– Vil nyte med begge hender

For fem år siden begynte ting å gå i stå for Stig, som akkurat hadde passert 60 år. De avanserte sertifiseringskursene ble plutselig for vanskelige.

– Jeg klarte ikke å bestå testene. Det var uvanlig, for jeg hadde vanligvis ingen problemer med å forstå stoffet, innholdet eller betydningen.

Problemene på jobb sendte ham rett i en grå lenestol hjemme i Ås kommune i Akershus.

– Jeg var helt apatisk og skalv.

Orket ikke å slå på TV-en engang.

Det var helt tomt.

Ingen skjønte hva som skjedde med Stig, og han ble sendt til en psykiater.

– Der begynte de å prøve å finne ut hva som foregikk i hodet mitt – eller hva som ikke virket.

På hukommelsesklinikken på Ullevål fikk han svaret han fryktet aller mest.

Moren døde av demens, og to eldre søstre har Alzheimers sykdom. Da Stig selv fikk denne beskjeden, visste han hva som ventet ham.

– Jeg vet at jeg på et tidspunkt vil bli koblet bort fra virkeligheten. Derfor vil jeg nyte livet med begge hender nå.

Professor og nevrolog ved Ahus, Tormod Fladby, forteller at stadig mer avanserte oppgaver på arbeidsplassen gjør at demenssykdommer oppdages langt tidligere enn før.

De som får diagnosen, er derfor yngre enn tidligere.

NRK har tidligere fortalt at det å være fysisk aktiv og sosial bremser utviklingen av Alzheimer, som er den demenssykdommen flest får.

Stig er glad han ble oppdaget tidlig.

Og at det fantes en demenskoordinator med et spesielt engasjement i hans kommune.

– Så jeg kan egentlig planlegge livet mitt og nyte det, fremfor å bli avslørt av kollegaer som en surrekopp.

Kona til Stig står støtt sammen med ham.

Ildsjelen og pådriveren i kommunen brenner for alle som Stig og kona.

Hun bruker tid og krefter på å gi dem et fellesskap der de kan dele tid og tanker.

Stig vet hvor viktig det er.

Felleskaper er viktig også for de andre i skinndresser – som kontrollerer flere hundre kubikk bortover tørre veier.

– Vi møttes første gang i 2016 og ble mottatt med klem av folk vi ikke kjente. Det var stort sett mannfolk, men også mange damer.

Mangler tilbud

Kun én av tre kommuner i Norge har et lavterskeltilbud til yngre mennesker som har fått Alzheimers sykdom eller andre demenssykdommer. Det viser tall fra Helsedirektoratet.

De fleste kommuner har et lovpålagt tilbud til de aller sykeste, men et godt tilbud til dem som er yngre og friskere, er avhengig av pådrivere i kommunene, ifølge Legeforeningen.

NRK har tidligere fortalt at norsk og internasjonal forskning viser at dersom det settes i gang bestemte livsstilsendringer, kan det halvere antallet som får demens i fremtiden.

Fysisk aktivitet kan også bremse utviklingen av sykdommen.

Lavterskeltilbudene kan være både fysisk aktivitet som turer og sosialt samvær med andre i en lignende situasjon.

– De blir kjent med hverandre. De er ikke alene, og de får råd av hverandre.

Det forteller Mona Bekkhus-Wetterberg, som er spesialsykepleier, demenskoordinator og har startet aktivitetsgruppen i Ås i Akershus.

Hun har selv søkt penger fra stiftelsen Dam og gjør langt mer enn det som er forventet av henne, sier flere.

– Er det mye skam knyttet til det å ha sykdommen?

– For noen er det det. Men andre er åpne om diagnosen, som for eksempel Stig her. Han forteller at det var natt og dag før han valgte å gå ut og si at han er rammet av en demenssykdom.

Alle i gruppa vet hva som venter dem der fremme.

– Denne gruppa er en fantastisk gjeng å være sammen med. Vi har det veldig mye moro. Det er mye galgenhumor rundt det å være syk – noe kanskje ingen skulle tro. Og vi deler litt sorger hvis noen har en tung dag, og så støtter vi hverandre.

Han sier at det i starten ikke var lett å komme innpå og klemme.

– Det var liksom å stritte imot. Nå er det klem. God, varm klem hos alle sammen når vi møtes.

Legeforeningen sier det er pådrivere som Mona som utgjør de gode forskjellene. Den er bekymret for store forskjeller rundt om i landet i tilbudene til denne yngre og fortsatt friske gruppa med demenssykdom.

– Vi vet at det er svært viktig, både med hensyn til å utsette en sykdomsutvikling og ikke minst sosialt, det å kunne treffe andre i en lignende situasjon.

Det sier fagsjef i Den norske legeforening, Ståle Onsgård Sagabråten.

– Et sånt tilbud er avgjørende og viktig for å ha et godt medisinsk tilbud til pasientgruppa.

Tatoveringen

Hjemme hos Stig er det en engasjert kone som også valgte å gå av med pensjon da han fikk sykdommen.

De bruker tiden på barn, barnebarn, fire katter, en motorsykkel og lange ferier.

– For jeg vet jo at det ikke er noe «quick fix», det er ingen kur, ingen medisin. Så jeg har egentlig ikke akseptert sykdomsdiagnosen. Den har jeg ikke akseptert. Jeg har registrert at jeg har fått den.

Sykdommen ble oppdaget tidlig hos Stig; derfor kan han fortsatt kjøre motorsykkel og leve et tilnærmet normalt liv – sammen med sin viktigste støtte i livet:

Kona Ann Irene.

Stigs varme og engasjement smitter.

Hele familien er brent fast på brystet til Stig.

For at han skal huske –

når hjernen glemmer.

– Det er jo mine kjære.