– Vi klarer oss bare så vidt

3 weeks ago 6

WISCONSIN (E24): Økonomisk håpløshet drev velgerne til Donald Trump i 2016. For mange amerikanere er situasjonen nå blitt enda verre.

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

Kortversjonen

Mange amerikanere opplever økonomiske utfordringer, med stigende levekostnader og usikkerhet rundt jobbsituasjonen.
Nedleggelser i industrien påvirker stater i rustbeltet som Wisconsin, hvor flere selskaper legges ned.
Wisconsin er regnet som en av syv vippestater som avgjør valget. Demokratene og Republikanerne kniver om stemmene fra den hvite arbeiderklassen.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

Jesse Lehman (43) står på øverste trinnet av en stige. Blikket er fokusert, bak øret hviler en blyant, og i hånden holder han en skrumaskin.

43-åringen er i ferd med å fikse på hjemmet sitt i en trailerpark på landsbygda i det amerikanske rustbeltetrustbeltetEt område i USA som tidligere var kjent for sin store industriproduksjon, men som har opplevd økonomisk nedgang og tap av arbeidsplasser..

Rundt ham skyver tvillingene Shane og Jody (4) rundt på lekebilene sine. Datteren Lilly (10) hjelper faren, med et stort smil og grå malingsflekker oppover hendene og armene.

Lehman og samboer Allanah Boyd (34) har til sammen seks barn. Tre fra tidligere ekteskap, og tre som bor sammen med dem på fulltid. Den økonomiske situasjonen har lenge vært krevende, og nå strever de med å holde hodet over vannet.

– Levekostnadene er skandaløse. Vi klarer oss bare så vidt, sier Lehman.

– Vi må virkelig skrape sammen det som trengs. Nå handler det om å prøve å spare noen kroner der det er mulig, sier familiefaren.

Den amerikanske drømmen har falmet for Jesse Lehman og hans familie. Det kan påvirke valget.

Han trekker opp T-skjorten og viser en stor tatovering av et krafttårn på siden av ryggen. Tidligere pleide Lehman nemlig å jobbe som kraftlinjearbeider, men som 30-åring begynte han å få epilepsilignende anfall. Da mistet han klatresertifikatene sine, og nå er han helt ufør og avhengig av en spinkel trygd.

Samboeren pendler en halvtime til nærmeste by, hvor hun jobber på restaurant, og «man tjener ikke akkurat et tonn med penger som servitør», som Lehman sier.

– Vi har prøvd å komme oss ut av denne campingvognen i fem år nå, men hver gang det ser ut til at vi kan spare litt penger, har vi fått et tilbakeslag, forteller han.

– Vi vil ikke bli her resten av livet. Dette skulle bare være en midlertidig løsning.

Nedleggelser og tapte jobber

Campinghuset til Jesse Lehman og Allanah Boyd ligger i St. Nazianz, en liten landsby med litt over 700 innbyggere i delstaten Wisconsin.

Her er det ikke stort som skjer. Det er 20 minutter til nærmeste butikk, og nå forsvinner en av landsbyens ytterst få hjørnesteinsbedrifter.

Jesse Lehman jobber på huset mens samboer Allanah Boyd og tvillingguttene Shane og Jody (4) følger med.

I september ga det multinasjonalemultinasjonale Et stort firma som opererer i flere land rundt om i verden. industriselskapet CNH Industrial beskjed om at de legger ned sitt produksjonsanlegg i St. Nazianz. Over 50 arbeidsplasser vil gå tapt når produksjonen opphører 14. november, opplyser selskapet i et varslingsbrev til myndighetene.

To dager senere stenger Mayville Engineering Company dørene på sin metallfabrikk ca. 15 mil vestover, i den vesle byen Wautoma.

Her vil 43 personer miste jobben – flere av dem for andre gang, ifølge mekaniker Kurt Neis.

– Økonomien går tregt, sier Neis, som har jobbet for selskapet i 35 år.

Nå er han i Wautoma for å hente ned utstyr til en av selskapets andre fabrikker, lenger sør. Her har de nylig sagt opp rundt 75 arbeidere, opplyser han.

Kurt Neis (t.h.) spiser hjortepølser i lunsjpausen sammen med to kollegaer.

Situasjonen på landsbygda i Wisconsin speiler en større trend: På tross av et godt arbeidsmarked i USA, henger industriarbeidsplassene etter.

