Det er 15 minusgrader ute og 17-åringen Guri Paulsen Nyvoll er akkurat ferdig på skolen.
Den brukte mopedbilen til 120.000 kroner, som hun kjøpte for konfirmasjonspengene sine, ser ut som en liten fryseboks.
Likevel er det uaktuelt for henne å velge bussen, som stopper like ved.
– Jeg hadde aldri villet ta buss hvis jeg hadde fått beskjed om det. Det gikk fint da jeg gikk på ungdomsskolen, men etter det har jeg ikke tatt buss.
Paulsen Nyvoll sier at busstilbudet der hun bor i Alta ikke er særlig godt. I tillegg bekrefter hun at det blant mange unge er flaut å ta bussen.
– Ja, jeg synes det. Det er litt tabu liksom, sier hun.
– Har du noen forklaring på hvorfor?
– Nei, egentlig ikke. Det er bare sånn. Alle har mopedbiler, og de som ikke har det kan sitte på med venner. Så da trenger man jo ikke å ta bussen, sier hun.
Må forsvare seg
Finnmark fylkeskommune har gjort store løft for å få flere til å ta bussen de siste årene.
I et fylke på størrelse med Danmark i areal, der avstandene er store, sitter det fortsatt langt inne for mange å velge kollektivt.
Såpass langt inne at de som velger det, risikerer å måtte forsvare seg.
– Det er mange som har lurt på om det går bra med meg, om jeg er blitt syk, eller om jeg har blitt helt «Miljøpartiet i De grønne». Eller om jeg har mistet sertifikatet, humrer Tommy Berg.
Firebarnspappaen bor i Alta der man fortsatt sliter med en seiglivet myte om at busstilbudet er dårlig – og dyrt.
Berg begynte å ta bussen til jobb for et år siden. Han mener å kunne tilbakevise den gamle myten.
– Nå tar både jeg og kona buss og bare i parkering sparer vi 2700 i måneden, i tillegg til drivstoff havner vi på 3200 kroner i sparte penger, sier han.
I tillegg er det andre fordeler.
– I det siste har det vært mye dårlig vær, og da har jeg sluppet å skrape ruter og heller bare kunne gå rett inn i en oppvarmet buss.
Flere tar bussen, men ikke over alt
I Norge økte andelen som reiste kollektivt med 14 prosent fra 2022 til 2023. Men det er store forskjeller på by og land.
– Ja, og det er også store forskjeller på små og store byer. Utenfor de store byene er det stort sett skoleruter som går. Beklageligvis, sier Olov Grøtting, som er daglig leder i Kollektivtrafikkforeningen.
Hun mener det er viktig at også mindre kommuner og byer utvikler gode kollektivtilbud. Både av hensyn til miljø, og av hensyn til folk som ikke har så god råd.
– Det er veldig dyrt å ha bil. Det koster kanskje 100.000 pluss eller minus for å drifte en bil i året. Og det er det ikke alle som har mulighet for, sier Grøtting.
Hun synes det er prisverdig at fylkeskommunen nord i landet setter opp flere ruter på ettermiddag og kveld. Og hun mener man må tåle at bussene går litt halvtomme rundt, inntil folk blir klar over tilbudet.
– Vi er nødt til å ha et godt kollektivtilbud for at folk skal bruke det. Det skjer jo ikke over natta ved at den knipser fingrene, sier hun.
Setter opp buss til treninga
Helge Thomassen i Connect bus i Alta, sier at tilbudet i Finnmarks største by er blitt mye bedre og at flere er begynt å lukte på buss som en alternativ transportmåte.
– Nå har vi også lagt inn flere ruter på ettermiddag og kveld som korresponderer med treninger, så det er egentlig ingen unnskyldning for å la være, sier han.
På nyåret vil et månedskort for barn og unge senkes til 150 kroner i Finnmark. For voksne vil det imidlertid komme en liten økning.
Dermed blir det dyrere for Tommy Berg å ta bussen, men han mener det likevel er verdt det.
– Og jo flere som tar bussen, dess billigere vil det nok bli, mener han.
Billigere billett betyr ikke noe
Selv har Berg fire sønner og han innrømmer at maset etter egne kjøretøy allerede har startet.
– Maset har vært der og maset er der. Men mine gutter må kjøpe dette av egne penger. Jeg har en kar på 17 år. Han kjøpte seg en firehjuling, men han valgte å selge den fordi han heller ville ha snøskuter. Og han kan ikke ha begge deler, sier Berg.
I en by der firehjulinger og mopedbiler går i skytteltrafikk gjennom kommunen har han måttet minne guttene om én ting:
– Jeg har sagt til dem at det er ikke en menneskerett å kjøre mopedbil til 270.000 kroner.
For 17-åringen Guri Paulsen Nyvoll vil ikke en billigere billettpris på bussen bety noe som helst.
– 150 kroner er sikkert bra for dem som bruker bussen. Men jeg tror ikke det kommer til å føre til at flere unge velger det. Det er bare sånn det er, sier hun.
Publisert 20.12.2024, kl. 11.42