Grafittselskapet Vianode dropper norsk satsing til rundt ti milliarder til fordel for Nord-Amerika. – Veldig alvorlig, sier fylkespolitiker Ådne Naper (SV).
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Kortversjonen
- Vianode dropper planene om et milliardprosjekt i Norge og vil heller satse på Nord-Amerika.
- Flere politikere er bekymret for rammevilkårene for eksisterende og ny industri.
- Det at Vianode og Yara legger bort planer vil frigjøre mye kraft til andre aktører i Grenlandsregionen.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Nylig åpnet Vianode en fabrikk til to milliarder kroner i Porsgrunn.
Men selskapet vil droppe planene om å bruke om lag fem ganger mer på en storskalafabrikk på Frier Vest i Bamble.
– Det er riktig at Frier Vest ikke er en del av Vianodes planer lenger, sier Hans Iver Odenrud, talsperson og strategisk rådgiver innen forretningsutvikling og kommunikasjon i Vianode.
– Dere har tidligere snakket om investeringer på over ti milliarder?
– Det var en mulighet for en etablering i flere milliarders-klassen. Vi åpnet nylig anlegget vårt på Herøya i Porsgrunn, der det er investert rundt to milliarder kroner og skapt 100 nye arbeidsplasser. Nå blir en storskala-fabrikk Nord-Amerika neste steg for Vianode, sier Odenrud.
Han understreker samtidig at Vianodes planer om å levere materialer til tre millioner elbiler i året fra 2030 med storskala-fabrikker i Nord-Amerika og Europa ligger fast.
Til sammenligning skal fabrikken i Porsgrunn kunne levere til 30.000 biler i året.
Saken er tidligere omtalt av NRK.
Tomtestørrelse og rammevilkår
Vianode var først et Elkem-selskap, men siden kom oppkjøpsfondet Altor og Norsk Hydro inn. Nå eier Altor mesteparten av selskapet.
Det er flere grunner til at Vianode ikke går videre med satsingen i Bamble.
– Tomten på Frier Vest er ikke stor nok for den typen skala man ser for seg i neste fase slik prosjektet har utviklet seg, sammen med en generell vurdering av rammevilkår og forutsigbarhet som kreves for en investering i denne størrelsesordenen, sier Odenrud.
Mange industriaktører har i det siste luktet på Nord-Amerika. Blant annet har USA lagt frem en omfattende støttepakke for grønn industri, kalt IRA. Energiprisene i Nord-Amerika er også lavere enn mange andre steder i verden.
Tomten på Frier Vest er på 250.000 kvadratmeter.
– Rammevilkårene er ikke til stede
Ådne Naper (SV) er fylkespolitiker i Telemark.
Han fortviler over at Vianode dropper sin storsatsing på batterigrafitt. Nylig stanset også Yara et stort hydrogenprosjekt for å kutte utslippene ved ammoniakkfabrikken i Porsgrunn.
– Det tegner et veldig dårlig bilde av hvordan Norge er rigget for ny industri, sier Naper.
Naper påpeker at regjeringen har kommet med signaler om at batteriproduksjon skulle være en viktig ny industri for Norge.
– Men nå er vi der at ingen nye prosjekter realiseres og at prosjektene tas i Nord-Amerika i stedet, sier han.
– Rammevilkårene er ikke til stede for nye industri i Norge. Det er veldig alvorlig.
Ådne Naper
SV-politiker og leder for hovedutvalg for næring, energi og klima i Telemark fylkeskommune
Bekymret for industriens fremtid
Naper er bekymret for hva manglende klimatiltak kan få å si for industriens fremtid i Grenlandsregionen.
– Yara som konsern overlever, de kan jo putte pengene sine hvor som helst i verden. Men jeg er bekymret for anleggene i Grenland og norsk fastlandsindustri, sier Naper.
Også stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H) er bekymret for rammevilkårene. Hun tror ikke Norge kan konkurrere på statsstøtte, men mener at rimelig fornybar kraft er et sentralt konkurransefortrinn.
– Slike skrinlegginger av planer er helt i tråd med det NVE har varslet. Manglende utbygging av nett og kraft fører til dårligere kraftbalanse, og forverrer rammevilkårene for å investere i Norge. Resultatet er at industri- og klimaprosjekter blir utsatt og skrinlagt, sier Tybring-Gjedde.
– Det er sikkert flere ting som påvirker en slik beslutning, USA har for eksempel gunstige støtteordninger gjennom IRA. Vi mener at Norges største fortrinn er ikke å konkurrere på statsstøtte, men å sikre tilgang på rimelig kraft, sier hun.
Mathilde Tybring-Gjedde
stortingsrepresentant (H)
Etterlyser penger til punktutslipp
Også stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) er bekymret over at Vianode heller vil satse i Nord-Amerika.
– Det er utrolig dumt at de reduserer disse planene. Det gjør det vanskeligere å nå klimamålene, sier han.
SV ønsker også å få gjort noe med store punktutslipp, og liker ikke at Yaras prosjekt i Porsgrunn er lagt i skuffen.
– Det er ikke foreslått noe nye penger til punktutslippsprogrammet neste år, som kunne bidratt til å hjelpe selskaper som Yara med å kutte sine utslipp. Det at regjeringen ikke følger opp med nye bevilgninger blir en type jojo-politikk som ingen er tjent med, sier Haltbrekken.
Lars Haltbrekken
stortingsrepresentant (SV)
Frigjør mye kraft i Grenland
Det blir ledig kraft til andre aktører når Yara og Vianode dropper planene.
Statnett har trukket tilbake tildelt kapasitet på totalt 750 megawatt fra de to selskapene, som tilsvarer et maksimalt forbruk på 6,6 TWh kraft per år.
– Kraften blir i prinsippet frigjort til andre aktører, og det er fortsatt en kø av aktører i dette området som er større enn det volumet vi har frigjort, sier Statnett-direktør Gunnar Løvås til E24.
– Det er realismen i ulike prosjekter og lokale nettforhold som avgjør hvilken kapasitet vi tildeler fremover.
Gunnar Løvås
Konserndirektør i Statnett
– Ser dere en trend i at mange grønne prosjekter blir lagt bort?
– Vår kortsiktige markedsanalyse fra september viser at en del prosjekter forsinkes eller legges bort, og at det samlede energiforbruket ikke vokser like raskt som vi forventet tidligere, sier han.
De som særlig tar i bruk mer kraft er for tiden oljebransjen og datasentre.
– Vi ser en rask og stor utvikling innen elektrifisering av petroleum og nye datasentre, mens utviklingen går saktere innen satsinger på batterifabrikker og hydrogen og ammoniakk, sier Løvås.