Varmes Arktis raskere opp enn resten av verden?

2 days ago 8

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Framsenteret - les mer.

Regionale forskjeller gjør opplevelsene av miljøendringer svært varierende. Her fra den snørike marsmåneden Tromsø opplevde i 2024. (Foto: Helge M. Markusson / Framsenteret)

En fersk rapport fra 97 forskere viser drastiske endringer.

Arktis fortsetter å varmes opp i en raskere hastighet enn det globale gjennomsnittet. Det viser en helt fersk rapport utarbeidet av 97 forskere.

I rapporten fremhever de observasjoner som viser drastiske endringer.

Tundra i endring

Det inkluderer transformasjon av arktisk tundra. Flere skogbranner bidrar til dette.

Dersom man inkluderer virkningen av økte skogbranner, har den arktiske tundraregionen gått fra å lagre karbon i jorda til å bli en karbondioksidkilde.

Det betyr at når tundraen varmes opp, vil det slippes ut mer CO₂. Det kan igjen forsterke drivhuseffekten og føre til klimaendringer.

Utslipp fra skogbranner ved jordens polområder har i gjennomsnitt påløpt til 207 millioner tonn karbon per år siden 2003.

Rapporten beskriver også nedgang i hittil store reinflokker. Særlig på det amerikanske kontinentet. Den beskriver også økende vinternedbør.

Forskernes observasjoner avdekker også regionale forskjeller. Det gjør at folk lokalt og regionalt opplever miljøendringer svært varierende for både mennesker, planter og dyr.

Tilpasning er stadig mer nødvendig. Urfolkskunnskap og tverrfaglige forskningsprogrammer er avgjørende for å forstå og reagere på raske arktiske endringer.

Det blir grønnere på Svalbard

Flere norske forskere har vært med på rapporten. En av dem er seniorforsker Hans Tømmervik i Norsk institutt for naturforskning (NINA) på Framsenteret.

Han forteller at NINA har vært med på dette arbeidet kontinuerlig siden 2016. Deres målinger fra bakken på Svalbard blir brukt som bakkekalibrering.

Tundra grønnhet er et mål for produktivitet. Det ble målt i hele det området rundt polene til å være den nest høyeste siden år 2000.

Fra norsk Arktis inngår Svalbard, Bjørnøya, Jan Mayen og kysten av Finnmark i dette området.

Det er spesielt de østlige og kaldeste områdene på Svalbard som viser størst økning i grønnhet siden oppstarten av tidsserien. Det er blant annet på Edgeøya.

– Dette er i samsvar med tilbaketrekking av isbreer og redusert havis i Barentshavet. Men også områdene ned til 60 grader nord viser økt grønnhet i samme tidsperiode. Det omfatter mesteparten av Norge, Sverige og Finland, forteller Tømmervik.

Han forteller at det likevel er enkelte områder i Sverige og Finnmark som viser redusert grønnhet på grunn av skader på skog. Dette er forårsaket av insekter, lauvmakk og sopp.

– Størst reduksjon av grønnhet forekommer i de østlige deler av Sibir. Her er det skogbranner og smelting av permafrost som fører til nedgangen i produktivitet. Smelting av permafrost betyr flere vann og tjern, sier Tømmervik.

Forskere fra Framsenteret

Seks forskere fra medlemsinstitusjoner i Framsenteret har bidratt til ARC2024: Hans Tømmervik fra Norsk institutt for naturforskning, Sebastian Gerland og Dmitry Divine fra Norsk Polarinstitutt. Robert Ricker og Stein Rune Karlsen fra NORCE og Herdis Motrøen Gjelten fra Meteorologisk institutt.

Det blir mindre havis

Forskere fra Norsk Polarinstitutt har bidratt i rapporten om havisen i Arktis siden 2012.

De forteller at årets minimumsutbredelse av arktisk havis var den sjette laveste i den 45 år lange tidsserien med kontinuerlige satellittobservasjoner.

De 18 laveste havisårsutbredelser (av 45) har alle skjedd de siste 18 år.

