Alle sa ja til dette: – Tror ikke på forandring

I samlet tropp stilte samtlige partier seg på ja-siden da TV 2 stilte følgende spørsmål: 

Har dagligvarekjedene for mye makt?

Høye matvarepriser og konkurransen mellom de tre store dagligvarekjedene har jevnlig blitt debattert og diskutert de siste årene. 

Likevel fortsetter prisene å stige. 

For ikke mange måneder siden kom regjeringen med flere tiltak de mener vil gjøre konkurransen mellom de tre store kjedene bedre. Siden da har det vært flere møter. 

Forrige uke ble dagligvarekjedene Coop, Norgesgruppen Reitan Retail og Oda, pluss leverandørene Orkla og Nortura, kalt inn til nye møter den 25. august. 

Slitte tepper 

Strategirådgiver Erik Fagerlid så selv på partilederdebatten, og ble ikke overrasket over at alle stilte seg på samme side. 

– Det er valg om et par uker. Det er ingen som vil si til norske velgere og forbrukere at det er greit med høye priser, sier strategirådgiver Erik Fagerlid.

I to tiår har han jobbet som strategirådgiver for utenlandske og norske bransjeaktører.

ERFAREN: Strategirådgiver Erik Fagerlid kan mye om dagligvarebransjen. Foto: Gorm Røseth / TV 2

Han har sett mange forslag og tiltak fra flere næringsministere, men mener få av dem treffer. 

Spesielt er han kritisk til at regjeringen jevnlig kaller inn aktørene til møter. 

– De bommer kraftig. Vi får ikke prisene ned selv om du kaller inn aktørene på teppet. Teppene blir slitt. 

Dette sier kjedene 

TV 2 kontaktet Reitan Retail, Norgesgruppen og Coop for å høre hva de tenkte om politikernes rungende enighet.

Både Coop og Reitan Retail uttaler at de er positiv til konkurranse. 

– Som utfordreren i lavprismarkedet er vi vant til, og elsker, å konkurrere døgnet rundt. Derfor heier vi også på flere og nye aktører, mer konkurranse og mer mangfold, sier Kårstein Eidem Løvaas, leder for næringspolitikk i Reitan Retail. 

Norgesgruppen, Coop og Reitan Retail er de tre store dagligvarekjedene i Norge. Foto: Lise Åserud

Coop trekker også frem de mange utredningene, undersøkelsene og analyser som har blitt levert til regjeringen. 

– Uten at dette i tilstrekkelig grad har preget de politiske tiltakene eller den offentlige debatten, sier Ingvill Størksen, direktør for politikk og myndighetskontakt i Coop Norge. 

Norgesgruppen ville ikke kommentere. 

–  Det var et ledende ja/nei-spørsmål som ikke åpnet for noen nyanser, skriver de i en e-post. 

– Ser dårlig ut 

Fagerlid mener det er vanskelig å gjøre noe med dagligvarebransjen i Norge. 

Norge er et relativt lite marked med noen få millioner spredt utover et stort område.

Det gjør det utfordrende for utenlandske aktører å etablere seg, i tillegg til høye handelsbarrierer, forklarer Fagerlid. 

Fra juni til juli i år steg prisen på mat og alkoholfrie drikkevarer med 4,4 prosent. To ganger tidlgiere har det vært så høy prisvekst i juli. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Det viktigste må være å få inn flere som konkurrenter, men det ser mildt sagt ganske dårlig ut. 

Han nevner den tyske kjeden Lidl som prøvde å etablere seg, men ga opp i 2008 etter tre og et halvt år. 

– Vi hegner om spredt bosetning og norsk produksjon, men det koster ekstremt mye. Prisene går ikke ned uten at vi får noen nye som er med, men ingen vil det. 

Strukturelle årsaker 

Et eksempel Fagerlid trekker fram er at i Norge har de fleste kjedene sine egne grossister, altså de som leverer og distribuerer varer. 

– Hvis man starter en matvarekjede i Sverige, har man åtte-ni grossister å velge mellom. I Norge har vi ingen, fordi alle har sin egen. 

– Det er noen helt strukturelle årsaker som gjør at jeg ikke tror på noen forandring. Jeg vet ikke hvor mange rapporter, utredninger og råd som har vært om hvordan dette skal endres, og ingen ting har blitt endret.