Å be foreldre skjerpe seg er en fallitterklæring

Spørsmålet mange stiller, er om skolen bør ta mer ansvar for elevenes ve og vel, skriver Ole Jacob Madsen. Foto: Jan T. Espedal

Hvor bekymret bør man egentlig være for ansvarsfraskrivelse eller «britiske tilstander» blant dagens foreldre?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Oda Røhme Sivertsen og Maria Strand Munkhaug fra Unge Høyre kom 1. september med en advarsel i Aftenposten: «Lærere har ikke lenger tid til å være lærere. Det er på tide at foreldrene skjerper seg og begynner å oppdra barna sine fremfor å prioritere egen selvrealisering.»

Bakgrunnen var et oppslag i Aftenposten: «Ett av fire barn i England og Wales bruker bleie når det stiller til første skoledag.»

Peker på mange forhold

Sivertsen og Munkhaug frykter at også norske lærere ikke får gjort jobben sin om de må gjøre jobben foreldrene burde ha gjort. Men hvor bekymret bør man være for ansvarsfraskrivelse eller «britiske tilstander» blant dagens foreldre?

Nå starter barn i England og Wales ett år tidligere på skolen enn i Norge, derfor vil mange kun være fire år ved oppstart. Undersøkelsen sier heller ikke at ett av fire barn bruker bleie ved skolestart, men at de ikke er tilstrekkelig opplært til å gå på do slik at uhell inntreffer relativt ofte. Her burde Aftenposten ha vært mindre sensasjonalistisk i sin gjengivelse.

Sivertsen og Munkhaug har rett i at både britiske lærere og foreldre tror det kan skyldes en holdning om at det ikke er foreldrenes ansvar å sørge for at barna er skoleklare. Eller at de voksne eller barna bruker for mye tid på skjerm.

Men undersøkelsen peker samtidig på en rekke sosioøkonomiske forhold som økte bokostnader som gjør at foreldrene må jobbe flere timer om dagen, at mange barn med særskilte behov ikke har fått nødvendig hjelp fordi flere kommunale helsetjenester er redusert for å spare penger, og mindre tid på helsestasjoner og barnehager som følge av koronaen.

Utvider skolens ansvarsområde

Da Sivertsen drøftet innlegget i NRK Dagsnytt 18 og Nyhetskompaniet på TV 2, beklaget hun seg over at lærere i den norske skolen må passe på at barn spiser opp matpakken sin og får med seg leksene hjem.

Disse eiendommelige skrekkeksemplene tyder på en overbevisning om at skolen utelukkende skal lære bort kunnskap. Men allerede i den første formålsparagrafen fra 1848 heter det at man i den norske skolen skal understøtte den huslige oppdragelse. Og ettersom barn og unge bruker alt mer tid på skolen, utvides også skolens ansvarsområde.

Spørsmålet mange stiller, er derfor om skolen bør ta mer ansvar for elevenes ve og vel. Professor i etikk Ole Martin Moen argumenterer i boken «Skolens omsorgssvikt» sågar for at skolene selv burde sørge for å servere elevene mat, akkurat som man ville forventet fra andre institusjoner som man oppholdt seg på hele dagen.

Mitt inntrykk er at læreres tidvis frustrasjon over alle kravene og forventningene til dem i bunn og grunn dreier seg om at arbeidsvilkårene deres ofte er langt fra ideelle. Oppfølging av barn, enten den foregår i hjemmet eller på skolen, handler således om betingelsene for å være en god forelder eller lærer. Og det burde være politikerens oppgave å sørge for de er best mulig for flest mulig.