Den amerikanske produksjonsindustrien har vært i fritt fall i mange tiår, noe som særlig påvirket de såkalte rustbeltestatene i Midtvesten. Så flatet nedgangen ut, men for to år siden tiltok fallet av industriarbeidsplasser igjen i styrke, skriver Reuters.

I februar jobbet rekordlave 8,2 prosent i den amerikanske industrien.

I et kontorbygg i Wautoma følger byrådssekretær Tommy Bohler nøye med på det lokale jobbregnskapet, som myndighetene gjør sitt beste for å holde i balanse. Ved hjelp av skatteprogrammer har de blant annet lokket til seg McDonald’s og YMCA.

Nå håper de metallfabrikken vil bli erstattet av et annet selskap.

– Selv om det er mye industri som sliter i rurale Midtvesten, akkurat som i resten av rustbeltet, gjør vi alt vi kan for å gjøre området bedriftsvennlig og industrivennlig, sier Bohler.

Byrådssekretær Tommy Bohler håper på en lysere økonomisk fremtid for innbyggerne i Wautoma.

I en by med litt over 2200 innbyggere, er 43 jobber mye, forteller han.

Spesielt når fattigdomsraten er over 20 prosent.

– Folk sliter fortsatt her. Det har vært noen tøffe år helt siden pandemien, sier Bohler.

Utenfor kontoret hans er hovedgaten preget av nedlagte butikker og tomme lokaler, og snart er det kroken på døren for nok en liten, lokal bedrift.

Etter 31 års virksomhet, er Phil Minkowski i ferd med å stenge ned butikken hvor han selger muffins og hobbymateriell.

– Kundene har ikke råd til å kjøpe produktene våre lenger. Håndverksutstyr er blitt en luksus, sier Minkowski.

Kjemper om arbeiderklassen

I valgkampen kan falmede økonomiske drømmer hjelpe tidligere president Donald Trump. I 2016 ble han ført inn i Det hvite hus av en strøm med misnøye i den amerikanske arbeiderklassen. Den gang, som nå, insisterte landets elite på at økonomien gikk bra.

Folket, derimot, hadde motsatt opplevelse – akkurat som i dag, poengterer den konservative kommentatoren Bret Stephens i New York Times.

«Om noe, kan Trumps tese være enda mer sann i dag enn den var første gang han stilte», skriver Stephens i et innlegg med tittelen «Argumentet for Trump ... av en som ønsker at han skal tape».

Publikummere håper å se visepresidentkandidat J. D. Vance, som er på et privat arrangement under en fotballkamp i Wisconsin. I stedet får de plakater over gjerdet.

Nå kniver begge partiene intenst om den hvite arbeiderklassen, særlig i rustbelteområder som Wisconsin, en av syv delstater som vil avgjøre valget. Den kritiske vippeposisjonen er godt synlig når delstatens fotballhelter i Green Bay PackersGreen Bay PackersEt lag fra Green Bay i Wisconsin som konkurrerer i NFL, det høyeste nivået i amerikansk fotball. spiller kamp.

En søndag i oktober henger lukten av pølser og tennvæske over parkeringsplassen utenfor byens stadion. Folk henger sammen i grupper og griller ved bilene sine. Andre strener rundt i grønt og gult, med glitrende kjettinger rundt halsen.

Noen har ostebiter på hodet, et kjennetegn på fotballagets lojale fans.

Men innimellom supporterutstyret finner du politiske effekter, og et nærliggende hus er nærmest tapetsert med Trump-plakater.

1 av 5Foto: Pete Kiehart / E24

Hit har visepresidentkandidat J.D. Vance tatt turen for et velgermøte, under strengt sikkerhetsoppbud. Helgen før fløy Kamala Harris et banner over arenaen.

Michael Fuller har tatt med seg et flagg med bilde av Donald Trump bevæpnet med et kraftig maskingevær.

Som tidligere fagforeningsmann pleide Fuller å stemme på Demokratene, forteller han. Da selskapet Manitowoc Company stengte ned de lokale operasjonene i 2018, mistet han jobben.

Les også

Kamalas eks til E24: – Umulig å definere henne

Nå er han pensjonist og ihuga Trump-tilhenger.

– Jeg liker ikke det som skjer med økonomien. Det er forferdelig, sier han.

– Det demokratiske partiet pleide å være arbeidernes parti, men det har forandret seg, sier Harry Boebel, som også han skal stemme på Trump.

Tyler Sweney gir en venn et jubelklask på garasjefest under fotballkampen. Han er mindre begeistret for politikerne.

Tyler Sweney er langt mer usikker på hvilken presidentkandidat han foretrekker.

