Er delt bosted etter skilsmisse det beste for barnet?

Når man leser innlegg og kommentarfelt fra tilhengere av ny barnelov, virker det som noen av dem tror at motstanderne er kvinner som hater menn, skriver innleggsforfatter Turid Reenaas (bildet) (Foto: Jon Arne Wilhelmsen)

DEBATT: Et stort problem i Norge er at vold mellom foreldre ofte ikke blir oppdaget, og at det i liten grad tas hensyn til dette når det skal avgjøres hvem barnet skal bo hos, skriver innleggsforfatteren.

Eivind Meland hevder i et innlegg at kjønnspolitiske aktører kommer med udokumenterte påstander. Likevel gjør han det samme selv når han fremstiller fordelene med delt bosted som større enn de egentlig er.

Under overskriften «Skjevt bilde av voldelig far» skriver Meland at barn får bedre tilknytning og at konfliktnivået mellom foreldrene er uten betydning når barna bor like mye hos begge foreldrene. Problemet er at han ikke skiller tydelig mellom konflikt og vold. Han viser til forskning om konflikt, men temaet hans er vold. 

Da burde han heller vist til forskning som handler om hvordan vold påvirker barn etter samlivsbrudd.

Ikke grunnlag for å si at delt bosted fører til mindre vold mot barn

Meland kunne også ha nevnt at det ikke er bostedsordningen i seg selv som avgjør barnas trivsel, men hvordan foreldrene oppførte seg før bruddet og hvordan de samarbeider etterpå. En internasjonal studie fra 2021 som gjennomgikk funn fra 37 land, viser nettopp dette.

Meland påstår også at volden har gått ned i deler av USA og Spania etter at likestilt foreldreskap (delt bosted som hovedregel) ble lovfestet. Han viser til én amerikansk undersøkelse, men den dekker bare to stater. 

Om man tar med alle statene, så viser det at mange andre stater har hatt samme nedgang i vold – uten noen lovendring. Det er altså ikke grunnlag for å si at loven om delt bosted fører til mindre vold mot barn.

Han viser også til en studie fra Spania som hevder at vold mellom foreldre går ned der likestilt foreldreskap er lovfestet. Men en omfangsstudie fra 2019 viser faktisk at litt flere kvinner (32,5 prosent) er utsatt for vold i de spanske regionene med slike lover, sammenlignet med resten av landet (31,7 prosent).

Studien fra Spania antyder også at kvinner i større grad lyver om vold etter brudd, fordi det ble flere anmeldelser, flere henleggelser og færre domfellelser etter at likestilt foreldreskap ble innført. Men en like god forklaring på nedgang i henleggelser og domfellelser er at flere menn lyver om at de ikke har utøvd vold. Det samme datagrunnlaget kan altså tolkes på flere måter.

Det er ikke sant at mange kvinner lyver om vold

Nyere data fra Spania viser faktisk det motsatte av det studien, som er fra 2020, hevder: I regioner med lovfestet delt bosted er det færre anmeldelser per kvinne, færre henleggelser og flere domfellelser. Det gir ikke grunnlag for å påstå at kvinner ofte lyver om vold. 

Bare 10–20 av de rundt 130 000 voldsanmeldelsene i året er konstatert å være falske i Spania, og et like lavt nivå er funnet i andre land.

Det stemmer ikke at mange kvinner lyver om vold – det er en seiglivet myte.

Vi har mye å lære fra Spania

Studien fra Spania viser også at partnerdrap har gått ned i de regionene med likestilt foreldreskap. Men ut fra oppdaterte tall, er det blitt færre partnerdrap (per million kvinne) også i resten av landet. Faktisk er det noen flere kvinner som drepes i de regionene med den nye loven.

Likevel kan Norge lære mye av Spania når det gjelder å beskytte barn mot vold. Spania har styrket lovverket og flyttet mer av ansvaret fra kommunene til staten, og de har vedtatt en sterkere koordinering av tjenestene.

I 2017 vedtok parlamentet en omfattende pakt mot vold mot kvinner, som også inkluderer regler for bosted og samvær når det har vært vold. De anerkjenner at vold mot barnet er uløselig knyttet til vold mot den ene forelderen. 

Pakten er mer forpliktende enn norske handlingsplaner, og innebærer blant annet opplæring av dommere, advokater og sakkyndige. Egne fagteam skal få spesialopplæring i vold i nære relasjoner, slik at de kan gi god hjelp til både voksne og barn som er utsatt.

Voldsutsatte barn blir ikke god nok ivaretatt

I 2021 vedtok Spania også en egen lov som skal beskytte barn mot alle former for vold. Norske barn har ikke tilsvarende vern, verken i dagens barnelov eller i forslaget til ny lov.

Professor i forfatningsrett, Itziar Gómez Fernández, har skrevet om barn som lever med vold i Spania. Hun peker på at lovverket i Spania har blitt bedre, men at praksis fortsatt henger etter. Det samme gjelder i Norge.

Voldsutsatte barn blir ikke godt nok ivaretatt i praksis, selv om loven sier at de skal beskyttes.

Et stort problem i Norge er at vold mellom foreldre ofte ikke blir oppdaget, og at det i liten grad tas hensyn til dette når det skal avgjøres hvem barnet skal bo hos. Norske dommere og advokater har heller ikke plikt til å lære om vold i nære relasjoner, slik de har i Spania.

Psykologspesialist og voldsforsker Per Isdal har sagt:

«(…) og som felt er psykologer knapt nok skolerte i hva vold er og hvordan det påvirker familiesystemet. Her har fagfeltet svika, spesielt de som blir utsatt for vold, og psykologien bør benytte anledningen til å skamme seg.»

Dette er altså de fagfolkene som settes til å vurdere barnas beste i familier der den ene forelderen har utøvd vold mot resten av familien.

Kvinner som hater menn, eller?

Professor Gómez Fernández skriver også om det såkalte foreldrefiendtliggjøringssyndromet (PAS), et begrep som ble lansert av Richard Gardner. Han mente at kvinner som hater menn manipulerer barna til å avvise fedrene. Dette synet er sterkt kjønnet og mangler vitenskapelig grunnlag.

Når man leser innlegg og kommentarfelt fra tilhengere av ny barnelov, virker det som noen av dem tror at motstanderne er kvinner som hater menn. Men som med PAS, er det ofte tvert imot: 

Det virker som om enkelte menn ikke tåler å bli motsagt – og heller lar frustrasjonen gå ut over kvinnene og deres støttespillere.