Hvordan kan vi skape trygghet i en utrygg verden?

Det er ikke alltid fred selv om det ikke er krig.

– Noen land prøver å bryte ned andre land ved å gjøre sånn at de som bor der ikke skal stole på hverandre. For eksempel ved å spre nyheter som vrir på sannheten, sier Gunhild Hoogensen Gjørv.

Hun professor i sikkerhetsstudier og geopolitikk ved UiT.

Det er nemlig en fordel for de som vil ødelegge at vi ikke stoler på våre naboer.

Derfor er det også her en viktig del av løsningen ligger.

– Norge er et veldig trygt land å bo i, men når vi stoler på hverandre står vi enda sterkere sammen. Hvis vi vet at vi kan samarbeide med naboene våre hvis det oppstår en krise eller en katastrofe, da er vi tryggere, sier Gjørv.

Vi har stilt professoren fem spørsmål om trygghet og beredskap.

Norge er et trygt land å bo i. Men hvis vi vet at vi kan samarbeide med naboene våre i en krise, så kan vi føle oss enda tryggere. (Foto: Ellen Kathrine Bludd)

1. Hvordan kan vi føle oss tryggere når verden føles utrygg?

– Motstandsdyktige folk er de som kjenner trygghet i samfunnet og har tillit til hverandre, myndighetene og landet sitt, sier professor Gunhild Hoogensen Gjørv. (Foto: UiT)

– Vi får gode råd fra myndighetene, men vi må også jobbe med trygghet lokalt, sier Gjørv.

Å kjenne trygghet i lokalsamfunnet er viktig. At vi har god kontakt med hverandre. Og at vi kan diskutere hva vi trenger for å føle oss trygge.

Det er viktig å lytte til ungdommer også.

Hvis vi føler oss trygge i våre lokalsamfunn, at det er en trygg plass for debatt og ytringer, da er det bra. Vi kan ha forskjellige meninger, men vi må også stole på hverandre og ville det beste for hverandre.

– Hvis vi splittes i våre nabolag, så er det lettere å splitte hele samfunnet, sier forskeren.

Vår tillit til hverandre er derfor veldig viktig.

Dette har Gjørv forsket på de siste ti årene.

– Motstandsdyktige folk er de som kjenner trygghet i samfunnet og har tillit til hverandre, myndighetene og landet sitt, sier hun.

Det betyr ikke at vi alle er enige om alt. Et demokrati må også jobbe gjennom forskjeller og ulike meninger.

Hvis det blir krig eller det skjer en krise, så har sivilforsvaret, forsvaret og nødetatene mye å gjøre. Derfor må vi vanlige folk bidra. Her fra en øvelse i beredskap mellom Forsvaret, Sivilforsvaret og nødetatene. (Foto: Jørn Berger-Nyvoll)

2. Hvordan kan vi få bedre beredskap i Norge?

Syv dager er lenge å klare seg. Da er det fint for folk å ha et sted å gå hvis man er redd eller trenger hjelp.

Gjørv mener at barneskoler kan være et senter for trygghet i nabolaget.

– Skolen kan være et fint samlingspunkt. Der kan vi treffe andre, prate med hverandre og finne trygghet. Det sosiale er også viktig hvis en krise skjer, sier hun.

Hvis strøm og mobilnettet blir borte kan det være vanskelig å få informasjon. Noen har kanskje radio og batterier. Radiomeldinger når kun fram dersom folk har dette. 

Alle i en by kan ikke dra til rådhuset for å finne informasjon. Da kan det bli kaos.

Det kan bli kaos hvis alle innbyggerne i byen skal til Rådhuset for å skaffe informasjon i en krise. Her ser du rådhuset i Tromsø med regnbue under koronatiden. (Foto: Jonatan Ottesen)

Derfor foreslår forskeren at vi må gi ansvar til noen mennesker i hvert nabolag som kan holde kontakten med kommunen. Så kan det være noen på skolen som kan informere og svare på spørsmål.

– Da vil hvert nabolag ha et trygt sted der de kan komme for å få hjelp og informasjon, foreslår Gjørv.

Barneskolene kan også brukes som ekstra lager til vann, mat og førstehjelp.

– Vi bør snakke om disse tingene nå i nabolagene våre, sier forskeren.

Det er bedre å ha litt for mange planer, enn litt for få.

