Vi snakker for lite om hvordan sauen har det, ifølge forskere

2 weeks ago 5

Om sommeren skaffer sauen seg mat selv i skogen, langs kysten og på fjellet.

Den gnasker i seg gras, løv og urter og holder kulturlandskapet vårt ved like.

Det var 1,8 millioner sau og lam på beite i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Vi har virkelig gode forhold til å drive saueproduksjon i Norge. Det kunne vært dobbelt så mye sau med tanke på det utmarksbeitet vi har, sier Grete Jørgensen, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Om høsten blir lammene slaktet, og 900.000 sauer flytter innendørs.

Det er få som snakker
om hvordan sauen
har det i fjøset,
mener Jørgensen.

(Foto: Grete Jørgensen)

Det finnes nemlig regelverk for storfe, griser og kyllinger om hvor stor plass de skal ha og hvilke gulv de skal stå og ligge på. Men det finnes ingen slike regler for sauen.

– Det er ikke lett å svare på hvorfor det er slik, men jeg forventer at det kommer klare forskrifter også for sau i nær framtid, etter påtrykk fra EU, sier Jørgensen.

Kvinne med skulderlangt, mørkt hår, iført oransje arbeidsantrekk holder et lam.

Krangler om maten

I norske fjøs er sauenes behov for sosial kontakt tatt vare på. De bor sammen i grupper. Men de bør også kunne holde avstand, mener Jørgensen.

– Hvis sauene må stå for tett, ser vi at de reagerer negativt, sier hun.

Artikkelserie

Norske husdyr: Dette aksepterer vi for å få kjøtt, melk og egg på bordet

I Norge har vi lover og regler som skal sikre dyrevelferden. Men hvordan har husdyrene det innenfor regelverket? Prosjektet er støttet av Fritt Ord. Forskning.no har full redaksjonell frihet.

I binger der det er trangt om plassen, blir det ofte krangling ved fôrhekken, der de samles for å spise.

De kan for eksempel hoppe opp på ryggene til hverandre for å skaffe seg den beste maten.

– Hvis sauen er drektig, kan det være skadelig, også for fostrene de bærer på, sier Jørgensen.

De som er nederst på den sosiale rangstigen, kan gi opp å få tilgang til matfatet og bli for tynne.

– Det er viktig at det er plass til å gruppere dem etter alder og behov og at de ikke står så tett at de må krangle om ressursene. De må kunne ligge og spise når de vil, sier Jørgensen.

Vanskelige fødsler

Gjennom mange år har det blitt avlet fram søyer som føder flere lam. 30 prosent av søyene får tre lam eller mer. Det er en stor påkjenning både før og etter fødsel, ifølge Veterinærinstituttet.

Jo flere lam, jo oftere trenger søyene hjelp under fødselen. Og risikoen er høyere for at mor og lam blir syke.

De vanligste sykdommene er jurbetennelse, livmorbetennelse og lungeinfeksjoner.

En sau lever i fire-fem år.

– De kan selvfølgelig bli eldre enn det, men de blir slitne av å gå drektige hvert år, sier Grete Jørgensen.

– Da lønner det seg for bonden å bytte ut den slitne med en ny og yngre søye, sier Jørgensen.

Kalde og vonde gulv

I dag er det både lov og vanlig å la sauen gå på spaltegulv av metall. Det er gulv med åpninger der gjødsel og urin faller ned.

- Når sauen er høydrektig med mange lam, er nok ikke disse harde spaltegulvene gode for sauen å ligge på, sier Jørgensen.

Også geiter lever
på spaltegulv.

(Foto: Stig Børre Elvegård/NTB)

– De har ofte verken nok plass eller variert underlag, sier Judit Vas, forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

For 200 år siden var det 350.000 geiter i Norge. I dag er det bare 60.000 igjen, ifølge Tine.

Geitene liker seg de fire månedene om sommeren når de er ute på beite.

– De spiser på kratt,
busker og gress og
hviler seg på steiner,
sier Vas.

Hun mener de bør
ha et miljø i fjøset
som ligner på livet
de lever ute.

(Foto: Yngve Rekdal/Nibio)

Vas har spurt 163 norske geitebønder om hva de mener om sine geiters helse og velferd. Nesten alle svarte at det er svært viktig at geitene får gå ute i beitesesongen, men at utetid ikke er viktig resten av året.

– Innemiljøet til geitene er tilpasset det som er praktisk for bøndene. Men jeg synes det er mye mer vi kan gjøre for dyrene, sier Vas.

– Geitene liker å gå ut, selv om luftegårdene er enkle, sier hun.

I en studie har Vas sett på hva mer plass betyr for geitene.

– En gjennomsnittsgeit har 1,3 kvadratmeter plass i bingen. Vi prøvde ut med 2 og 3 kvadratmeter per geit. Da ble de mye roligere. Det ble mindre dytting og aggresjon, forteller Vas.

Hun har stor forståelse for at bøndene må lage innemiljøer som er praktiske og lette å gjøre rene.

– Mange sliter. Det er ensomt, de jobber mye, og geitehold er lite lønnsomt, sier Vas.

Gi dyrene noe å holde på med

Flertallet av bøndene svarer at de gir dyrene noe å holde på med.

– Det vanligste er en børste som geitene bruker til kroppspleie. De liker godt plattformer og liggehyller. Noe å gnage på er fint for dem, som greiner med løv, sier Vas.

På 26 av gårdene fikk geitene ikke noe å holde på med, viser undersøkelsen. På en tredjedel fikk de én form for aktivitet, som børste eller noe å gnage på. På halvparten av gårdene fikk geitene to eller flere aktiviteter.

Plagsom diaré

Velferd handler også om helse.

– Diaré var et veldig hyppig problem. Bøndene mente dette var veldig plagsomt for geitene, sier Vas.

Derimot mente de ikke at aborter, byller, flenger og hudskader var plagsomt for dyrene, viser undersøkelsen.

– Stort sett mente bøndene at geitene deres er friske, sier Vas.

Blir skilt etter fødsel – mange blir avlivet

Geitene får ett til to kje hvert år.

Når kjeene blir født,
tas de fra mora og
settes i egen binge.

(Foto: Åsmund Lindal/NTB)

Men det er også noen bønder som lar kjeet være sammen med mora så lenge de vil, ifølge Judit Vas.

Det gjelder bare de som får leve.

Halvparten av kjeene er bukker. De blir avlivet rett etter fødselen. Det gjør også hunnkje som ikke skal bli melkegeiter. Rundt 25.000 nyfødte kje blir avlivet hvert år.

– Jeg tror alle synes det er leit at det ikke er lønnsomt nok for geiteprodusenter å fôre opp alle kjeene, sier Håvard Nørstebø til forskning.no. Han er sjef for forskning og fag i Tine.

Vil forbrukerne betale for sauevelferd?

Økonomien i sauenæringen er heller ikke den beste, ifølge Grete Jørgensen.

Forskning på sau viser at de trenger nok plass og godt liggeunderlag.

– Samtidig vet vi at det er selve arealet i et nytt sauefjøs som er kostnadsdrivende, sier Jørgensen.

Penger til nytt fjøs vil ikke komme fra kjøttsalget, mener Jørgensen.

– Jeg er usikker på om forbrukerne er villige til å betale mer for sauekjøttet enn det de gjør i dag. Vi spiser i grunnen altfor lite sau som det er.

Hun mener nytt regelverk og strengere krav til arealkrav bør følges av tilskudd og støtteordninger fra staten, slik at bøndene kan oppgradere fjøsene til bedre forhold for sauene.