Alt du ikke kan spise ifølge internett: – Skremselspropaganda

– Du må kaste peanøttsmøret ditt, sier dama med mørkt hår og et seriøst blikk.

Det er vanskelig å si hvem hun er. Det står ikke i videoteksten, eller i kommentarfeltet. Selv om folk spør.

Men hun er tydelig på at peanøttsmør er farlige greier.

– What? Peanøttsmør? undrer jeg.

– Som i realiteten er knuste nøtter. I alle fall hvis du kjøper en naturlig utgave

Jeg som trodde det var en fin kilde til proteiner og naturlige fettsyrer.

Men nei da. Peanøtter slipper tydeligvis ut gasser som er farlig for hjertet mitt. Det samme er oljen som kommer naturlig fra nøttene.

Ikke lenge etter dukker Paul Saladino opp i feeden min.

Ifølge nettsiden hans har han medisinutdanning og er sertifisert ernæringsfysiolog.

Så han bør jo ha litt peiling på mat og helse.

Saladino har i alle fall også funnet ut at peanøttsmør er farlig.

Oljene i peanøttsmøret suger tydeligvis til seg gift fra plastemballasjen det ligger i:

Saladino snakker videre om aflatoksin, et giftstoff som produseres av muggsopp som trives på korn og nøtter i varme, fuktige klima.

Og så jeg som er så glad i peanøttsmør. Men hva kan jeg spise da?

Ingenting, skal det vise seg. I alle fall ifølge internett.

Havregryn og gulrøtter

Dave Asprey har ikke en medisinsk utdanning, men han hevder å ha jobbet med mange verdensledende forskere i søken etter måter å manipulere egen biologi for best mulig helse og lengst mulig levetid. Såkalt «biohacking».

Asprey liker briller med oransje glass, som beskytter øynene hans mot blått lys fra skjermer, men han liker absolutt ikke havregryn:

Candi Frazier bruker også sånne oransje briller i noen av sine videoer.

Hun er mer eller mindre selvlært innenfor ernæring, og skriver på sine nettsider at hennes store lidenskap er å blande forskning med sin egen intuisjon.

Frazier har nesten 1 million følgere på Instagram, hun skriver bøker, holder foredrag, og snakker blant annet om at gulrøtter stammer fra planten Queen Anne's Lace, eller villgulrot.

I en av videoene sine advarer hun mot leger. Og ber folk gjøre researchen sin selv.

Så jeg tar henne på ordet, for å finne ut hvordan jeg egentlig skal finne kostholdsråd jeg kan stole på.

Myten om The Blue Zone

I én video snakker Candi Frazier om en forsker som heter Saul Newman. Han har tydeligvis avslørt at hele teorien om den såkalte Blue Zone er en løgn.

Blue Zone-teorien går ut på at i deler av verden lever en uvanlig stor andel av innbyggerne mye lenger enn de fleste andre steder.

Årsaken sies å være et plantebasert og relativt kalorifattig kosthold, kombinert med mye fysisk aktivitet, lite stress, og mye tid med familie og venner.

Forskeren Saul Newman fant ut at de uvanlig høye tallene egentlig skyldtes at mange av personene i disse områdene aldri hadde blitt registrert som døde, selv om de var det.

Og i noen tilfeller handlet det om at det var en eller annen feil i forbindelse med fødselsattestene til disse uvanlig gamle menneskene.

Candi Frazier, som forresten også er såkalt carnivore, det vil si at hun har et kosthold som for det meste er basert på animalske produkter som kjøtt, fisk, egg og noen meieriprodukter, bruker likevel Saul Newmans forskning som et argument for at det bare er tull å spise frukt og grønnsaker.

Det liker ikke Newman.

– Jeg hører slike ting veldig ofte, skriver Newman i en e-post.

– Jeg blir alltid overrasket over at folk kan bruke forskningen min som bevis på at du ikke skal spise grønnsaker.

Faktisk viser Newmans forskning at folk i Okinawa, et av områdene i The Blue Zone, hadde et elendig kosthold. De spiste faktisk lite grønnsaker og drakk mye alkohol.

