Aldri mer rosetog

4 hours ago 2

Det er så inderlig vakkert, men så inderlig vondt. Jeg ser utover enda et rosetog i Oslo.

Vi hadde vårt første rosetog 25. juli 2011, tre dager etter terrorangrepet 22. juli. Det burde vært det siste.

Men slik ble det ikke.

24. august i år opplevde vi det politiet betegner som en terrorhandling. Tamima Nibras Juhar (34) ble drept på jobb av en 18-åring.

Han fortalte politiet at drapet var politisk motivert, at han hadde høyreekstremistisk tankegods og at han hadde tenkt å angripe en moské i Hønefoss.

Og her står jeg og tenker, hvor mange flere rosetog skal Oslo tåle?

Youngstorget bader i sol denne søndagen.

Alle er her for å hedre Tamima.

Det gule havet av roser, solsikker, gule slagstøvler, gule skjorter og sarier og kofter og hijab glitrer i takt med solen.

Ved siden av meg står Ole Opsahl fra Skullerud, han er her sammen med barnebarnet. Barnebarnet forteller at det er bestefar som har dratt han med. I hånden holder Opsahl en bukett med gule nattlys han har plukket i skogen.

Hvorfor er det viktig for deg å være her i dag, spør jeg.

«Vi føler en stor sorg, og et stort ansvar», sier Opsahl.

Noen tørker tårer, andre holder rundt hverandre, noen løfter sine gulkledde barn på skuldrene så de kan se opp mot balkongen, hvor appellene skal holdes.

Plassen er stappfull av tusener på tusener av nordmenn – særlig nordmenn med utenlandsk opprinnelse.

Særlig unge, mørkhudede gutter, en med knallgule joggesko, en annen med en gul blomst hvilende oppå det ene øret. En med en gul sekk. Alle lavmælte, respektfulle, ventende.

Da betyr det noe at det er landets statsminister Jonas Gahr Støre som står der. På balkongen, og ser utover folkehavet, og sier:

«La oss minne hverandre på at bare gjerningsmannen er ansvarlig for gjerningen, men at tankene og ideene kommer et steds fra. Hatet og aggresjonen har et utspring. Radikalisering og fremmedfrykt begynner et sted. I et mørkt, sint fellesskap, hos et menneskesyn som hater».

Han er klar, og vi trenger klarhet, om hvordan ting henger sammen. For bare slik kan rasisme og ekstremisme bekjempes.

«Når ekstreme holdninger leder til ekstreme handlinger, når ytterliggående meninger leder til rasistiske utsagn, når ord og hatprat på nettet leder til bruk av drapsvåpen og tar liv, da må vi bruke det rette ordet: Da er det terror», fortsetter Støre.

Det er sant det han sier. Ord er ikke bare ord. Denne søndagen er en bekreftelse på det.

Et rosetog er en bekreftelse på det.

Der ord kan skape og fostre hat, som i verste fall kan føre til terrorangrep. Kan de rette ordene også skape gjenkjennelse og anerkjennelse.

Og dermed lindring.

Som om noen sier, jeg forstår hva du sier, jeg tror på deg, jeg ser det du ser, jeg vet at du er redd.

«Jeg vet at mange er redde, jeg er også redd», sier Oslos ordfører Anne Lindboe fra talerstolen.

Fremst i folkehavet står landets fremste politikere og lytter, blant annet Erna Solberg og Venstres Abid Raja.

Der Støre og Lindboe forsøker å se smerten og lindre den, maner stortingspolitiker og Utøya-overlevende Kamzy Gunaratnam til kamp.

«Jeg er sint», sier hun. Hun er åpenbart ikke alene om det. Hun blir møtt med enorm applaus, anerkjennende nikk og høylytte rop.

For ja, hvor mange flere rosetog skal vi tåle?

Hvor mange flere markeringer, slik som markeringen etter drapet på Benjamin Hermansen og etter terrorangrepet mot skeive 25. juni 2022?

Vi har to valg, sier hun, enten å ikke gjøre noe, eller å kalle rasisme for rasisme. Og hun avslutter med å understreke at trygghet ikke kommer gratis.

Å uttrykke sinne og frustrasjon i et rosetog er nytt, men det er nødvendig.

Rosetogene vi har hatt har vært begrensende. Hat kan ikke bare overvinnes av kjærlighet og roser.

Det kreves også erkjennelse av de faktiske forholdene. Og det kreves handling.

Det betyr å ta et oppgjør med normaliseringen av hatprat. Altså høyreekstreme, rasistiske, islamfiendtlige, homofobe og antisemittiske holdninger.

Det oppgjøret er det jeg og du som må ta – der vi jobber og der vi bor.

Slik at vi aldri igjen må gå i et rosetog i dette landet.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article