Forbrukerrådet klager inn VG-eier: – Personvern er ikke et premiumvalg

– Beklagelig, svarer Schibsted.

Mediekonsernet Schibsted, som blant annet eier VG (som igjen eier oss, Tek.no), Aftenposten og Bergens Tidende, har innført en ordning der leserne må betale for å slippe at personopplysningene deres brukes til overvåkningsbasert markedsføring.

Det betyr at hvis du er en ny bruker, vil du få opp et cookie-banner når du åpner Tek.no, VG eller andre Schibsted-aviser som spør om du vil godta om å få tilpassede annonser. Hvis du ikke vil ha tilpassede annonser, må du betale.

Nå klager Forbrukerrådet inn mediekonsernet til Datatilsynet, i samarbeid med personvernorganisasjonen NOYB (none of your business). Det opplyser Forbrukerrådets på sine nettsider.

– Det skal ikke være slik at vi må betale for å beskytte oss mot kommersiell bruk av våre egne personopplysninger. Personvern er en grunnleggende rettighet, ikke et premiumvalg, sier direktør Mette Fossum i Forbrukerrådet.

De som ikke ønsker sporing, må betale 39 kroner i måneden hvis de allerede er abonnenter, og 49 kroner ellers. Forbrukerrådet mener løsningen bryter med personvernforordningen, fordi samtykke kun er frivillig dersom alternativene er likeverdige.

– Et valg der du må betale et gebyr for å unngå sporing på nettet er på ingen måte lovlig, sier styreleder Max Schrems i NOYB.

Kritikken er ikke Schibsted enig i. Til Tek.no sier kommunikasjonssjef for Schibsted i Norge, Bjørn-Martin Bache Nordby, at kritikken mot selskapet er bygget på helt feil premisser.

– Vi syns det er sterkt beklagelig at det benyttes fryktretorikk basert på uriktig og fraværende innsikt i hvordan Schibsted faktisk behandler data og beskytter personvernet. Dette gir et svært feilaktig bilde av oss og vårt omfattende arbeid med å ivareta brukernes personvern, sier han.

Nordby understreker at modellen ikke er et valg om personvern eller ikke. Ifølge ham ivaretar selskapet personvernet til brukere som samtykker til tilpassede annonser.

– Personopplysningene handler hovedsakelig om data knyttet til hvordan brukerne benytter tjenestene våre. For eksempel hvilke typer journalistikk de leser, hvor mye tid de bruker på ulike saker og hvordan de navigerer nettsidene våre, sier kommunikasjonssjefen.

– I tillegg dreier det seg om generelle opplysninger som aldersgruppe, kjønn og omtrentlig geografisk område. Dette brukes ikke til å følge enkeltpersoner eller bygge detaljerte profiler av privatlivet deres, slik noen har forsøkt å skape et inntrykk av, fortsetter Nordby.

Ifølge ham brukes dataene til å plassere brukere i større målgrupper. Eksempelet han bruker er at personer som ofte leser om sport, får andre annonser enn de som ofte leser om bolig eller økonomi.

– Vi anser at samtykket er frivillig gitt. Nettopp spørsmålet om hva som skal til for at en slik modell skal anses frivillig, er noe flere europeiske tilsynsmyndigheter har vurdert og gitt veiledning om. Schibsted har bygget modellen med utgangspunkt i den veiledningen som foreligger, og vår vurdering er at brukerne får et reelt valg, sier Nordby.

Også Datatilsynet har vært kritiske til den nye praksisen. Direktør Line Coll sa i april at personvern på internett kan bli forbeholdt de rike.

– Datatilsynet stiller spørsmål ved om samtykket reelt sett er frivillig dersom alternativet er å betale. Man kan føle seg tvunget til å samtykke, særlig om man har dårlig råd, sa Coll i Datatilsynet.

Tilsynet skrev at de hadde bedt Schibsted vente med å innføre betalingsordningen til EU har blitt ferdig med arbeidet sitt om hvordan slike «Pay-or-Consent»-modeller skal fungere.

Men det mener Schibsted ikke stemmer.

– Vi har korrigert denne uttalelsen, som ofte gjengis, direkte overfor Datatilsynet, da vi mener den ikke er korrekt. Vi har foreløpig ikke mottatt noe svar fra Datatilsynet på vårt brev om dette, sier Nordby.

Han sier arbeidet i EU har pågått i lang tid og det er uklart når det blir ferdigstilt. Han tror det er lite sannsynlig at betalingsmodellen vil bli ansett som ulovlig når den nye veiledningen kommer.