Research, baby!

Selv vil Newman ikke komme med kostholdsråd.

– Det eneste rådet jeg vil gi er at folk ikke skal ta imot kostholds- eller helseråd fra andre personer på nett. Få veiledning av legen din, ikke YouTube.

Jeg prøvde også å stille Candi Frazier noen spørsmål. Men hun er tydeligvis for opptatt med å hamre ut videoer på nett om hva vi ikke skal spise.

Bortsett fra kjøtt, da.

Men det finnes jo mange som henne. Folk som elsker å fortelle oss hvor farlig alt vi spiser er.

Og jeg er ikke den eneste som synes det er krevende å manøvrere i jungelen av kostholdsråd på internett.

Ungdommen blir forvirret

Norstat gjorde tidligere i år en undersøkelse blant norsk ungdom på vegne av Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter.

Den viser at sosiale medier påvirker en god del av ungdommenes kosthold.

Over halvparten av de spurte svarer at TikTok er deres viktigste kilde til kostholdsråd.

Nesten like stor andel sier at de blir forvirret av rådene de får i sosiale medier.

En av dem som gir kostholdsråd på sosiale medier er Sally K. Norton.

Norton har blant annet en bachelor i ernæringsvitenskap, men drivkraften hennes er tydeligvis over 30 år med kroniske smerter på grunn av maten hun spiste, ifølge nettsiden hennes.

Hun er bekymret for stoffet oksalat, som finnes i blant annet spinat, grønnkål og søtpoteter.

– Hun skjærer jo alle grønnsaker over en kam her, sier Mina Marie Handberg Holtleite.

Hun er klinisk ernæringsfysiolog ved Nordlandssykehuset og ikke veldig imponert over budskapet i videoene jeg har funnet frem.

– Altså, alle grønnsaker har jo ikke et høyt oksalatinnhold. Dessuten er ikke oksalat et stort problem. Er det vel?

Spørsmålet går til kollegaen hennes, Sverre Gripsgård Hoddevik.

– Nei, for den generelle befolkningen er det ikke et problem, sier han.

– Kanskje for dem som er spesielt utsatt for å utvikle nyrestein, men det vil jo være en såpass liten gruppe av befolkningen at når man først skal gå ut med en sånn video, som skal dekke en så stor gruppe mennesker, så fremstår det mer som skremselspropaganda enn informasjon, sier han.

Og når jeg først har ernæringsfysiologene på skuddhold, hvorfor ikke stille dem noen spørsmål om flere av påstandene som nå har begynt å oversvømme feeden min på Instagram.

Sterkt overdrevet

Som at peanøttsmør er farlig.

– Nei, altså, det er mulig å finne muggsopp i peanøtter, men det finnes i ganske mange andre matvarer også. Høyt inntak av muggsoppgifter fra peanøtt kan i verste fall øke risiko for kreft, men så vidt meg bekjent er ikke det et stort problem i Norge, sier Mina Marie Handberg Holtleite.

Hun peker blant annet på at Mattilsynet kontrollerer mat som selges i Norge.

– Og de gassene som nevnes, har jeg aldri hørt om, sier Holtleite.

– Hva med havregryn, er det farlig?

– Nei, definitivt ikke, sier Sverre Gripsgård Hoddevik.

Men havregryn inneholder noe som heter fytinsyre, forteller ernæringsfysiologene. Et stoff kroppen ikke kan bryte ned.

Det finnes noen mineraler som fester seg til fytinsyra, som igjen gjør at kroppen ikke klarer å ta opp mineralene.

– Innholdet av fytinsyre kan dog reduseres gjennom for eksempel bløtlegging. Så å påstå at havregryn er usunt på grunn av det ..., sier Mina Marie Handberg Holtleite.

– Det finnes forskning som er veldig tydelig på at fullkornsprodukter, som havregryn, er bra for oss. Blant annet reduserer det risikoen for hjerte- og karsykdom, fortsetter hun.

– De fleste slutter å stappe i seg lenge før de når farlige nivåer av oksalat, sier Dag Jørund Lønning.

