Venus lignet trolig aldri på jorden

1 week ago 9

Det har nok ikke vært hav på overflaten av Venus, mener forskere bak ny studie. (Foto: NASA/JPL)

Innsiden er for tørr, viser en analyse av atmosfæren.

Venus og jorden er omtrent like store. De er dannet av de samme materialene og er naboer i solsystemet.

Likevel er de veldig forskjellige. Venus en brennhet og ugjestmild verden, mens jorden en mild oase for liv.

Noen forskere tror at Venus kan ha lignet mer på jorden tidligere i sin historie. Det kan ha vært levelig temperatur og vann på overflaten.

Enkelte er også åpne for at liv kan eksistere i Venus sin atmosfære, kanskje som en rest fra en mer behagelig fortid.

Forskere ved University of Cambridge har sett på den kjemiske sammensetningen i Venus sin atmosfære. De mener at Venus sitt indre er for tørt til at det noen gang var vann på overflaten.

Tereza Constantinou er doktorgradsstudent ved Cambridges institutt for astronomi. Hun vedgår at det ville vært gøyere om resultatet var motsatt.

– Vi ville elsket å finne ut at Venus en gang lignet mer på vår egen planet. Det er litt trist å finne ut at det ikke var slik, sier hun i en pressemelding.

Magmahav som størknet fort eller sakte

Hvordan kan Venus sin atmosfære si noe om vann i fortiden?

Etter Venus ble dannet for 4,6 milliarder år siden, bestod overflaten av et magmahav med smeltet stein. Det gjaldt også på jorden.

Hvis magmahavet størknet raskt, kan vann ha lagt seg på overflaten. Vann ville også blitt fanget i magma, noe som betyr at innsiden av Venus vil være vann-rik, skriver The Guardian.

Hvis magmahavet på Venus størknet sakte, ville planeten ha blitt tømt for mye vann. Damp i atmosfæren ville unnsluppet over tid.

I den nye studien har forskeren sett på om innsiden av Venus er vannrik eller ikke.

Påfyll i atmosfæren

Forskerne har ikke boret i Venus, men studert atmosfæren.

Komposisjonen til atmosfæren sier noe om hva som slippes ut fra Venus sitt indre via vulkanisme.

– For å holde Venus sin atmosfære stabil, bør alle kjemikalier som fjernes fra atmosfæren også tilføres. Planetens indre og ytre er i konstant kjemisk kommunikasjon med hverandre, sier Constantinou.

Forskerne beregnet hvor raskt vann, karbondioksid og karbonylsulfid blir ødelagt i Venus sin atmosfære og dermed hvor mye som må etterfylles fra Venus sitt indre via vulkanisme.

Tørr inni

På jorden er mesteparten av gassene som slippes ut fra vulkaner vanndamp. Det skyldes at jordens indre er rikt på vann, ifølge pressemeldingen om den nye studien.

Forskerne fant ut at på Venus utgjør vanndamp bare seks prosent av gassene som kommer fra vulkanisme.

Dette tyder på at Venus er tørr på innsiden. Dette passer ikke med at planeten har hatt hav på overflaten, ifølge forskerne.

Det ser ut til at Venus alltid har vært en tørr, brennhet planet.

– Vi vet ikke med sikkerhet om Venus var egnet liv før vi sender sonder dit på slutten av dette tiåret, sier Constantinou.

– Men siden planeten sannsynligvis aldri har hatt hav, er det vanskelig å forestille seg at Venus noen gang har støttet jordlignende liv, som krever flytende vann, sier hun.

Mer forskning på vei

Det er planlagt flere forskningsoppdrag til Venus de neste årene.

EnVision er en romsonde som utvikles av ESA og som skal gå i bane rundt Venus. Den skal brukes til forskning på Venus sin kjerne og atmosfære.

I DAVINCI-oppdraget fra NASA skal en sonde slippes igjennom atmosfæren med fallskjerm. Sonden skal gjøre masse målinger underveis og ta bilder av Venus sin overflate. Kanskje overlever den landingen og får noen minutter på overflaten.

Et privat initiativ er også underveis. Astrofysiker Sara Seager leder Morning Star Missions. Målet er å finne ut om det kan være mikro-liv i Venus sine skyer.

Forskning på Venus kan også gi mer kunnskap om forhold på eksoplaneter, sier Tereza Constantinou.

– Hvis Venus aldri var beboelig, er Venus-lignende planeter andre steder mindre sannsynlige kandidater til å ha levelige forhold eller liv.

Referanse:

Tereza Constantinou, Oliver Shorttle & Paul B. Rimmer: «A dry Venusian interior constrained by atmospheric chemistry», Nature Astronomy, 2. desember 2024.