Kremasjonskrisen:
Dødsbølgen er på vei, men regjeringen nekter å ta imot hjelp. – Helt ulogisk, mener politikere.

Regjeringens nei til privat kremasjon har satt sinnene i kok.
– Arrogant og usaklig forskjellsbehandling, sier Silje Hjemdal (Frp).
– Helt absurd. Vitner om trenering og arroganse, sier Tage Pettersen (H).
Aldri før har flere nordmenn valgt kremasjon. Problemet er at vi har bare 25 krematorier i Norge.
– En varslet krise
Hovedorganisasjonen KAs rapport, utarbeidet på vegne av Barne- og familiedepartementet, er tydelig på at vi trenger flere krematorier her i landet – for å møte den forventede dødsbølgen.

Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår at vi kommer til å ha 16.000 flere dødsfall årlig i 2050, enn vi har i dag. Mens kremasjonsandelen, som nå er på 50 prosent, er forventet til å stige til 75 prosent.
– Tallene går ikke opp. Denne krisen er varslet, da kan ikke departementet avslå søknader fra selskap som kan og vil løse problemet, sier Silje Hjemdal.

Hun er en av mange som har engasjert seg sterkt i denne saken.
I høst stilte hun skriftlig spørsmål til daværende barne- og familieminister, Kjersti Toppe, og spurte hva statsråden vil gjøre for å sikre at kremasjon blir et reelt alternativ i alle kommuner.
Toppes svar krasjer med departementets avslag.

Toppe svarte da: «Når det gjeld Frp sitt ønskje om at private skal byggje og drive krematorium, har ikkje dette til no vore ein praksis i Norge, selv om det ikkje ut frå lovverket er forbode».
Mens Barne- og familiedepartementets begrunnelse for å avslå alle ni søknadene, er at de mener gravplassloven ikke åpner for at de kan gi privateide kommersielle aktører tillatelse.
– Departementets avslag fremstår som svært uheldig forskjellsbehandling, begrunnet med politisk aversjon mot private som ønsker å bidra, sier Hjemdal.
– Trenering og arroganse
Første nestleder Tage Pettersen (H) i familie- og kulturkomiteen går enda lenger enn Hjemdal.
– Jeg synes det er helt absurd at Støre-regjeringen nok en gang viser
sin uvilje mot private aktører, sier Pettersen.
Han påpeker at det er en stor utfordring med økende etterspørsel og begrenset kapasitet etter krematorier, noe regjeringen vet.

– Likevel vil de nekte dem å bidra. For meg her det helt logisk at hvis vi skal øke kapasiteten, så må vi ta alle gode krefter i bruk – og det inkluderer selvsagt de private.
Departementet lovet aktørene svar på sine søknader i 10 måneder, før de nå fikk avslag.
Pettersen mener det vi har vært vitne til i denne saken er trenering og arroganse fra barne- og familieministeren.
Skuffet ordfører
Sarpsborg er én av kommunene som lenge har ventet på departementets svar.
Ordfører Magnus Arnesen (H) er tydelig skuffet over avslaget.
– Kremasjonsovnen vår er nesten utgått på dato og kapasiteten er allerede sprengt. Etter å ha ventet snart et år på avgjørelse fra departementet, er det svært skuffende å få et slikt svar, sier Arnesen.
Ordføreren mener regjeringen med dette avslaget blokkerer lokale initiativ og skyver problemet foran seg i tid.
– Vi må nå gå i tenkeboksen om vi kan vente i flere år på hva regjeringen vil foreta seg, eller om vi blir nødt til å bygge ny kremasjonsovn i egen regi, sier Arnesen.
Brenner broer
Fagforbundets yrkesseksjon, som organiserer ansatte i kirke- og gravferdsområdet, er uenige med Pettersen og Hjemdal da de mener velferdstjenester skal være det offentliges ansvar.

– Slik det er i dag er ikke gravferdssektoren tilstrekkelig regulert, og i alle fall ikke til å åpne opp for private aktører. Dersom man åpner opp for private aktører, så har man brent broer for framtidig regelverk i denne sektoren, sier rådgiver Bjarne Kjeldsen i Fagforbundet.
TV 2 har bedt Barne- og familiedepartementet svare på kritikken. Det eneste de har svart på er at klagene på vedtaket vil bli behandlet på vanlig måte.
Regjeringen ser at det vil være nødvendig med flere krematorier over tid, for å møte den forventede økningen i dødsfall som ligger i befolkningsframskrivningene.
De setter derfor i gang en utredning av nytt regelverk, for å ta rede på hvordan krematorietjenester best kan organiseres i framtida.
Målet er å sende ut et høringsnotat i 2026.