4000 hull skal gi norsk VM-gull: – Teknologien er enda mer usynlig

1 day ago 3

– Det jobbes hele tiden med å optimalisere, sier Kristian Blummenfelt til NRK.

Han snakker om utstyrskappløpet i en av verdens aller tøffeste idrettsgrener. I forkant av VM i Ironman i Nice i den 14. september, drar det seg skikkelig til.

Konkurrentene skuler nervøst på hverandre.

– Det er typisk for VM og slike store løp at folk kommer med de nye tingene sine. De har kanskje konkurrert tidligere i år, men det er ikke vits i å vise det fram allerede da. Det er derfor det er så spennende å komme til konkurranseuken og se hva de andre bruker, sier han.

– Hva kan du røpe om de nye draktene?

– Vi har endret litt på strukturen på skuldrene. Og så har de gjort en behandling med det samme stoffet som vi hadde på ryggen i Tokyo. Det kan kanskje være bedre på varmen, men det gir en overraskende god aerodynamisk fordel, sier Blummenfelt.

Leder an i utviklingen

De norske triatletene er blant utøverne som leder an i utviklingen. I Tokyo-OL fikk The Insane Skinsuit, en drakt som var helt gjennomsiktig slik at den ikke skulle bidra til å heve kroppstemperaturen unødvendig, mye oppmerksomhet.

Det siste året har Norge jobbet med å videreutvikle denne drakten. Ideen er hentet fra et lite norsk selskap som utvikler mikrofly, og ble presentert for triatletenes utstyrsleverandør i forkant av Paris-OL.

– Den ene biten handler om termoregulering (utslipp av varme). Den andre biten handler om aerodynamikk og turbulering (måten man prøver å kontrollere vinden på). Det er hovedinnovasjonen i det, sier Olav Aleksander Bu til NRK.

Treneren som nå jobber fulltid for sykkellaget Uno-X, har fremdeles ei hånd på rattet når det gjelder utstyrsutviklingen for triatletene. De har nå forsket på perforering, altså gjennomhulling, av draktene:

– Denne teknologien er enda mer usynlig. Du må på veldig nært hold før du forstår hva det er. Det er vel rundt 4000 hull over hele drakten, og vi har blant annet forsket på størrelsen på dem og avstanden mellom hullene, sier Bu, uten å ville røpe alt.

Bilder av nyvinningen holdes fremdeles utenfor sosiale medier. I frykt av at noen av konkurrentene skal kunne kopiere dem.

Store forskjeller

Fremdeles er triatlon underregulert sammenliknet med spesialiserte idretter som for eksempel løping og sykling.

Det vet også Norge å utnytte seg av.

Etter Iron Man-triumfen på Hawaii i 2022, ble regelverket justert slik at de nye superskoene til Gustav Iden ble forbudt.

Bråk ble det også ta nordmennene kom med nye tempobøyler som var 3D-printet til OL i Tokyo.

– Vi hadde sko på Hawaii som var 50-55 millimeter høye i sålen, men det var før det nye regelverket i triatlon kom. Etter det har vi forholdt oss til friidrettens regler (for skotøy). Men vi har jo utviklet sko inn mot Paris, og utviklingen er på vei videre, sier Blummenfelt som bruker sine vante sko med lightspray-teknologi i Nice.

Så mye sparer han

Triatlon er en kompleks idrett der noen utøvere vi ha spesielt gode forutsetninger på sykkelen, andre i svømming eller under løpedelen.

Når distansen skrus opp til 3,8 kilometers svømming i Middelhavet, 180 kilometers kupert sykling i Alpes-Maritimes og 42,2 kilometers løping i sentrum av Nice, så blir totaleffekteten ganske betydelig.

31-åringen fra Bergen sitter på målinger fra tunnelen i Fyllingsdalen i som viser at ny drakt og hjelm, gjorde at han sparte 9,6 watt sammenliknet med det gamle oppsettet.

– Så det er vel nesten en bedring på 4 prosent i forhold til konkurransewatten min, sier Blummenfelt.

I løpet av 18 mils sykling er det mulig å kappe ned flere minutter på sluttida. I ytterste konsekvens er det slike marginer som avgjør medaljene.

Evig kappløp

Blummenfelt, Gustav Iden og Casper Stornes – som for tiden oppholder seg i nettopp Nice – for å gjøre unna den siste treninga i løypa, er ikke de eneste utøverne som strekker grensene når det gjelder utstyret.

Danske Magnus Ditlev fikk forbud mot å bruke sin modifiserte sykkel foran Iron Man-konkurransen på Hawaii.

– Han hadde planlagt å lage en stor struktur bak på sykkelen som han tenkte å feste flaskene på. Den skulle nesten fungere som et seil i sidevinden på Hawaii. Det fikk han først godkjent, men så fikk han startnekt etter hvert. Han måtte jo bare demontere hele greiene, kommenterer Blummenfelt.

Bu er fremdeles primus motor for utstyrsutviklingen. Han er for eksempel uenig i at Idens berømte «Kona-sko» ble bannlyst i etterkant av mesterskapet.

– Vi må unngå at vi lager regler for å lage regler, sier han.

– Poenget med et regelverk må være at det skal være med på enten å regulere noe økonomisk for å unngå at ting ender opp med å bli for dyrt for andre å hevde seg. Det andre må gå på sikkerheten eller utøvernes helse.