Samstundes som Ukraina gjekk inn i Russland med stridsvogn og soldatar, fekk ukrainske soldatar opplæring av den norske hæren i å bruke stridsvogn i kamp.
Publisert 21.08.2024 23:03
– Eg håpar vi vil rykke framover med desse stridsvognene til neste år. Eg håpar vi vinn og overlever, slik at vi kan møte familiane våre igjen.
Ukrainske Sergii har kjempa i krigen sidan annekteringen av Krim i 2014.
No har han vore i Polen og fått opplæring av det norske forsvaret i å bruke stridsvogn.
– Det vi lærer her, er det vi får bruk for på slagmarka. Vi lærer om sjølve stridsvogna, om taktikk og korleis vi skal handle i kamp, seier Sergii.
Fleire av dei var sivilt rekrutterte soldatar, som hadde lite eller ingen erfaring med militært utstyr før dei blei rekruttert til å skulle kjempe i krigen.
– Samanfatta kan ein seie at nokon av oss aldri hadde sett ei stridsvogn eller køyrd ein vanleg bil før. No er vi blitt vognførarar, mekanikarar, skyttarar, seier Sviatoslav, ein annan av soldatane på opplæring.
– Vi er blitt meir sjølvsikre. I alle fall sjølvsikre nok til å dra tilbake til Ukraina.
Ukrainsk offensiv
6. august overraska Ukraina både Moskva og ekspertar då dei gjekk inn i regionen Kursk i Russland med stridsvogner og soldatar.
Titusenvis av russarar har flykta frå heimane sine.
Ukraina hevdar å ha tatt kontroll over 1000 kvadratkilometer i regionen. Russarane hevdar det gjeld halvparten.
– Alle blei nok litt overraska over det Ukraina gjorde i den regionen, langt unna frontlinja, seier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.
– Operasjonen er ikkje med eit mål om å halde russisk territorium. Det er for å skape dynamikk langs ei frontlinje som har vore veldig låst.
Ingen konsekvens
Norge har så langt donert store mengder militært utstyr til Ukraina, mellom anna Leopard-stridsvogner, luftvern og ammunisjon. Regjeringa har sagt de vil donere seks F-16-jagarfly i løpet av året.
Norske instruktørar bidrar også med å trene opp ukrainske soldatar i å bruke utstyret dei får donert.
Forsvarssjefen seier støtta til Ukraina er ei av dei største operasjonane det norske forsvaret har stått i på lenge.
– No står ukrainske soldatar på russisk territorium. Er det problematisk med tanke på dei operasjonane Norge driv?
– Nei, det er det ikkje. Ukraina har all rett til å angripe russiske basar og forsyningslinjer. Vi skal fortsette å støtte Ukraina med det dei treng støttast med, seier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.
Han seier den ukrainske offensiven kom som ei overrasking.
Han meiner både Noreg og andre allierte land kan og bør gjere meir for å hjelpe Ukraina, for å hindre at Russland vinn fram.
– Vi kan bidra med veldig mykje meir. Vi kunne ha gjort enda meir før 24. februar 2022. Vi kan ikkje komme i ein situasjon der vi om eit par år vil seie at vi kunne gjort meir etter også.
– Regnar rakettar
Frå militærbasen i Polen har Sergii, Sviatoslav og dei andre soldatane følgd nøye med på utviklinga i krigen.
– Eg ser positivt på det. Eg trur framrykket gir moglegheiter til å svekke dei russiske styrkane. Det gir oss tid til å førebu hæren, seier Sviatoslav.
– Dette er ein stor motivasjon. I teorien kan vi bytte territorier, deira mot våre. Det kan bringe oss nærmare fred, seier Sergii.
Dei ukrainske soldatane er ferdige på kurset i Polen og skal no snart kjempe med stridsvogn i krig. Dei seier dei framleis har stort behov for hjelp frå Vesten.
– Luftvern er viktigast. Folk må beskyttast, for det regnar rakettar på dei. Styrkane på slagmarka treng stridsvogner og F-16-fly, seier Sergii.
Han vil samstundes rette ein takk for donasjonane dei har fått.
– Utan det ville vi kanskje ikkje klart oss. Nytt utstyr har hjelpt på motivasjonen til å kjempe mot fienden.
– Men den viktigaste motivasjonen er barna våre.