Vi må passe oss for å skape ubegrunnet inntrykk av at påvirkning allerede finner sted.
Publisert: 21.08.2025 07:56
Ifølge Ingrid Vik og Cecilie Hellestveit (Aftenposten 13. august) kan russiske myndigheter bruke Fosen-saken til å skape «splid og mistro» i Norge. I deres rapport står det at russiske kilder skrev om Fosen-saken og Norges problematiske samepolitiske historie. De fant òg likhetstrekk mellom visse narrativer i vindkraftdebatten og en mistillit til egne myndigheter som Kreml ønsker å se i vest. Slikt gir grobunn for russisk påvirkning. Likevel fant rapporten ikke spor av dette.
Dette matcher våre funn om debatt rundt «kjønnsideologi»: Vestlige konflikter ble brukt i russisk propaganda, og vi fant norske narrativer som lignet Kremls linje – men likevel nesten ingen tegn til russisk påvirkning. Senere, under De olympiske leker i 2024, klarte imidlertid en russisk aktør å skape stor uro i vest ved å spille på denne debatten.
Sivilsamfunnet må være på vakt mot overvåking og påvirkning, både fra innland og utland. I dag kreves særlig årvåkenhet mot Russland. Hva Fosen-saken angår, svekkes russiske muligheter av norske samepolitiske lederes negative erfaringer med regimet og av at Kreml mangler troverdighet grunnet egen samepolitikk.
Vik og Hellestveit har mer på hjertet om Fosen: De beklager at politikere ikke kan «skjære gjennom» i slike saker, og at sakene havner i rettssystemet. Vi vil minne om at Fosen-saken oppsto da regjeringen ikke fulgte opp en høyesterettsdom, noe som skapte bred mistillit og ga grobunn for narrativer om dobbeltstandarder og maktovergrep. Norske myndigheter som vil unngå «splid og mistro», kan kanskje trekke andre lærdommer fra Fosen-saken enn at de bør skjære gjennom oftere.
Når forskere identifiserer mulige «sikkerhetshull» i sivilsamfunnet, må vi passe oss for å skape ubegrunnet inntrykk av at påvirkning allerede finner sted. Da blir det dårlige kår for den maktkritikken som demokratiet trenger.