Ap etter NRK-sak: Åpen for å endre formuesskatten

Landets rikeste hadde i 2022 redusert skatteregningen med rundt 74 prosent, hvis formuesskatten ble fjernet, kunne NRK fortelle tirsdag.

– Det bekrefter at formuesskatten er den mest omfordelende skatten vi har, sier nestleder Jan Christian Vestre i Ap.

Men i den brennhete politiske debatten om formuesskatt, handler argumentene imot skatten hvordan gründere som prøver å få bedrifter til å vokse blir rammet.

Vestre er åpen for at folk med mindre formuer kanskje bør få et skattelette.

– Arbeiderpartiet i regjering har jo økt bunnfradraget i formuesskatten. Vi er absolutt villige til å se på om bunnfradraget også i neste periode bør økes, sier han.

NRK har sett på hvordan formuesskatten slår ut i praksis for landets 100 rikeste. De hadde spart rundt 2,6 milliarder kroner uten formuesskatt i 2022.

– Vi er ikke gift

Bunnfradraget er formuen du kan ha uten at formuesskatten slår inn. I dag er grensen på 1,7 millioner kroner.

– Hvor mye kan dere være åpen for å øke bunnfradraget til, Vestre?

– Det må vi komme tilbake til i budsjettene fremover. Vi er opptatt av at skattesystemet skal være omfordelende. Vi er ikke gift med den ene eller den andre innretningen, sier Vestre.

Regjeringspartner Senterpartiet har i høst fortalt at de er inne på tanken om å øke bunnfradraget i formuesskatten, men har ikke tallfestet økningen.

Det valgte derimot MDG å gjøre i vår. De er blitt blokkuavhengig venstre- og høyresiden. De vil øke bunnfradraget fra 1,7 til 5 millioner kroner. MDGs mål med dette er å skjerme gründere.

– Norge skal gjennom en enormt stor omstilling. Vi skal ut av oljealderen og inn i fornybarnæringene, sier MDG-leder Arild Hermstad.

623.000 personer betalte formuesskatt i Norge i 2022. Dette tallet bør bli lavere, mener MDG. Men partiet vil skattlegge formuer over 20 millioner hardere, for å unngå at landets rikeste får skattelette.

– Hvordan vil dette slå ut for mellomstore bedrifter som ikke har så høy inntjening?

– Vi mener at innretningen i hovedsak vil treffe godt og løse det største problemet. Gründere som er i oppstartsfasen, kan slippe å betale formuesskatt, sier Hermstad.

Høyresiden går til valg på kutt

På borgerlig side går Frp, Høyre, KrF og Venstre til valg på å fjerne formuesskatten på det de kaller arbeidende kapital, altså aksjer og driftsmidler.

Den største andelen av formuen til landets rikeste er aksjer (se oversikt nederst). Høyresiden mener likevel at bedriftene må få lov til å vokse raskere, et poeng også MIT-professor Scott Stern har trukket fram overfor NRK.

– Vi kommer til å trenge flere bedrifter og mer gründerskap i årene fremover. Da må vi fjerne den mest veksthemmende skatten vi har, og det er formuesskatten på arbeidende kapital, sier Høyres leder, Erna Solberg.

– NRKs artikkel viser at for veldig mange av de aller rikeste, utgjør formuesskatten en stor del av personskatten. Hvordan skal dere sikre at alle bidrar hvis dere kutter i formuesskatten?

– Jeg mener at formuesskatten primært er en bedriftsbeskatning i Norge. Det må tas penger ut av bedriftene for å betale denne formuesskatten. Det svekker norske bedrifter, svarer Solberg.

Vestre i Ap erkjenner at formuesskatten, som alle andre skatter, kan ha negative konsekvenser.

– Alle skatter og avgifter kan ha negative konsekvenser, men de er også helt avgjørende for at vi skal kunne finansiere fellesoppgavene i samfunnet. Og det er veldig lite som tyder på at formuesskatten i Norge svekker vekst og verdiskaping, sier han.

Økonomiforskere er delt i spørsmålet om hvordan formuesskatten påvirker norske bedrifter.