Vi må tenke helt nytt i behandlingen av psykiske plager, mener psykologer

– Sykemelding kan være nødvendig i en periode, men vi vet at langvarig sykefravær øker sannsynligheten for at du faller helt utenfor arbeidslivet, sier psykologspesialist Ragne Gjengedal. (Foto: Nicolas Tourrenc)

De siste fem årene har sykefravær grunnet psykisk uhelse økt med 44 prosent. Men å være borte fra jobben er ofte ikke en god behandling, viser ny forskning.

Av alle årsaker til sykefravær, er det psykiske symptomer og plager som har økt mest siste kvartal. Denne kategorien brukes blant annet om utbrenthet. 

Sykefraværet øker mest blant de yngste. Særlig de i tjueårene. Hele 30 prosent av sykefraværet i denne gruppen skyldes psykisk sykdom. 

Dette bekymrer myndighetene. Også de som jobber med psykisk helsevern, synes utviklingen er oppsiktsvekkende og alvorlig.

Flere strever på jobb

– Vi psykologer har ikke et enkelt svar på hvorfor det har skjedd, sier Håkon Kongsrud Skard. Han er president i Norsk Psykologforening. 

– Jeg tror nok det er grunn til å si at kravene i arbeidslivet har blitt høyere. Det gjelder nok både krav til kompetanse og produktivitet. Det gjør nok at det er flere som strever med å holde seg der. 

Han tror også at en av årsakene kan være at grensene mellom jobb og arbeidsliv flyter mer inn i hverandre og at forventningene til mange jobber i dag er mer uklare enn før.

– Det å opprettholde og bruke den normalt fungerende delen av deg, er utrolig viktig i bedringsprosessen. Det vi trenger, er derfor behandling og arbeidsdeltakelse parallelt, sier Håkon Kongsrud Skard. (Foto: Norsk Psykologforening)

– Vi kjenner alle til at innboksen plinger også utenfor arbeidstid. Men hvorvidt dette er en faktor som bidrar til økt sykefravær, er uklart. 

Vi stiller nok kanskje også generelt høyere krav til oss selv. Vi skal yte på alle arenaer, mener Skard.

Kun hvile er ikke god behandling 

Psykologspesialist Ragne Gjengedal er enig med Skard i at mye tyder på at arbeidslivet har endret seg og at dette kan være med på å forklare den økte forekomsten av sykemeldinger for slike lidelser. 

Å føle seg utbrent eller sliten kan være en forløper til depresjon og angst. Derfor bør dette tas på alvor, men hun.

– Men forskning viser at å være helt borte fra en situasjon som er krevende, for eksempel arbeidslivet, ikke er god behandling. 

Verre av å isolere seg

Hun forsker selv på sykefravær blant pasienter med angst og depresjon. Forskningen hennes og andres viser at behandling for å mestre de psykiske plagene må tilbys samtidig som du får hjelp til å komme tilbake på jobb. 

– Sykemelding kan være nødvendig en periode, men vi vet at langvarig sykefravær øker sannsynligheten for at du faller helt utenfor arbeidslivet. 

Det å være inaktiv og isolere seg, som ofte skjer når du har depresjon og angst, gjør tilstanden verre, sier Gjengedal. 

– Vi har nå forskning fra Nederland og begynner å få forskning her i Norge på det å gi psykologisk behandling og hjelp til å komme i arbeid samtidig. 

Denne forskningen viser at dette har effekt, forteller hun. 

– Vår forskning indikerer at dersom vi inkluderer et fokus på arbeid i dagens tjenester, så vil pasienter både få hjelp med sine psykiske plager og til å komme tilbake til et meningsfullt arbeid.

Tettere samarbeid 

Gjengedal forsker på hvordan helsetjenesten kan samarbeide om å få til dette og har skrevet doktorgrad om temaet. 

Dette samarbeidet er ikke godt nok i Norge, mener hun. Men hun synes det skjer positive ting, blant annet gjennom ordningen Helse og arbeid, som skal bedre både helse og jobbmestring. 

– Brekker du armen, er det ingen som forventer at du skal gå på jobb igjen uten å få hjelp til å håndtere det. Men samtidig må du tilbake før du er ferdig med all behandling. I psykisk helsevern har det ikke vært slik. Der har vi gitt behandling og forventet at pasienten skal tilbake på jobb når behandlingen er avsluttet, men det å komme tilbake på jobb etter sykefravær grunnet psykiske plager kan være utfordrende.

Må se på arbeidssituasjonen

Å endre dette krever at behandlingssystemet, arbeidsplassen og fastlegen samarbeider og lager en plan for retur til jobb, påpeker Gjengedal. 

Da må de analysere pasientens arbeidssituasjon.

– Noen har en krevende arbeidssituasjon med mye stress. Da må vi hjelpe dem med å håndtere dette. Noen opplever mobbing og trakassering på jobben. Da er det viktig å få hjelp til å komme tilbake til en annen arbeidssituasjon, enten hos samme arbeidsgiver eller en annen arbeidsgiver.

Feil behandling for lenge

Håkon Kongsrud Skard mener at det ikke er sånn at alle som har psykiske lidelser, skal tilbake på jobb før de er ferdig behandlet. 

– Det er selvfølgelig noen som skal ha sykemelding. Og det er selvfølgelig tilfeller der folk ikke kan jobbe på grunn av slike lidelser, midlertidig eller overhodet, sier Skard.

– Men vi har altfor lenge hatt en tanke om at er du syk og strever, er det beste du kan gjøre å hvile og slippe belastninger på jobb. 

Men for psykiske lidelser er aktivitet, mestring og delaktighet i sosiale arenaer viktig, påpeker han. 

– Det å opprettholde og bruke den normalt fungerende delen av deg, er utrolig viktig i bedringsprosessen. Det vi trenger, er derfor behandling og arbeidsdeltakelse parallelt. 

Stort forbedringspotensial

Skard mener at vi trenger tilgjengelige, tverrfaglige psykiske helsetjenester i kommunen som kan samarbeide med Nav og fastlegen. 

– Det har ikke blitt bygd opp. I tolv år, helt siden samhandlingsreformen i 2012, har det vært snakk om at antall årsverk i primærhelsetjenesten skal øke dobbelt så mye som i spesialisthelsetjenesten. 

– Det som har skjedd, er det stikk motsatte, sier Skard. 

– Det er ikke det at det ikke eksisterer psykiske helsetjenester rundt omkring, men variasjonen er for stor mellom kommunene. Kompetansesammensetningen er veldig varierende. Og det er store forbedringspotensialer og effektiviseringsgevinster, for både individet og samfunnet, ved at helse og Nav samarbeider bedre. 

– Nå har flere prosjekter sett på slike tiltak og vist at de har effekt. Vi vet egentlig nok til at dette bør rulles ut i mye større skala enn det har blitt gjort. 

Det ville fått ned sykefraværet og gitt flere mennesker effektiv hjelp raskere, mener han.

Opptatt av samfunn og oppvekst?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på