Romernes veier kunne nesten gått til månen, ifølge ny studie

6 hours ago 1

Hvor ville du reist på deres ekstremt velutviklede veinett?

En del av den kjente romerske veien Via Appia fra Roma, hvor du fortsatt kan se romersk brostein. (Foto: nininika/Shutterstock/NTB)

Alle veier fører til Rom, ifølge et uttrykk fra middelalderen. Første gang en variant av ordspråket ble brukt, var på 1100-tallet, ifølge Notre Dame-universitetet.

Ordtaket spiller på at romerne hadde et suverent veinettverk.

Du har kanskje gått på en romersk vei. De bygde minst 80.000 kilometer med veier med solid, delvis brolagt overflate, ifølge oppslagsverket Britannica. Det var først og fremst soldater og militære ingeniører som bygde veinettet.

Veiene ga altså en militær fordel. De gjorde det mulig å reise raskt og flytte tropper over større avstander hurtig - og de bandt sammen riket.

Men ifølge en nylig publisert oversikt over det romerske veinettet, var veinettet deres mye, mye større enn bare disse solide, brolagte veiene.

Et utdrag av det digre romerske veikartet.

300.000 kilometer romersk vei

Det er laget flere atlas over romerske veier, og en forskergruppe har nylig sluppet en ny variant.

Deres oversikt viser rundt 300.000 kilometer med romersk vei, fordelt over nesten fire millioner kvadratkilometer.

Her strakk veiene seg fra grensen til dagens Skottland, dypt inn i Egypt og langt inn i dagens Tyrkia. Det var ingen kjente veier nord i Tyskland eller nordover mot Skandinavia.

Veienes lengde tilsvarer omtrent syv og en halv gang rundt jorda eller et godt stykke av veien til månen. Det er rundt 380.000 kilometer til månen fra jorda.

I 2022 hadde Norge rundt 95.500 kilometer med offentlig vei, ifølge Statens vegvesen, om du vil ha en moderne sammenligning.

En bit av den originale romerske veien fra London til Chichester i Storbritannia.

Da riket var på sitt største

Det nye kartet viser romernes veinett da keiserriket var på sitt aller største.

Det viser en god del flere kilometer med vei enn tidligere atlas over romerske veier. I studien peker forskerne på at veien i deres kart følger de geografiske forholdene, for eksempel snirklete fjellpass. Derfor blir også veiene lengre.

Ifølge forskerne er flere veier fra dagens Spania, Portugal og Nord-Afrika med på dette kartet enn på tidligere kart.

Det nye kartet gir et inntrykk av hvordan veinettet kan ha sett ut rundt år 150. Da var Antonius Pius keiser, og Roma var inne i perioden som kalles Pax Romana. Dette var den såkalte romerske freden, da riket var relativt rolig på grunn av militær kontroll og romersk skatteinnkrevning, ifølge Britannica.

Mynt med Antonius Pius (til venstre), fra år 140.

Forteller hvor lang tid det tok å reise

Du kan selv gjøre anslag for hvor lang tid det tok å reise mellom romerske byer og utposter. Turen fra Lutetia – dagens Paris – til Metlosedum – dagens Melun – var på rundt 43 kilometer. Den ville tatt deg 21 timer med hest og kjerre, omtrent 11 timer til fots, ifølge modellen.

Ifølge forskerne er deres oversikt over romerske veier den mest omfattende til nå. Den bygger blant annet på et sentralt verk kalt Barrington Atlas of the Greek and Roman World, utgitt i 2000.

Hele litteraturlisten deres ligger her.

Det nye atlaset er basert på massevis av både arkeologiske og historiske kilder, for eksempel romerske milepæler. Dette er faktiske milepæler, steinmerker med latinsk innskrift som markerte avstanden til for eksempel neste by og hvem som hadde makten da veien ble bygget, ifølge Oxford-oppslagsverket. De kaltes milarium.

En typisk romersk milepæl, med inskripsjon om at denne ble satt opp under keiser Vespasian.

Forskerne har også brukt topografiske kart og flyfoto.

Du kan se hele kartet her.

En del god del av kartet er relativt lite sikkert, ifølge dokumentasjonssiden til prosjektet. Det er få kilometer som er klart dokumentert, og veiene er delt inn i forskjellige kategorier. Noen veier har dårligere dokumentasjon i kildene og er mer hypotetiske.

Det er for eksempel mange steder det har vært veier ifølge tidligere kart, eller som er omtalt i skriftlige kilder, men der håndfaste spor er borte. Dette gjelder rundt 90 prosent av veiene på kartet.

Forskerne bak kartet legger opp til at det kan redigeres av fagfolk og at rettelser og nye oppdagelser kan legges til etter hvert.