Avskyelige videoer får foreldre til å forstå hva de har gjort ved å gi barn smarttelefon på soverommet

Vi trenger et gjennomgripende oppgjør med den rollen digital teknologi har fått i barns liv og i samfunnet, mener Mikkel Flyverbom. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB

Vi har til dels klart å beskytte barn mot skrekkfilmer, alkohol og sigaretter. Men hittil har det digitale området vært det nye ville vesten.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Barn opplever forferdelige ting på sosiale medier. De sitter ofte igjen alene med vondt i magen og uhyggelige bilder på netthinnen.

Den danske dokumentaren «Alene hjemme på nettet» viser hvor ille det står til. I programmet forteller 50 barn om hva de har sett på internett. En mann som voldtar et lik, noen gutter som kaster en kattunge i en blender, og en ung jente som tar sitt eget liv foran kamera.

Mange av dem tør ikke fortelle sine uvitende foreldre om dårlige opplevelser. De er redde for at de voksne vil sette grenser for skjermbruken.

Noe av det mest virkningsfulle ved dokumentaren er at den også viser foreldrene de avskyelige videoene som barna har sett. Det får dem til å forstå hva de har sluppet løs ved å gi barna tilgang til smarttelefon på soverommet.

Hva kan vi gjøre med dette problemet, og hvem har ansvaret for å beskytte barn mot slike opplevelser? Det krever både dype kulturendringer, strenge krav til teknologiselskapene og kraftige politiske inngrep.

Endeløst digitalt innhold

Vi trenger et gjennomgripende oppgjør med den rollen digital teknologi har fått i barns liv og i samfunnet.

På ett tidspunkt vil vi – eller våre etterkommere – se kritisk på hvordan vi i vår tid brukte sosiale medier, algoritmer og kunstig intelligens. Brukte vi dem til å løse problemene med klima, ensomhet og sykdommer, eller lot vi dem skape nye problemer for oss?

Når det gjelder barns liv, har smarttelefoner, sosiale medier og nettspill en rekke negative konsekvenser. Som den amerikanske forskeren Jonathan Haidt formulerer det i boken «The Anxious Generation», er den «lekbaserte barndommen» blitt erstattet av den «skjermbaserte barndommen».

Og tsunamien av voldsomt og endeløst digitalt innhold som har erstattet mange barns opplevelser i den fysiske verdenen, er ifølge ham grunnen til at så mange barn og unge i dag sliter med angst.

En trojansk hest

Men skjerminvasjonen har også andre konsekvenser. Hvis telefonen din tar fire, seks eller åtte timer av dagen din, er det klart at det blir mindre tid til å sove, leke og fokusere på skolearbeidet.

Samtidig har både foreldre og skoler vært dårlige til å sette grenser for smarttelefonen. De har glemt at bruken av sosiale medier og YouTube-videoer i løpet av en skoledag sjelden bidrar til fordypelse, læring og meningsfulle sosiale relasjoner.

Mange skoler har uten å tenke over det gitt små barn en Ipad. Dermed har de sendt en digital trojansk hest inn i hjemmet.

En Ipad er bedre egnet til gaming og sosiale medier enn til å lese eller skrive på. Likevel ble den en del av skolelivet og satte foreldrenes muligheter for kontroll ut av spill.

Samtidig viser en ny rapport fra Medietilsynet at 94 prosent av norske barn mellom 9–11 år har en smarttelefon, og at 74 prosent av barn fra 9–11 år har tilgang til sosiale medier – lenge før de er 13 år, som er aldersgrensen.

Giftige forretningsmodeller

Vår tids digitale miljøer er fulle av både skadelig innhold og skadelig design. Mange digitale plattformer tillater deling av voldsomt og grenseoverskridende innhold og bruker ikke nok ressurser på å rydde opp.

Men det store problemet er at sosiale medier drives av giftige forretningsmodeller som benytter seg av fastholdelsesmekanismer og vanedannende design. Eksempler på dette er konstante varsler, endeløse feeds, Snapchat-streaks og algoritmer som fremhever innhold som skaper sterke følelser.

Slik teknologidesign spiller på menneskers sårbarhet og usikkerhet, som behovet for sosial anerkjennelse og frykten for å gå glipp av noe. Alt for å holde barn og andre på plattformene så lenge som mulig, slik at selskapene kan høste flere data og selge flere annonser.

Teknologiindustrien nekter å gjøre noe med forretningsmodellen og tar ikke ansvar for konsekvensene av sitt skadelige innhold og design. I stedet fremstiller de seg selv som nøytrale formidlere av andres innhold.

Som Nick Clegg, en av sjefene i Meta, formulerer det: «Plattformer som Facebook er et speil på samfunnet – når mer enn tre milliarder mennesker bruker Facebooks apper hver måned, vil alt som er vakkert, dårlig og stygt i vårt samfunn dukke opp på vår plattform.»

Men sosiale medier er ikke et passivt speil, de er snarere en kommersiell, skadelig maskin. Vi må tenke på dem som prismer som bryter og setter sammen sosiale fenomener ut fra ensidig kommersiell logikk. Dette understreker at vi må stille plattformene til ansvar for både innhold og design.

Det nye ville vesten

Det krever håndfast regulering å hindre de verste delene av forretningsmodellen og sørge for at aldersgrenser for barn faktisk blir overholdt. Slike beskyttelsestiltak kjenner vi fra andre skadelige produkter, som skrekkfilmer, alkohol og sigaretter. Men hittil har det digitale området vært det nye ville vesten.

Heldigvis har vi nå et europeisk regelverk for digitale tjenester, Digital Services Act (DSA). Det kan bli et effektivt verktøy hvis vi bedre ønsker å beskytte barn og unge. Men vi får kun løsninger som økt aldersgrense og effektiv aldersbekreftelse hvis Norge og likesinnede land sammen skaper politisk press, både hjemme og i EU, og krever tilsyn og håndhevelse av loven.

Fremover vil vi også ha behov for å ta et oppgjør med den naive teknologibeundringen som får oss til å parkere vår sunne fornuft og sette vårt eget moralske kompass ut av spill.

I stedet må vi skape et samfunn hvor barn og andre kan gå på skole, leke og være i kontakt uten at det skal foregå på teknologigiganters kommersielle premisser. Dette krever politiske tiltak som baner vei for sunnere og mer ansvarlige former for teknologisk utvikling enn dem vi lever med i dag.

Oversatt fra dansk av ChatGPT og debattredaksjonen.