Slik vanner du plenen på en smart måte

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

En ny veileder gir hageeiere enkle og praktiske råd for å ta vare på plenen på en bærekraftig måte.

I en ny veileder utarbeidet på oppdrag for Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune, gir gressekspert og seniorforsker Trygve Aamlid vanningsråd som både sparer på vannet og gir akseptabel plenkvalitet. (Foto: Kathrine Torday Gulden)

Mangel på rent vann er en av vår tids største globale utfordringer. I Norge er situasjonen sjelden kritisk, men mange kommuner er likevel nødt til å innføre restriksjoner på vanning. 

Det kan være fordi vannmagasinene når et lavt nivå eller på grunn av begrensninger med ledningsnettet.

Det er mye vi kan gjøre for å sikre at grøntområdene våre er tørkesterke og bevarer sin estetikk og funksjon med redusert vannforbruk.

Sommeren 2018 var den tørreste på mer enn 50 år. I juni og juli tørket uvannede plener ut, men på naturlig jordsmonn ble de fleste plener grønne igjen etter rikelig med regn i midten av august. På denne plenen i Fredrikstad tok tørkesterk hvitkløver over i den tørreste perioden. (Foto: Camilla Baumann)

En ny veileder er utarbeidet på oppdrag for Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. 

I den gir gressekspert og seniorforsker Trygve S. Aamlid vanningsråd. De bidrar både til å spare på vannet og gir akseptabel plenkvalitet.

Hvordan tåler plenen tørke?

– Det er sjeldent at gress dør på grunn av tørke i Norge, sier Aamlid.

– Det første som skjer når gress blir utsatt for tørke her, er at den indre saftspenninga i bladcellene avtar. Slik får vi mindre bladstrekking og dermed mindre høydevekst.

For hageeieren betyr det at hen slipper å klippe plenen like ofte.

Hvis tørken fortsetter, er det verre.

– Da vil de eldste bladene visne ned. Samtidig vil nydanninga av nye blad og sideskudd fra vekstpunktet avta eller opphøre. Dette gir plenen et brunt, vissent og lite attraktivt utseende. Det betyr likevel ikke at røttene er døde. Vekstpunktet står klart til å danne nye blad og sideskudd så snart tørkeperioden er over.

Fra forsøk med uttørking av plen under regnskjerm på NIBIO Landvik, juni 2024. I dette tilfellet var uttørkingen av noen ruter så ekstrem at gresset brukte mange måneder på å komme tilbake. (Foto: Trygve S. Aamlid)

En skikkelig test på gressets evne til å komme tilbake etter tørke fikk vi sommeren 2018. Det var den tørreste på mer enn 50 år. 

I juni og juli tørket uvannede plener ut. På naturlig jordsmonn ble riktignok de fleste plener grønne igjen etter rikelig med regn i midten av august.

– Siden en etablert plen på naturlig jordsmonn som regel har stor evne til å komme tilbake etter tørkeperioder, bør den altså ikke ha like høy prioritet for vanning som blomsterbed og grønnsaker, sier forskeren.

Tips for plenpleie på tørr og grunn jord

Aamlid forteller at plen på tynn jord over fjell eller sprengstein er langt mer sårbar for langvarig tørke enn plen på naturlig jordsmonn.

– På slike områder kan tørken gi varige skader som tynnere plen og mer ugress. Vår klare anbefaling er derfor å øke jordtykkelsen fra 15 til 20 centimeter til 30–35 centimeter. Da blir plenen både mer tolerant for tørke og bedre drenert når det regner mye, sier han.

Hva slags jordtype det er, har også betydning for når og hvor mye det er best å vanne.

Plener og andre grøntareal er viktige for folks trivsel. (Foto: Kathrine Torday Gulden)

– Sandjord og grunnlendt jord mister vann raskere enn leirjord. På lett, tørkesvak jord bør du derfor vanne litt etter 4–5 dagers tørke. På mer vannholdig, tørkesterk jord kan du vente 7–8 dager, sier Aamlid.

For folk som ikke har mulighet til å vanne plenen, har forskeren et enkelt tips:

– Øk klippehøyden et par centimeter hvis det er meldt tørke og prøv å unngå mye tråkk og slitasje på plenen i denne perioden.

Frekvens, tidspunkt og mengde er nøkkelen 

For å spare vann anbefaler Aamlid det han kaller underskuddsvanning.

– Vann ofte, men med små mengder. Da holder du plenen grønn uten å sløse. En god tommelfingerregel er å ikke vanne med mer enn tolv millimeter hver gang. To ganger i uka er ofte nok.

Også klokkeslettet på vanningen har betydning for effektiviteten.

– Vann tidlig på morgenen, rundt soloppgang. Da fordamper mindre vann, og du reduserer risikoen for plantesykdommer.

For nyanlagt plen med frø eller ferdigplen er behovet for vanning ekstra stort.

– Hvis du har sådd eller rullet ut ny plen, må du vanne minst én gang om dagen de første 2–3 ukene, særlig når det er tørt, sier forskeren.

– Dette er en sårbar periode for plenen. Derfor er det viktig at folk som skal etablere ny plen, får vite om eventuelle vanningsforbud i god tid. Eventuelt at det gis unntak for nye plener.

Referanse:

Trygve Aamlid: Smart vanning av plen (PDF). NIBIO POP, 2025.