Vil ta formuesskatten til retten: – Det er ingen milliardærdebatt

Småbedriftseier Lars Oscar Øvstegård fra Ørsta ønsker å gå til sak mot staten for å avklare om formuesskatten bryter grunnloven og menneskerettighetene.

Lars Oscar Øvstegård har engasjert advokathjelp for å undersøke om det er grunnlag for å ta staten til retten for formuesskatten. Foto: Sofie Øvstegård

– Denne saken handler om rettferdighet, likhet og respekt. Vi som eier små og mellomstore bedrifter kjemper mot det vi mener er diskriminering i konkurransen mot utenlandske eiere. At de som styrer landet godtar dette, mener jeg bryter med Grunnloven, sier Øvstegård til E24.

Han mener at formuesskatten rammer små og mellomstore bedrifter ute i distriktene aller hardest, siden formuen inkluderer verdier som er bundet opp i eksempelvis næringseiendom, lagerplass og maskiner.

Øvstegård driver selv O Øvstegård AS i Ørsta.

Formuesskatten må betales uavhengig av om bedriften går i pluss eller ikke. Skatten gjelder derimot bare for de som bor i Norge.

Øvstegård har innhentet juridisk bistand fra professor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo, den sveitsiske professoren Carl Baudenbacher, samt den sveitsiske advokaten Laura Baudenbacher.

På en pressekonferanse mandag skal de legge frem det juridiske grunnlaget for å føre formuesskatten til retten, med utgangspunkt i norsk lov og EU/EØS-regler.

– Dette er ingen milliardærdebatt. 98 prosent av de som rammes er små og mellomstore bedrifter. Jeg ønsker å løfte dette inn i retten, slik at Kari og Ola nordmann forstår hva saken egentlig dreier seg om, sier Øvstegård.

– Skatteprosenten blir uendelig stor

Lars Oscar Øvstegård mener formuesskatten er diskriminerende, siden den bare rammer norske bedriftseiere.

Han mener dette gjør det mye vanskeligere for nordmenn å drive egen bedrift, og at det rammer lokale investeringer. Øvstegård vil heller bruke skattekronene til verdiskaping i bygda.

– De utenlandske eierne, som betaler null i formuesskatt, kan bruke pengene til å investere, noe ikke jeg kan gjøre. De utenlandske eierne får beholde skaperkapitalen, mens de norske mister den. Dette er penger jeg heller ville ha brukt til å skape ny aktivitet og flere arbeidsplasser, og dermed mer skatteinntekter.

– Jeg forstår ikke at politikerne ikke skjønner at det må være likt og rettferdig, fortsetter han.

Lars Oscar Øvstegård har engasjert professor Mads Andenæs ved UiO i saken. Foto: Sofie Øvstegård

Øvstegård sier at han som bedriftseier ønsker seg en skatt som er rettferdig og treffer alle likt.

Han ønsker å skifte oppfatningen han mener mange har om skatten, at det handler om sutring fra de rikeste i landet, til at det hovedsakelig handler om en bedriftsskatt.

– Hver dag må bedriftseiere låne penger for å betale skatt. Men hvis man ikke tjener penger, er det da skatt eller er det beslaglegging av kapital? Jeg vil at alle skal forstå, at når man har røde tall og ikke tjener penger, så blir skatteprosenten uendelig stor, sier Øvstegård.

– Illustrerer hvor treffsikker skatten er

Tuva Moflag, finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet (Ap), skriver i en e-post til E24 at formuesskatten er til for at de med de sterkeste ryggene blant oss skal bære den tyngste børen.

– Uten skatten ville en norsk sykepleier eller lærer betalt en mye større andel av sin inntekt enn de mest formuende blant oss. Det er urettferdighet i praksis. I Norge omfordeler vi med formuesskatt, mens det i andre land er arveskatt eller andre kapitalskatter, skriver hun.

Moflag er uenig med Øvstegård om at skatten rammer skjevt. Hun mener at skatten er en treffsikker personskatt, ikke en bedriftsskatt.

– Når vi vet at 70 prosent av skatten betales av den mest formuende hundredelen av nordmenn, er det tydelig at den i all hovedsak betales av de med store formuer. Det illustrerer hvor treffsikker skatten er, skriver hun.

Tuva Moflag, finanspolitisk talsperson i Ap, mener at formuesskatten både er treffsikker og virker omfordelende. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Øvstegårds utsagn om at skatten er «beslaglegging av kapital», siden den må betales selv om bedriften går i minus, er en problemstilling som har vært undersøkt flere ganger, ifølge Moflag.

Hun mener at forskningen om formuesskatten viser at den i hovedsak betales av eiere av solide bedrifter med gode overskudd og penger tilgjengelig.

– Forskningen viser også at tilfellene av bedriftseiere som må ta utbytte for å betale formuesskatt selv om de går med underskudd er sjeldne, skriver hun i e-posten.

– Må løses politisk

Høyres finanspolitiker Helge Orten har blitt spurt av Klassekampen om han støtter søksmålet, og svarer via tekstmelding:

– Vi jobber for å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, men det er noe som må løses politisk. Det er positivt at alle partiene på borgerlig side prioriterer dette høyt, som er et godt utgangspunkt for å få til en løsning dersom vi får et nytt flertall og en borgerlig regjering etter valget i 2025, skriver han.

– Innretning av skattesystemet og skattenivået er en politisk beslutning, og slik må det være. Så er det opp til den enkelte om de ønsker å prøve det rettslig, fortsetter han.

Startet pengeinnsamling

Lars Oscar Øvstegård mener at skattleggingen kan bryte med både Grunnloven, menneskerettighetene og konkurranselovgivningen.

Han mener blant annet at formuesskatten strider imot Grunnlovens paragraf 105, som sikrer at den som må gi fra seg fast eiendom til offentlig bruk, må som utgangspunkt få full erstatning av statskassen.

Mandag vil advokatene gjøre rede for det juridiske grunnlaget for søksmålet, ifølge Øvstegård.

For å finansiere den juridiske bistanden i forberedelsen til søksmålet startet han en pengeinnsamling via Spleis.

Øvstegård sier at spleisen ble vellykket, og at det ble samlet inn drøye 900.000 kroner. I tillegg samlet han inn én millioner kroner fra lokale støttespillere i forkant.

– Jeg tror det er viktig at noen fra grasroten løfter denne saken. Jeg godtar ikke den uretten som blir gjort mot norsk næringsliv, sier han.