Vedums ekteskapsløfte består

«Politikk er å ville», heter det på venstresiden. Trygve Slagsvold Vedum sier det slik: « Vi tror at politikk kan påvirke samfunnsutviklingen.»

Det er det som skiller Sp fra Høyre, skal vi tro Sp-lederen og finansministeren. Han har slettes ikke tenkt å ta partiet ut av regjering eller søke tilbake til den borgerlige favnen, slik det mumles om i visse Sp-kroker.

Tvert imot: Sp under Vedum fører en retorikk som minner mer om nylig bortgåtte Hans Rotmo alias Kristian Schravlevold, enn om gamle sengekamerater på høyresiden.

For om vi glemmer de diskutable referansene til kommunistene Lenin, Marx og Mao i Rotmo og Vømmøls store slager fra 1975, så er budskapet omtrent det samme: «Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl».

TALE: Trygve Slagsvold Vedum i offensivt driv på Sps landsstyremøte på Lørenskog mandag. Foto: Thomas Fure / NTB

Politikk må til, altså, og politikk virker, kan Sp-lederen fortelle.

Og det i motsetning til markedet, som uvegerlig fører til det motsatte av det Vedum så gjerne vil – at «det skal bo folk i husan», som heter i en annen sang.

De tre borgerlige – Høyre, Venstre og Frp (Vedum nevner ikke KrF, behendig nok) – er til sammen verre enn hver av bestanddelene.

De gjør hverandre enda dårligere, hevder Sp-lederen. Høyre sentraliserer, Frp plager bøndene og Venstre vil ha «frislipp av narkotika», Vedums kanskje verste mareritt.

Nylig var finansministeren i rusliberale New York, og der «luktet det hasj overalt». Det blir ikke rusreform av slike rystende opplevelser.

SOM VØMMØL: Politikk må til for å berge bygdene, for ingenting kommer av seg selv. Foto: Ole Christian Frenning / Aftenposten

I Senterpartiets landsstyre – altså det høyeste organet i partiet mellom landsmøtene – er det et omforent syn, virker det som, at Sp er selve bolverket mot «blind markedstro», «sentralisering», «økte forskjeller» og andre høyrepolitiske elendigheter.

For selv om partiet har blødd velgere som en ikke-rørlagt foss siden de fikk planketreff på tidsånden i årene før pandemi, krig og dyrtid, er Sp-erne i all hovedsak veltilfredse. Partiet har makt, og i Sp elsker de makt.

Så ser alle, også i de involverte partiene, at regjeringen ikke akkurat preges av ubetinget kjærlighet, verken part(i)ene imellom eller mellom dem og velgerne. Et snaut år før valget går det dit elgen trasker både for både Sp og Ap.

Men som det heter: Ingen blir i dårlig humør av å gå i skogen. For selv om de utallige gallupene byr på sørgmodige tall, tolkes velgernes bevegelser mer som trassige øyeblikksbilder enn et sug etter mer høyrepolitikk.

Som Vedum påstår: «Folk i Norge går ikke rundt og drømmer om en regjering av Høyre, Venstre og Frp.»

For nå går det så meget bedre i landet, skal vi tro finansministeren, som midt i alt alvoret som preger verden i disse dager, virker like lett i steget som den gang Senterpartiet kivet om å være landets største parti.

FORVIKLINGER: Statsminister Støre refser justisminister Mehl, men det «driter» finansminister Vedum i. Foto: Fredrik Solstad / VG

Ja, så overbevist om at både han og partiet er inne på den rette sti er Vedum, at han nærmest velger å overse alt som skjer utenfor Sp-rekkene. Kritikken mot protesjeen, justisminister Emilie Mehl, for eksempel, sitat, «driter» han i.

Det er litt av en melding til alle som mente at Mehl gikk ut av sitt stramme skinn da hun beskyldte Aps fylkesordfører for politisk prostitusjon i striden om skolenedleggelser i Innlandet.

Deriblant statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre. Som altså refset Mehl for altfor frisk metaforikk.

At finansministeren «driter» i statsministerens formaninger, er et nytt fenomen i norsk politikk, og bidrar nok ikke til å styrke sistnevntes allerede vaklende autoritet.

Men hva med finansministerens egen autoritet? For uansett hvilke fortellinger som veves i Sp-spinneriet, er det på hans vakt at kommunene – altså der folk bor – går kraftig i minus, og skole etter skole står i fare for å legges ned.

Les også: Støre med kritikk mot Mehl: – Det er ikke greit

Et Sp i opposisjon ville ha svingt seg til de store høyder nå som by/land-dimensjonen atter er i den politiske stormens øye, men partiet befinner seg i det som på hestespråket betegnes som «dødens posisjon».

I et fornuftsbasert regjeringsekteskap der skilsmisse foreløpig er helt uaktuelt.

For selv om Vedum nærmest lover at valget neste år skal vinnes og at de borgerlige skal forvises til stortingsbenkene i enda en periode, så står han overfor sitt politiske livs bratteste motbakke.

Makter han ikke å forsere den, og Erna Solberg og Sylvi Listhaug atter overtar departementene, kan det fort bli fart blant dem som helst ser at Sp gjør som de allerede gjør for eksempel i Trøndelag – nemlig å se til høyre, der det kan vanke nye muligheter til makt.

Men inntil videre forblir Sp ved sin lest.

Som jo er en livsholdning som passer dette partiet som solide bondenever i godt brukte arbeidshansker.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.