Verdens lengste terrorstudie: Utlendinger kommer for å lære av Utøya

– Dette er definitivt én at de sterkeste opplevelsene i mitt liv, forteller Zuzana Poláková.

Hun er én av flere ansatte fra Karlsuniversitet i Tsjekkia som nettopp har fått en omvisning og en presentasjon av norsk terrorforskning på Utøya i Hole kommune.

Det gjorde dypt inntrykk.

– Vi er heldige som har fått en invitasjon hit av våre norske kolleger, som tilbyr samarbeid og et prosjekt som handler om hvordan man tar vare på de overlevende og etterlatte, sier Poláková.

Norge leder an i terrorforskningen

Tsjekkerne er invitert av Nasjonalt senter for vold og traumatisk stress (NKVTS).

I over 10 år har NKVTS jobbet med overlevende og etterlatte etter terroren 22. juli 2011. Denne sammenhengende forskningen er verdens lengste studie av en terroraksjon.

NKVTS har parallelt med 22. juli-terroren også jobbet med:

• Leirskredet i Gjerdrum 2020
• Alexander Kielland-ulykken i 1980
• Pride-skytingen 2022 i Oslo
• Tsunamikatastrofen i Indiahavet i 2004

– Dette arbeidet generelt, og Utøya spesielt, har gjort at det har utviklet seg en spisskompetanse på oppfølging og konsekvenser av katastrofer og terroranslag, forteller Thorbjørn Laundal, kommunikasjonssjef ved senteret.

Denne forskningskompetansen blir dypt verdsatt og har vakt internasjonal oppmerksomhet.

– De siste årene har vi hatt forskere som har vært involvert i arbeidet etter terroranslag i Frankrike (tre anslag), Belgia (ett), Nederland (ett) og England (ett), sier Laundal og fortsetter:

– Og forskerne har vært i Serbia i to omganger med tanke på oppfølgingsarbeidet etter skytingene 3. og 5. mai 2023. Vi er også blitt bedt av UD om å bistå i oppfølgingsarbeid og vi har hatt delegasjoner her fra flere land, blant annet Australia og Canada.

Etterdønningene av terrorangrepene

Karlsuniversitetet i Praha, Tsjekkia, 21. desember i fjor: Panikkslagne studenter flykter for livet. En kunststudent skyter og dreper 14 personer.

Nesten ett år senere går en delegasjon fra det samme universitetet i land på Utøya i Norge.

De har kommet hit for å lære hvordan de skal takle etterdønningene av terrorangrepet.

Etter terrorangrepet 22. juli i Oslo og på Utøya, har norske forskere opparbeidet solid kunnskap om effekten terrorangrepet har hatt på de etterlatte.

Grethe Dyb er prosjektleder ved Nasjonalt senter for vold og traumatisk stress. Hun sier dette:

– Alt skjer jo i en veldig kaotisk setting, og det er veldig mange ting som må tas beslutninger om rett etterpå, i tiden etterpå – og i mange år etterpå.

Dette for å sørge for at de som har opplevd det greier å håndtere traumer, forklarer hun.

– Men også at institusjonen som sådan skal komme tilbake til der de var.

Viktig å minnes – viktig å dele kunnskap

22. juli 2011: Først sprengte den enslige terroristen en 950 kilo tung gjødselbombe i regjeringskvartalet i Oslo, før han dro til Utøya og skjøt ungdommer på politisk sommerleir.

Til sammen drepte Anders Behring Breivik 77 mennesker.

Tsjekkerne har fått en guidet tur rundt på øya hvor terroristen drepte 69 mennesker.

Etterpå ble alle samlet i biblioteket for utveksling av erfaringer, forskningsfunn og oppfølging etter terror og katastrofer.

De grusomme handlingene i Norge huskes over hele verden. Også i Tsjekkia.

– Jeg vil påstå at de fleste tsjekkere husker det, siden det var ett av de største terrorangrepene i Europa etter andre verdenskrig. Så, ja. Vi husker definitivt dette.

Hun legger til at hun har besøkt flere steder hvor grusomme terrorhandlinger og massakré har funnet sted:

– Dødsmarkene i Kambodsja og Stasi-fengselet i Tyskland, for eksempel. Mitt resiliens-nivå er nok høyere enn hos gjennomsnittsmenneske, men dette var veldig, veldig sterkt.

Prosjektleder Grethe Dyb legger til dette, avslutningsvis:

– Den kunnskapen vi har fått etter 22. juli, den er ikke mye verdt hvis vi ikke greier å dele den med dem som faktisk trenger den kunnskapen når det skjer et terrorangrep.