7 hours ago
5
Det var på 1990-tallet at arkeologen Håkon Glørstad først fikk mistanke om noe spesielt: En av de mest omtalte steinalderboplassene i Rogaland lot til å brått ha blitt dekket med sand.
Kunne det knyttes til en plutselig oversvømmelse? Kanskje en ukjent tsunami?
Nå har yngre kolleger endelig fulgt opp hypotesen om en mulig tsunami i Rogaland på slutten av steinalderen.
– Vi finner i vår nye studie at Glørstad med stor sannsynlighet hadde rett i mistanken sin, sier arkeolog Svein Vatsvåg Nielsen til forskning.no.
Havnivåstigning har lenge vært et mysterium
Det har lenge vært kjent at Sørvestlandet i Norge opplevde en sterk havnivåstigning for om lag 5400 år siden.
Men hva var det som hendte?
Forskere har lenge tenkt på dette som en eller annen form for langsomt stigende hav. Kanskje et resultat av en ukjent geologisk prosess. Men uten at forskerne har forstått hva det har vært.
Få har tenkt på en tsunami.
I en artikkel for 20 år siden fortalte forskning.no at arkeologer da hadde gravd fram 17.000 gjenstander fra en boplass på Galta i Rennesøy kommune. Den måtte på merkelig vis ha havnet under mye vann. Den gangen gikk spekulasjonene om et stort skred i Boknafjorden eller en annen fjord. Et skred som skapte en flodbølge av vann.
– Det finnes både publisert forskning og upubliserte rapporter og manuser som inneholder en del spekulasjoner rundt dette med en stor oversvømmelse i Rogaland for om lag 5400 år siden, forteller Svein Vatsvåg Nielsen.
Svein Vatsvåg Nielsen har undersøkt tsunami-hypotesen. (Foto: Kulturhistorisk museum, UiO)
Steinalder-arkeologi og tsunamiforskning
Nå har altså Nielsen og hans tyske kollega Martin Hinz gått gjennom mye av dette. Det de fant er satt sammen med den aller nyeste kunnskapen fra arkeologiske utgravinger av steinalderboplasser i Rogaland.
Og med tsunamiforskning – gjort på Shetland.
– Vi holder det nå som sikkert at havnivåstigningen var kortvarig.
– Det virker også sannsynlig at det var en tsunami som rammet steinaldermenneskene i Rogaland og trolig også i Vest-Agder, en gang mellom år 3445 og 3396 før vår tidsregning begynner.
Nielsen og Hinz mistenker at det kan være snakk om Garth-tsunamien – oppkalt etter innsjøen Garth Loch på Shetland. Mer om den lenger ned.
En boplass på Tananger-halvøya
Jåsund 2 er navnet arkeologene har gitt en av de aller mest kjente steinalderboplassene i Rogaland. Den ligger på Tananger-halvøya i Sola-kommune, litt utenfor Stavanger.
Jåsund 2 må ha blitt oversvømt av en kanskje 10 meter høy bølge. Det er Nielsen og kolleger nå ganske sikre på.
– Denne steinalderboplassen ble oppdaget dypt under en yngre boplass, som ble undersøkt samtidig. Sporene som ble gravd frem, tyder på at den eldre boplassen brått er blitt innkapslet av et lag med sand og grus.
– Disse lagene er såpass tykke at hele boplassen må ha forsvunnet fra landskapet.
– Det later heller ikke til at menneskene vendte tilbake.
Da arkeologer gravde ut boplassen Jåsund 2 i Sola-kommune, fant de først en boplass fra bronsealderen. Men begravd under et nokså tykt lag med sand og grus, viste det seg å være en annen og eldre boplass fra steinalderen. Lagrekkefølgen ser du på det nederste bildet. (Foto: Svein Vatsvåg Nielsen)
Kvister fra steinalderen beviser tsunamien
Ikke langt fra Jåsund 2 har arkeologer gjort nok et viktig funn.
Her har forskerne gravd ut en strandvoll. I den fant de noen kvister som helt plutselig har havnet der.
Radiokarbondatering av kvistene viser at de havnet der på nøyaktig samme tidspunkt som geologer vet at den omtalte Garth-tsunamien rammet Shetland.
Steinaldermenneskene bodde nær stranden
Steinaldermenneskene i Norge bodde nesten alltid ved havet eller nær annet vann.
På grunn av landhevingen etter istiden finner arkeologene ofte disse boplassene flere høydemeter opp i terrenget.