Han er rektor ved Høgskolen for grønn utvikling, og har blant annet jobbet med EU-kommisjonen som ekspert på landbruk.

– Når det gjelder kjente matplanter finnes oksalsyre primært i syreblad og rabarbra. Verken spinat, grønnkål eller gulrot har særlig mye oksalsyre i seg. De kan alle trygt spises.

Han kan også roe ned dem som eventuelt er bekymret for at gulrot tar livet av deg eller fosteret i magen din.

– Villgulrot er nevnt som «angrepille» i det gamle Romerriket. Om det virker er en helt annen sak. Jeg ville definitivt ikke gått ut fra det. Planten har blitt brukt til mye forskjellig, men jeg har aldri hørt om noen som har tatt skade av den, sier han.

– Og det eventuelle giftinnholdet i gulrot handler ellers om dyrkingsmetode. For eksempel bruk av sprøytemidler og kjemiske insektmidler, ikke om planten i seg selv.

Lønning er ikke overrasket over at det finnes matpåvirkere som påstår slike ting. Som gjerne snakker i store sjokkerende titler.

Og mens jeg har prøvd å finne ut hva som er riktige kostholdsgrep å ta, dukker det stadig nye videoer opp som sier at alt jeg gjør feil eller farlig.

Ikke bare hva jeg spiser og drikker, som for eksempel den farlige kaffen.

Men også hvordan jeg trener, hvordan jeg oppdrar barna mine. Hvordan jeg skal se ut denne vinteren.

Ifølge Emilie Owens funker det dessverre bra med bastante pekefingre på sosiale medier.

Vil bli fortalt hva de skal gjøre

Owens er doktorgradsstipendiat på Universitetet i Oslo, og forsker blant annet på unge mennesker og TikTok.

– Mange ungdom, som jeg i hovedsak jobber med, er engstelige og usikre. For dem kan det gjerne være trygt å høre på noen som er veldig tydelige, sier hun.

– Internett er fullt av motsatte meninger om et tema, og det kan være slitsomt å selv skulle gjøre en vurdering og ta et valg. Da er det fint dersom noen tar valget for deg og forteller deg hva du skal gjøre.

Så hvordan skal jeg gå frem da, hvis jeg for eksempel ønsker å spise så sunt som mulig, og vil ha råd fra sosiale medier.

Ingen av kostholdspåvirkere jeg har omtalt i denne artikkelen har svart på mine spørsmål. Eller på de kritiske kommentarene som dukker opp i kommentarfeltene.

Men Emilie Owens har noen råd.

Hun forteller at det som regel er to type rådgivende påvirkere: De som er tydelige på at de gir råd basert på egne erfaringer, og de som bruker forskning på å fremme budskapet sitt eller virke troverdig.

– Den siste gruppen er jeg skeptisk til. Det kan være vanskelig å vite om de viser til ekte forskning eller ikke. I tillegg kan en så tydelig «sannhet» gjerne føre til dårlig samvittighet, eller feil forhold til for eksempel mat og kosthold blant de som ser dette, sier hun.

De kliniske ernæringsfysiologene ved Nordlandssykehuset har tommelfingerregler de mener kan være smarte å følge.

– Hvis det høres veldig ekstremt ut, bør alarmklokkene ringe litt, sier Sverre Gripsgård Hoddevik.

– Veldig mange av de som publiserer sånne videoer, lever jo av kontroversielle meninger som skaper reaksjoner og dermed sprer seg fort på nett.

Mina Marie Handberg Holtleite anbefaler å se litt på hvem rådene kommer fra.

– Er det en anerkjent fagperson? Kan de lenke eller vise til forskningen de refererer til? Og i så tilfelle, er det store studier, eller enkeltstudier med 10 deltakere?

I tillegg henviser hun til både Mattilsynet og Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM).

– De gir oppdaterte råd på veldig mange forskjellige matvarer.

Så da kan jeg kanskje spise peanøttsmøret mitt med god samvittighet.

Og lage egg til frokost akkurat på den måten jeg vil.