– Jeg stoler ikke på noen av dem, sier Sweney.

Han vet hvor viktig akkurat hans stemme er, i et fylke som heller mot Republikanerne, men som kan tippe over på motsatt side.

Utenfor de store byene er støtten til Trump mer entydig.

I veikanten står fargerike skilt, gjerne side om side med falleferdige låver.

Eierne av en gård viser støtte til presidentkandidat Donald Trump. Han har medvind på landsbygda i Wisconsin.

Mange av dem er ikke lenger i bruk. Mellom 2017 og 2022 ble ti prosent av gårdsbrukene i Wisconsin lagt ned, ifølge de ferskeste dataene.

Landbruket er blitt mer og mer sentralisert, ressursene fordelt på stadig færre hender.

– Det pleide å være 14 gårder i dette nabolaget. Vi er de eneste som er igjen, sier Joe Kaul.

Han er vokst opp på gården han driver sammen med broren Tim, hvor de holder rundt 100 melkekyr.

De to brødrene gjør alt arbeidet selv, med mindre en kompis dropper innom for å hjelpe til. Utstyret er relativt gammeldags, de ser liten vits i å modernisere.

1 av 3Foto: Pete Kiehart / E24

Uten familie til å overta, vet de at de står overfor en uunngåelig fremtid.

– Når vi gir oss, vil det være siste gang kyrne beiter her, sier melkebonden.

– Det er bare realiteten. Politikerne liker å løpe rundt og si at de skal redde gårdene, men de gjør ingen ting, sier Kaul.

Liten tro på endring

Han og broren overtok gården etter foreldrene da landet var langt billigere. Derfor har de økonomisk klart seg greit. De siste årene har prisveksten imidlertid gjort situasjonen mer krevende.

– Marginen blir trangere. Vi blir presset ut. Melkeprisen har rett og slett ikke økt like raskt.

Over 70 prosent støtter Donald Trump i noen av de landlige fylkene i Wisconsin.

Den amerikanske inflasjonen falt til 2,1 prosent i september, men totalt har prisene steget ca. 20 prosent under Biden-administrasjonen.

Det tynger mange velgere. Spesielt i fattigere områder.

– Mange her lever fra lønning til lønning. Så det er vanskelig med alt som koster folk mer, sier byrådssekretær Tommy Bohler i Wautoma.

Eksperter mener Trumps politikk kan forverre inflasjonen, men mange av velgerne E24 snakker med, mener de hadde det bedre da han var president. Flere fremhever at han er en forretningsmann, ikke en tradisjonell politiker.

For andre følger håpløshet til apati.

Ashley Ambler vil ikke stemme i valget, fordi hun føler det ikke er noen vits.

Ashley Ambler har gitt opp håpet på politikerne.

Utenfor campingvognen til Jesse Lehman og familien hans henger et amerikansk flagg opp-ned. Historisk var dette et signal brukt av sjømenn for å signalisere at skipet deres hadde problemer.

Den siste tiden er det brukt av Trump-tilhengere som symbol på et USA i krise.

Både Lehman og samboeren Allanah Boyd vil stemme på Trump, uten at de nødvendigvis har så stor tillit til at noen politikere vil bedre livene deres.

– De sier mye av det de tror alle vil høre. Men alle vet at når valget er over, skjer det aldri noen ting, sier den uføretrygdede familiefaren.

Les også

På innsiden av Harris' valgmaskineri: – Overrasket

Han mener skillet mellom fattig og rik har vokst siden pandemien. At det nærmest er blitt som en avgrunn, uten noen i midten.

– Du ser ikke middelklassen lenger. Du ser ikke forstadssamfunnene slik de var på 70-, 90- og tidlig 2000-tall. Nå tjener du enten over 100.000 dollar i året, eller sliter med en inntekt på 50.000.

1 av 3Foto: Pete Kiehart / E24

Den lokale senatskandidaten Eric Hovde (R) stiller til valg på å gjenopprette den amerikanske drømmen: En tro på at alle kan oppnå suksess gjennom hardt arbeid.

Lehman har ingen tro på dette.

– Vi kommer aldri til å bli de samme. Jeg ser ikke at det er mulig å bringe tilbake det som gjorde dette landet stort, sier han.

– Da må vi starte helt på nytt, som vi gjorde før. Det er den eneste måten å gjøre det på, men det kommer aldri til å skje, legger 43 år gamle Lehman til.

Hans ti år gamle datter er langt mer optimistisk.

En dag vil hun bli lege og reise til Paris.