– Jo, mer forberedt vi er på en krise jo tryggere kan vi føle oss, sier Gjørv.

Forsker Gunhild Hoogensen Gjørv foreslår at barneskoler kan være et trygghetssenter i en krise. Der kan innbyggere få informasjon, finne trygghet og møte folk. (Foto: Ellen Kathrine Bludd)

3. Hvordan kan vi forberede oss på krig uten å bli redde?

Gjørv mener at det handler om lokalsamfunnet igjen.

Hun forklarer at hvis vi lager gode planer for hvordan vi kan samarbeide i lokalt, hvis det for eksempel blir krig, da er vi mye bedre rustet til å tåle at noe skjer.

– Mange flere er opptatt av beredskap nå. Men vi vet ikke hvor mange som faktisk har forberedt seg. Og hvorfor noen ikke har forberedt seg, sier Gjørv.

Det kan være mange grunner til det.

Har vi råd til å handle inn ekstra mat og ting vi trenger for å ha god beredskap i hjemmet sitt? Har vi plass til å lagre ting?

Og noen syns det er tull! Mens andre stoler på at det kommer til å ordne seg.

Gjørv mener vi må gjøre det vi får beskjed om i brosjyren om beredskap som ble sendt ut til alle norske hjem. Men kanskje ikke alle klarer det.

Vi må ha litt ekstra til dem.

Hvordan vil du og familien din klare dere hvis strømmen blir borte en lengre periode? Hva gjør du hvis vannet forsvinner? Hva hvis du ikke får handlet på en uke? Beredskap hjemme handler om å være forberedt på slike situasjoner. (Foto: Ivar Kvaal / DSB)

4. Hvordan kan vi bli tryggere i en digital verden?

Skole og utdanning er viktig. Og det er viktig at vi er nysgjerrige og kritiske.

– Vi må ha et felles faktagrunnlag. For eksempel at jorda går rundt sola. Og at jorda er rund, sier Gjørv.

Hun forteller om USA, der de nå blant annet begynner å velge bort vaksiner. Vaksiner er jo der for å beskytte samfunnet. Når folk nå velger bort vaksiner, så er det ikke på grunn av fakta om helse og samfunn.

Det er på grunn av tvil.

Når folk begynner å tvile, da kan ting bryte sammen. De som sprer desinformasjon, prøver å så tvil og bryte ned samfunnet. Desinformasjon er nyheter og informasjon som vrir på sannheter, eller er rett og slett er feil.

– Når vi alle er hekta på telefoner, er det lett å spre desinformasjon, forklarer Gjørv.

Vi må derfor bruke redaktørstyrte medier, som for eksempel NRK, VG og Aftenposten. Det er aviser som blir styrt av en leder, en redaktør, som passer på at noen regler blir fulgt og at tingene som skrives om er sanne.

– Det fins mange slike medier i Norge. De er ikke perfekte de heller, men de følger noen viktige regler. Vi må få våre viktigste nyheter fra disse, sier forskeren.

Hun råder videre om at hvis du leser noe på sosiale medier eller andre steder som gjør deg sint eller lei deg, er det viktig å sjekke tre andre nyhetskilder.

Sjekk minst to redaktørstyrte medier. Da får du sjekket om nyheten faktisk er en ekte nyhet.

– Når vi alle er hekta på telefonen er det lett å spre tvil og desinformasjon, sier Gunhild Hoogensen Gjørv. (Foto: David Jensen)

Hva tenker du om kunstig intelligens?

Vi kan ikke gå tilbake i tid. Kunstig intelligens er her for å bli.

– Men barn og unge, og voksne også, må lære at det er mye på internett som ikke er sant, eller som er direkte feil. Det er viktig, sier Gjørv.

Det er viktig å huske på at kunstig intelligens, som for eksempel ChatGPT, får informasjon fra både sanne og usanne ting som fins på internett. Så de svarene vi får der må vi huske å faktasjekke fra gode kilder.

– Det er heller ikke dumt å de-digitalisere oss litt. Ha en balanse og koble oss litt av fra teknologien. Det er fint å vise at vi klarer oss litt uten, sier forskeren.

Finne bøker på biblioteket for eksempel. Eller bare å se opp fra telefonene og snakke med naboene våre.

Det gjør oss tryggere.