Menneskene på Tananger-halvøya for 5.400 år siden hadde ennå ikke rukket å bli jordbrukere. Sporene etter dem forteller at de levde av jakt, fangst og fiske. Arkeologene finner heller ikke spor etter de store langhusene som er begynt å dukke opp på Østlandet – sammen med jordbruket – omtrent på denne tiden.
– Tsunamien kan ha truffet bare noen få hundre år før jordbruket kom til Rogaland, sier Nielsen.
Storegga-tsunamien var enorm
Den mest kjente tsunamien som har truffet Norge mens det har bodd mennesker her, er Storegga-tsunamien 8.200 år tilbake.
Storegga-tsunamien var enorm. Den skyllet inn over Norge, Skottland, Shetland og Færøyene.
Akkurat den tsunamien kjenner vi nå årsaken til: Et ras på størrelse med Island gikk fra kanten av kontinentalsokkelen utenfor kysten av Norge. Steinblokker som var opptil en kilometer store i diameter, raste fra 250 meters havdyp og helt ned til 3.000 meter under havet.
En kanskje mer enn 20 meter høy flodbølge skyllet inn over jegerne og sankere som bodde langs kysten av Vest-Norge.
Har tre tsunamier rammet Norge?
Geologen Stein Bondevik har vært sentral i arbeidet med å dokumentere det som kan være tre ulike tsunamier, i den tiden det har bodd mennesker her i landet.
De kan ha truffet Norge for henholdsvis 8.200, 5.400 og 1.500 år siden.
Den eldste – Storeggatsunamien – er mest kjent. Den har Bondevik og kolleger funnet spor etter på Shetland, mer enn 20 høydemeter opp fra havnivået i steinalderen.
Garth-tsunamien som kan ha rammet Sørvestlandet for 5.400 år siden, har Bondevik og kolleger også funnet spor etter på Shetland. Sedimentene som ble skyllet opp etter denne tsunamien, ligner restene etter Storegga-tsunamien. Her er oppskyllingen på land over 10 meter.
Massegraver etter mennesker på Shetland og Orknøyene som stemmer overens med tidspunktet for Garth-tsunamien, er også blitt knyttet til katastrofen. Men om årsaken til denne tsunamien var et undervannsskred, et jordskjelv på havbunnen eller kanskje en meteoritt det aner vi ikke.
Til sist har Bondevik og kolleger funnet spor etter en tredje og mindre tsunami for rundt 1.500 år siden. Den kan ha skyllet vannet 5-6 høydemeter opp.
Førte Garth-tsunamien til jordbruket?
Nå spekulerer Svein Vatsvåg Nielsen på om Garth-tsunamien faktisk kan ha vært med på å bane veien for innføringen av jordbruket På Sørvestlandet og Vestlandet i Norge.
Menneskene som bodde her før tsunamien traff dem, var sterkt tilpasset et marint miljø. De fisket mye, jaktet en del og sanket nøtter og annet spiselig. I fjæra fant de skjell og annet spiselig. På Jåsund 2 har forskerne blant annet funnet tenner fra villsvin.
Sannsynligvis var ikke Garth-tsunamien en total katastrofe for menneskene som bodde her i yngre steinalder. Men den ble garantert husket i mange generasjoner etterpå.
– Vi har fortsatt mange ubesvarte spørsmål knyttet til Garth-tsunamien, sier Nielsen til forskning.no.
– Morsomt at hypotesen bekreftes
Håkon Glørstad, som på 1990-tallet var den første til å legge fram hypotesen om en mulig tsunami som traff Sørvestlandet for 5.400 år siden, synes det er veldig morsomt at Nielsen og Heinz nå i en ny artikkel endelig kan bekrefte hypotesen.
– Den gangen var mye av det vi fant under arkeologiske utgravinger i Rogaland uforklart, sier Glørstad til forskning.no.
– Men jeg så at noe dramatisk måtte ha skjedd som kunne knyttes til vann i Rogaland, noe som ikke fantes i verdenshavene ellers. Det måtte ha vært et nokså lokalt fenomen.
Glørstad hadde studert lagrekkefølgen nedover i utgravingen av boplasser, slik du kan se på bildet fra Jåsund 2-utgravingen lenger opp i artikkelen.
Det var slik mistanken om en plutselig oversvømmelse ble vekt hos ham.
Referanser:
Svein V. Nielsen og Martin Hinz: «Twigs date the second Holocene transgression in southwestern Norway» Radiocarbon, 2025
A. Bondevik m.fl: «Evidence for three North Sea tsunami at the Shetland Islands between 8000 and 1500 years ago», Quaternary Science Reviews, 2005
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.
English (US)