Vil skrote «sladrelisten»: – Et ekstra handikap for det offentlige

– Jeg syns det er krevende, og jeg skulle ønske det ble en debatt om offentlige søkerlister, sier kommunedirektør Torild Lende Fjermestad i Klepp.

Kommunen i Rogaland skal ansette ny organisasjons- og utviklingssjef, og de fikk hele 50 søkere.

Men gleden ble kortvarig da over 20 av disse ba om å bli unntatt den offentlige søkerlisten.

Det var Jærbladet som først omtalte saken.

Etter grundige vurderinger sa kommunen nei til samtlige, og konsekvensen var at 18 søkere trakk seg fra prosessen.

– Vi har praktisert dette slik vi mener regelverket skal tolkes, sier Fjermestad.

Mener offentlig sektor har et handikap

André Mundal har over 20 års erfaring fra Forsvaret og som diplomat. Mundal har skrevet bøkene «De flinkeste slutter» og «Knust av systemet», som begge retter kritikk mot offentlig sektor.

– I den knallharde kampen om arbeidskraft, stiller offentlig sektor i utgangspunktet med store handikap. Disse offentlige søkerlistene er et ekstra handikap, sier han.

Mundal peker på at Norge trenger bedre flyt av arbeidskraft mellom privat og offentlig sektor.

– Bare det enkle faktum at folk søker mens de er i jobb, gjør jo listene dypt problematiske. Det er jo ikke noe sjakktrekk overfor nåværende arbeidsgiver å vise at man søker andre jobber, sier han.

Mundal er bekymret for rekrutteringen, og mener søkerlistene bør skrotes.

– Det beste for offentlig sektor er å få de beste folkene, og da må man gjøre noen grep for å få til det.

I en Econa-undersøkelse fra 2022 (ekstern lenke) svarte over halvparten av medlemmene at en stilling blir mindre aktuell å søke på med offentlige søkerlister.

Selv om kommunedirektør Fjermestad i Klepp er svært fornøyd med den endelige søkerlisten, skulle hun gjerne hatt med de 18 som trakk seg.

– Mange søkere har et stort lederansvar i nåværende jobb, og de er avhengig av å ha tillit i den jobben. Da blir det veldig ubehagelig med søkerlister som kan havne i avisene, sier Fjermestad.

– Dysfunksjonell bestemmelse

Tidligere hodejeger Heidi Merethe Wiggen stusser over at ingen fikk unntak fra søkerlisten.

– Det er ganske unikt, sier hun.

Hun har vært involvert i ansettelser av tunge lederstillinger i det offentlige, blant annet kringkastingssjef i 2022. Den pensjonerte rekruttereren er svært kritisk til dagens lovverk.

– Det er en totalt dysfunksjonell bestemmelse, sier hun.

Wiggen tar utgangspunkt i en person som har en lederrolle i en bedrift med 20 personer. Vedkommende søker en offentlig lederjobb, navnet blir kjent i mediene og vedkommende får ikke stillingen.

– Hvorfor i alle dager skal flinke ledere utsette seg for dette, spør Wiggen.

Ekspert: Slik kan du få unntak

Partner Kristian Brandt i advokatfirmaet Hjort har bred erfaring med offentlige ansettelsesprosesser som byråkrat og fra det private.

Han syns det grunnleggende er bra at alle skal ha muligheten til å føre kontroll med ansettelsesprosessene

– Jeg tror likevel mange kjenner på at regelverket ikke treffer helt, sier han.

Brandt mener mange lederstillinger i realiteten avgjøres før søknadsfristen går ut.

Årsaken er at den mest attraktive kandidaten vil føle seg trygg på at de får jobben når navnet først blir offentlig.

Brandt peker på to muligheter for å få navnet unntatt søkerlistene:

• Omstilling. Søkere som leder eller er sentrale i pågående omstillingsprosesser. Argumentet er at det kan skade virksomheten/bedriften sin mulighet til å gjennomføre endringene dersom søkerens navn blir kjent.
• Tap av kunder. Spesielt for bedrifter og selvstendig næringsdrivende som kan miste kunder eller markedsandeler dersom søkerens navn blir kjent.

God argumentasjon kan altså bli avgjørende for å nå fram, men Brandt presiserer at man alltid skal svare ærlig.

– I tillegg vil jeg fremheve dialogen. Dersom du er usikker på om du vil havne på den offentlige søkerlisten, ta kontakt og snakk om situasjonen du er i og hvilke muligheter som finnes, sier han.

Professor forsvarer ordningen

Svein Tuastad er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.

Han mener åpne søkerlister er et viktig verktøy mot kameraderi.

– Åpenheten gir oss en slags garanti for at prosessene ikke er preget av kjennskap og vennskap, sier Tuastad.

Han forstår utfordringen med at det offentlige går glipp av gode søkere, men mener hovedregelen må være åpenhet.

– Argumentene mot offentlige søkerlister veier ikke tungt nok, sier Tuastad.

Even Bolstad i interesseorganisasjonen HR Norge mener derimot det er en illusjon å tro at offentlige søkerlister gir transparens i prosessen – spesielt til tunge lederstillinger.

Han påpeker at listene ofte fører til skjulte prosesser og foreslår heller uavhengig kontroll av ansettelsen.