Norges anerkjennelse gjorde forhandlingene om våpenhvile vanskeligere. Hamas leste det som en belønning for sin terror og ble styrket i overbevisningen om å fortsette krigen.

Ikke minst har KrF etterlyst norsk press mot Hamas. Det er den norske politiske debatten så godt som helt fri for. Det var Hamas som med sitt brutale terrorangrep 7. oktober startet krigen. Det er Hamas som bruker sivile som skjold. Israels legitime krav er at gislene frigis, våpnene legges ned og at Hamas gir fra seg makten. Til og med alle 22 medlemsland i Den arabiske liga har nå brutt åpent med Hamas og stiller seg bak disse kravene. Modige palestinere har også flere ganger tatt til gatene i Gaza og krevd at Hamas gir fra seg makten. De har blitt møtt med trusler, tortur og drap. Men i norsk politikk og offentlige debatt er slike krav så godt som fraværende.

Her hjemme presterer lederen i Rød Ungdom å si at Israel ikke har rett til å eksistere, uten at verken venstresidens ledere eller Fe-vennens redaktør reagerer. Det er talende.

KrF er imot ethvert folkerettsbrudd uansett hvem som begår det. Men vi kommer ikke til å springe med i det norske politiske kappløpet om den hardeste og mest ensidige fordømmelsen av Israel.

Vi trenger å se hele bildet. Vi trenger å stille krav til begge sider. Å stå opp for sivile, men også for retten til å leve i trygghet – både for palestinere og israelere.