Avtroppende EU-topp advarer mot «den kinesiske metoden»

Hun har kjempet mot både kinesere og amerikanere. Nå advarer hun Vesten mot farlig avhengighet av Kina.

Danske Margrethe Vestager anklager Kina for å blande maktpolitikk og næringspolitikk Foto: Johanna Geron / Reuters / NTB

Den danske EU-kommisjonæren Margrethe Vestager går hardt ut mot det hun kaller «den kinesiske metoden» i internasjonal økonomisk politikk.

Den består i suge til seg vestlig teknologi, og deretter utkonkurrere næringslivet i Europa og USA.

Slik blir Vesten farlig avhengig av Kina, er hennes budskap.

Hun har i ett tiår vært profilert kommisjonær for konkurransepolitikken i EU, med rettslige fighter mot både Google og Apple. Men nå er hun på vei ut, i den nye kommisjonen er hun ikke med.

Før det er hun gjest i den siste utgaven av oljefondssjef Nicolai Tangens podkast «In Good Company».

– Jeg håper vi vil lære fra det vi ser som den kinesiske metoden for i praksis å flytte verdens produksjon av solcellepaneler til Kina i løpet av relativt kort tid, sier hun.

Kinas metode

I podkasten beskriver hun «den kinesiske metoden». Solceller er et eksempel:

• det starter med samarbeid mellom vestlige og kinesiske selskaper («joint venture») i Kina
• så blir prosjektet overtatt av kineserne
• Kina stenger deretter det kinesiske markedet for utlendinger og bruker det til å utvikle stor kapasitet med svært lave kostnader

– De gjør det svært vanskelig, om ikke umulig, for europeiske produsenter å konkurrere. Vi må sikre at dette ikke skjer, sier hun om den kinesiske metoden.

Gransker anbud

Vestager bruker ikke ordet «subsidier» når hun omtaler Kinas produksjon av solcellepaneler. Men hun gjør det indirekte ved å omtale EUs regelverk om utenlandske subsidier.

– Vi kan for eksempel se på anbudsprosesser hvis det er mistanke om urent spill. Det kan være anbud basert på subsidier, slik at konkurransen ikke er reell. Da kan vi undersøke, og slike saker har vi gående nå, sier hun.

Vestager bruker vindindustrien som et annet eksempel.

– Svært viktige europeiske produsenter innen vindkraft møter intens konkurranse fra kineserne. De bruker mer eller mindre den samme metoden som innen solindustrien. Men heldigvis har Kina ennå ikke kommet så langt innen vindkraft, sier hun.

Strategien som falt

Det er ikke bare amerikanske presidenter og presidentkandidater som kjemper mot kinesisk innflytelse. Det gjør også EU og Vestager.

I samtalen med Tangen kommer hun inn på de politiske endringene i sin tid. Hun går seks år tilbake. Da vedtok EU-kommisjonen sin Kina-strategi, basert på tre ganske ulike prinsipper for samkvem mellom land:

• partnerskap i klimapolitikken
• konkurranse på det økonomiske området
• rivalisering når det gjelder styreform

Det siste året har skillet mellom de to siste blitt borte.

– Vi er demokratiske. Vi ser ikke på Kina som et demokrati, sier hun nå.

Spioner?

Hennes analyse er at rivaliseringen har flyttet inn i den økonomiske politikken.

– Økonomisk konkurranse og politisk rivalisering er blitt to sider av samme sak. Svaret er å tenke sikkerhet i den økonomiske politikken, sier hun.

Dette leder til eksportkontroll og får betydning for institusjoner som driver med forskning og utvikling.

– Undersøker de nøye nok om studenter og doktorgradsstudenter er den de gir seg ut for å være? Kommer de hit av de rette grunnene eller er de egentlig her for å drive det vi kan kalle industrispionasje eller forskningsspionasje? spør hun.

Vestager nevner kunstig intelligens, databrikker og bioteknologi som områder der EU må være særlig på vakt overfor Kina.

Mer indre marked

I podkasten er Tangen innom det som kan være en konflikt i konkurransepolitikken:

• Vil hensynet til sunn konkurranse innad i Europa hindre at europeiske selskaper får slå seg sammen for å kunne konkurrere globalt?

Det går en linje direkte til den ferske rapporten fra Italias tidligere statsminister Mario Draghi. Han maler mørke fremtidsbilder for EU, og etterlyser tiltak for et mer konkurransedyktig Europa som kan måle seg med USA.

Vestagers resept er omtrent som Draghis: Styrke EUs indre marked. Budskapet er at mer konkurranse innad i Europa vil styrke evnen til å konkurrere.

I noen tilfeller kan dette bety å slå sammen europeiske selskaper.

– At Europa skapte Airbus for mange år siden er det best eksempelet på at sammenslåing av selskaper kan fremme konkurransen. Hadde det ikke skjedd, ville vi hatt bare én produsent av store passasjerfly, sier hun. Det vil si: amerikanske Boeing.

Vestager håper den neste kommisjonen vil se nærmere på den europeiske forsvarsindustrien i en tid da forsvarsbudsjettene øker og det meste av pengene blir brukt utenfor Europa.

– Det er helt klart rom for sammenslåinger i europeisk forsvarsindustri for å bli mer konkurransedyktig.