– Det er spennende å få muligheten til å jobbe sammen med internasjonale havisforskere. Det gjør det mulig å se våre langtidshavisobservasjoner i Framstredet, Barentshavet, Polhavet og ved Svalbard i en større sammenheng, sier Sebastian Gerland fra Norsk Polarinstitutt.

Om rapporten

Arctic Report Card (ARC) har blitt publisert årlig siden 2006. Det er en oppdatert og fagfellevurdert kilde for miljøinformasjon om den nåværende tilstanden til arktiske natur og miljø sammenlignet med tidligere forskningsserier.

Årets rapport inneholder 12 essay skrevet av et internasjonalt team på 97 forskere fra 11 land. En uavhengig fagfellevurdering av ARC2024 ble organisert av sekretariatet for Arctic Monitoring and Assessment Program (AMAP) som har tilhold i Framsenteret i Tromsø.

ARC utgis av National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA). Det er en vitenskapelig etat underlagt det amerikanske handelsdepartementet. ARC retter seg mot forskere, lærere, studenter, beslutningstakere og allmennheten.

1,2 grader varmere enn snittet

Ifølge forskerne var 2024 det nest varmeste året som er registrert i Arktis. Det er basert på data som går tilbake til 1900.

I perioden oktober 2023 til september 2024 var temperaturene over hele Arktis (60–90°N) 1,20°C over gjennomsnittet i årene 1991–2020. Overvåkingsåret går fra oktober det ene året til september det neste for ikke å splitte Arktis kuldesesong.

Kartet under viser overflatetemperaturer for oktober 2023 til september 2024 sammenlignet med gjennomsnittet for 1991–2020. Områder med varmere enn gjennomsnittet er oransje og røde. Områder med kaldere enn gjennomsnittet er blå.

Selv om det var kjølig i Skandinavia og Island, og langs kystområdene i det østlige Eurasia og det sørøstlige Grønland, dominerte varme forhold over det meste av Arktis.

Varmen var spesielt merkbar over det østlige Nord-Amerika og strekninger av Sibir.

Globale temperaturer har steget siden 1900. Temperaturene i Arktis, som er området nord for 60 grader, har økt kraftigere. Spesielt siden 1980-tallet nesten tredoblet den globale hastigheten.

Denne raskere temperaturøkningen er kjent som arktisk forsterkning av klimaendringer.

Dette fenomenet er drevet av faktorer som tap av snø og is. Det reduserer regionens evne til å reflektere sollys og fører til mer overflateoppvarming.

Lengden på snøsesongen i Arktis varierer

I løpet av sesongen 2023–2024 oversteg snøakkumuleringen over hele Arktis gjennomsnittet for 1991–2020, ifølge forskerne. Snøakkumulering beskriver hvor mye snø som er falt gjennom vinteren.

Noen områder opplevde at snøen ble liggende omtrent like lenge sammenlignet med de siste årene. Samtidig viser langtidsmålinger at snøen i gjennomsnitt smeltet tidligere i både Nord-Amerika og Eurasia.

Kartet under viser hvordan lengden på den snødekte sesongen 2023–2024 er rangert i den historiske målingen. Målingene startet i 1998.

Den lyseste blå viser steder som hadde sin lengste snødekte sesong siden 1998. Mørkeblått viser til steder som hadde sin korteste sesong.

Rekord- og nesten rekordkort varighet av snødekke dominerer over store deler av Canada.

Lengre varighet av snødekke er imidlertid tydelig i Skandinavia, strekninger i det østlige Sibir og enkelte deler av Alaska.

Mindre havis

Ifølge forskerne var havisen som dekker Polhavet ved slutten av sommersmeltesesongen i september den sjette minste som er registrert.

Kartet under viser gjennomsnittlig konsentrasjon av havis i september 2024. Det er den måneden hvor det er minst is i Arktis.

Deler av havet der konsentrasjonen av is var minst 15 prosent, er farget fra knallblått til hvitt (100 prosent). Den ytre kanten av ispakken er godt innenfor den hvite linjen. Den skisserer median iskant for alle september-måneder fra 1991 til 2020.