20 kroner for koppen: – Det gjør ingenting

– For min del gjør det ingenting. Jeg tenker det er et bra initiativ som kan gjøre folk mer bevisst.

Det sier Steffen Aronsen. Han er på musikkfestivalen Rakettnatt i Tromsø, som arrangeres denne helgen.

Festivalsjef på Rakettnatt, Stian Johansen, sier at de har miljøavgiften på glassene av spesielt to årsaker.

Det er et ryddetiltak og et tiltak for å oppnå høyere gjenvinningsgrad på søpla på festivalen, ifølge festivalsjefen.

– Hvis et plastglass trykkes ned i grusen eller på asfalten, sorteres det som restavfall.

– Men hvis glasset kan leveres uskadd og i hel form for gjenvinning til Remiks, får vi 100 % gjenvinning hos dem.

Et plastglass koster 20 kroner. Neste gang du kjøper drikke kan du bruke det samme glasset.

Om du ikke vil kjøpe en ny drikke med en gang, får du en bong som du kan levere inn neste gang du skal kjøpe noe.

– Fordelt på tre dager, er jo ikke den 20-kroningen all verden, sier Johansen i Tromsø.

Positive til miljøavgift

Hvert år arrangeres flere hundre festivaler i Norge, hvor de fleste store har miljøavgift på 20–25 kroner ekstra for koppen.

– Er det ikke litt dyrt?

– Jo, men det går fint.

Beate Børja var på Øyafestivalen i Oslo. NRK snakket med flere festivalgjengere, og alle var positive til avgiften. For eksempel Tommy Bergwall:

– Tjuefem kroner er ikke for dyrt. Da tar folk vare på glassene. Hvis det blir for billig, kastes dem, sier han.

Naturvernforbundet: – Et steg i riktig retning, men ikke løsningen

Koppene til Øyafestivalen er av hard plast, slik at de kan brukes om og om igjen.

Naturvernforbundet mener alle festivaler burde bruke slike kopper.

For selv om festivaldeltakerne på Øya er positive til miljøavgift, er ikke Naturvernforbundet det:

– Miljøavgift er et steg i riktig retning, men ikke løsningen.

Det handler om type plast.

Naturvernforbundet mener Norge må redusere bruken av engangsplast.

Canegem sier at Norge ligger bak flere land, og henviser til Flandern i Belgia, hvor det i fjor ble innført et påbud om gjenbrukbare kopper på alle arrangementer.

– Men man trenger jo mer plast for å lage en gjenbrukskopp?

– Ja, men vi har flere studier som viser at gjenbrukskopper som brukes mer enn ti ganger, har et mindre miljøavtrykk enn engangskopp.

Dette sier folk på Øya om miljøavgiften:

Miljødirektoratet: – Ikke plastfrie alternativer

Til tross for at Norge er forpliktet til å redusere forbruket av engangsplast, er det fortsatt lov å selge slike glass.

Seksjonsleder for kommunikasjon i Miljødirektoratet, Hege Rooth Olbergsveen, forklarer:

– Det er hovedsakelig fordi det ikke finnes fullgode alternativer som er helt uten plast.

Det finnes likevel flere tiltak:

– For eksempel det nylig inngåtte Plastpartnerskapet for matbeholdere for hurtigmat, samt drikkebegre med lokk som er laget helt eller delvis av plast.

Øya: – Pengene går til håndteringen

Selve miljøavgiften er det festivalene selv som bestemmer over; om de skal ha den, hvor mye den skal koste, og så videre.

– Er det ikke et grønt skalkeskjul slik at dere både tjener mer penger og får mindre søppel å plukke opp?

– Nei, avgiften går til håndteringen av glassene, sier PR-sjef for Øya, Jonas Prangerød.

– Men vi er avhengige av å få inn en høy andel av glassene for at det skal være bærekraftig.

Ifølge Prangerød får de inn over 90 % av alle gjenbrukbare glass. Resten knuses eller forsvinner (les: tas med hjem.)

– Hvorfor koster det ekstra?

– De skal samles sammen, vaskes og gjenbrukes ...

– Men det er tungvint å ta med glassene hjem igjen?

– Da kan du bytte glasset inn i en pollett som du bytter inn i et nytt glass dagen etter.

Infinitum: – Det meste resirkuleres

Festivalene velger også selv hvilken type kopp de vil bruke.

Mange store arrangementer bruker engangsplastglass.

Ifølge det norske resirkuleringsselskapet Infinitum, har de samlet inn 30 prosent mer engangsplastglass i år sammenlignet med i fjor.

– De fleste store festivaler bruker denne ordningen. Alle krusene vi samler inn resirkuleres sammen med plastflaskene, som igjen blir til nye flasker og krus.

Det skriver administrerende direktør i Infinitum, Kjell Olav A. Maldum, til NRK.

Troms: – Ikke aktuelt med hard plast

Å skulle bytte ut de vanlige plastglassene med harde plastkopper som de har på Øyafestivalen, er ikke aktuelt i Tromsø, ifølge festivalsjefen på Rakettnatt.

Det har vært vurdert, men:

– Det eneste vaskeriet i Norge er i Horten. Miljøgevinsten er borte lenge før vi har nådd til Saltfjellet.

– De gjenbruksglassene er ikke noe for oss. Det er verken økonomisk eller miljømessig å ha dem i Nord-Norge all den tid det er så langt å frakte glassene til og fra.

Ifølge Johansen er det også en stor prosent av publikum som leverer tilbake glassene.

– Jeg tror jo det også er bra verktøy for å skape gode holdninger. Både for sortering hjemme.

– Kanskje man blir mer bevisst på det. Hver gang man tenker litt over og sorterer litt bedre, så hjelper det.

Professor: – Vanskelig å si hva som er best

Ifølge en forskningsrapport fra 2021, gjennomført av Norsus på vegne av Øyafestivalen, anbefales det at «festivaler har gode systemer for innsamling uavhengig av hvilken ølglassløsning de velger».

Det er altså ikke så enkelt som at de tykke glassene er mest miljøvennlige.

For det første forskes det ikke nok, ifølge NTNU-professor Francesca Verones.

– Dessuten kommer det an på hva man snakker om; selve produksjonen av glassene eller forsøplingen?

Hun sier det også betyr noe hvor festivalen er:

– Hvis det er lite tilgang på vann, er det ikke nødvendigvis bra å skylle koppene etter bruk. Da kan engangsplast være bedre.

Her er mer kjøtt på beina for deg som ikke har fått nok til nå: