Folk i Norden er mer tilfreds med livet i storbyene enn andre i EU

Skulle du derimot mangle både jobb og utdanning, så er du nok mer tilfreds med livet om du bor i en større by i et nordisk EU-land enn folk i samme situasjon i andre EU-land. 

Det viser en ny studie. I den sammenligner forskere grupper av borgere i 25 land i EU og hvor fornøyde de er med livene sine.

Store forskjeller

– Det er ganske store og interessante forskjeller mellom nordiske og andre EU-land i hvor tilfredse ulike grupper av befolkningene faktisk er, sier NTNU-professor Fredrik Carlsen.

Sammen med forsker Stefan Leknes i Statistisk sentralbyrå står han bak den nye studien. 

Den viser at om du er ung, singel, velutdannet og i jobb, er sjansen stor for at du er mer tilfreds med livet om du bor i en større by enn på et mindre sted. 

Lavt utdannede eller arbeidsledige synes livet er best utenfor de store byene. 

Kvinner som bor og jobber i de rikeste EU-landenes storbyer, er blant dem som er aller mest fornøyd med tilværelsen.

Velferdsstater gjør folk mer tilfreds

Sverige, Finland og Danmark kommer bedre ut enn andre EU-land i hvor tilfredse folk er med livet der de bor. Eldre, kvinner, par med barn, lavt utdannede og arbeidsløse har det relativt bedre i de nordiske EU-landene. 

Tilsvarende er de negative følgene av arbeidsløshet og utfordringer knyttet til alder, bosituasjon og lignende mindre i Norden.

Én mulig årsak er at velferdsstater som fungerer godt, gjør det mulig å leve overalt og samtidig ha en rimelig bra levestandard. 

En annen er systemet rundt lønnsforhandlinger i Norden. Fagforeninger, arbeidsgivere og myndigheter søker å ivareta alle grupper – også lavtlønte og lavt utdannede.

Ulempene oppleves mindre

– Vi ser at relativt til andre grupper er kvinner som ofte jobber i lavlønnsyrker, arbeidsløse og folk uten utdanning, mer tilfredse med tilværelsen i Norden enn i andre EU-land. Generelt oppleves det også bedre å bo i de største byene her enn i resten av landet, sier Carlsen, som jobber ved Institutt for samfunnsøkonomi.

Ulempene ved storbyer i EU, som trangere boliger, høye boligpriser, kriminalitet, forurensning og støy, virker heller ikke så fremtredende. 

Selv om de nordiske EU-landene er flinkere til å løfte opp grupper med lavere levestandard, er det én gruppe de svikter, nemlig de enslige, ifølge Carlsen.

Svikter de enslige

Fra før vet vi at generelt er det å leve med en partner bedre enn å leve alene. I Norden er folk som lever i par tydelig ekstra tilfredse med livet.

– Resultatene av undersøkelser som vår, sier noe om hvordan samfunnet utvikler seg. Om det er trekk myndighetene bør stoppe, ting de bør være oppmerksomme på, sier professor Fredrik Carlsen. (Foto: Privat)

– Det betyr at vi kan finne en gruppe som taper, og det er de enslige. I motsetning til land lenger sør i Europa havner ensomme og folk uten nær familie lett utenfor hos oss. Det er en utfordring, sier forskeren.

Han understreker at dette er det eneste resultatet i studien som viser at den nordiske tankegangen om utjevning svikter og gjør oss dårligere stilt enn andre land i EU.

Lykke og tilfredshet er hett

Studien fra NTNU er en del av den raskt voksende litteraturen på lykke og hvor tilfredse folk er med livet. 

Hvert år gir Universitetet i Oxford, Gallup og FN ut World Happiness Report. Den analyserer data om folks velvære fra 140 land. 

Hensikten? Å gi alle mer kunnskap om hvor vi er mest lykkelige og hvordan vi kan skape mer lykke for oss selv og andre.

I slike studier brukes folks svar på hvor tilfredse de er med livet til å måle lykke og livsstandard. 

Samfunnsøkonomene Leknes og Carlsen har gjort en ny vri: Data om bosted analyseres sammen med data fra EU-barometeret 2010–2019. Det omfatter borgere i 25 land. Over 50.000 deltakere over 15 år per land er med. Dataene omfatter dermed over én million mennesker.

Samme mønster som Norge

Svarene bruker de til å undersøke viktige spørsmål innen økonomisk geografi: Hvor det er best å bo, for hvem? Er folk mer tilfreds med livet i større eller i mindre byer eller på landet? Og hvilke forskjeller er det i opplevd livskvalitet mellom kjønn, alder, sivilstand og familietilhørighet i forskjellige land? 

Tidligere har de to tatt for seg Norge. Da fant de at Oslo skiller seg klart fra resten av landet. 

Unge med høyere utdanning er relativt mer fornøyd med livet i hovedstaden. Eldre med lav utdanning er mer fornøyd utenfor Oslo.

Nå ser forskerne det samme mønsteret for EU.

Typiske mannsyrker ble borte

– Når det gjelder kjønn, henger begeistringen for storbyen sammen med landets inntektsnivå, sier Fredrik Carlsen. Han understreker at de ser på utviklingstrender mellom grupper i hvert land. 

– Teorien vår er at i byene i de rike landene er tidligere industri bygget ned. Dermed blir det færre og færre tradisjonelle mannsarbeidsplasser. Se på Oslo, det er nesten ingen slike igjen. Når et land blir rikere, erstattes tidligere mannsyrker med servicenæringer, sier Carlsen.

Nye muligheter for kvinner

Når jobbene blir mindre spesialtilpasset menn, åpner det seg nye muligheter for begge kjønn. Single kvinner med høyere utdanning er den gruppen som har tjent mest på utviklingen i storbyene over tid, ifølge professoren.

Men igjen: Det betyr ikke at de er lykkeligere enn andre.

– Det betyr bare at de har hatt en utvikling som har vært positiv i enkelte land. I land som ikke er så rike, henger utviklingen med utfasing av bynær industri litt etter.

Mye påvirker tilfredshet

Mange undersøkelser bruker få variabler for å forklare folks syn på byliv versus landliv. Carlsen og Leknes går dypere til verks. 

For å finne ut hvorfor folk foretrekker det ene eller det andre, tar de egenskaper som alder, kjønn, sivilstatus, utdanning og arbeidsløshet med i analysen.

Ingen har tatt med alle disse variablene samtidig før, ifølge forskerne. Fredrik Carlsen gir et eksempel:

– Hvis du har en partner, så har du også ofte barn. Men hvis du som forsker bare tar én av disse variablene med i en studie, kan du ikke vite om du finner effekten av det å ha en partner eller av det å ha barn. Tar du med begge deler, får du mer og riktigere informasjon.

Verktøy for politikk og myndigheter

Stort sett har alle lands myndigheter et mål om å jevne ut levestandard. Det gjør de ved å målrette tiltak mot grupper som har det vanskelig. 

– Alt som forklarer folks livs- og levestandard, er viktig, mener Carlsen.

– Resultatene av undersøkelser som vår, sier noe om hvordan samfunnet utvikler seg. Om det er trekk myndighetene bør stoppe, ting de bør være oppmerksomme på. Men det vil jo ikke nødvendigvis være det samme i større byer som i andre områder.

Hva avgjør hvor det er best?

Selvsagt er det ikke bare brutto nasjonalprodukt og velferdssystemer som gjør land ulike. Kultur, klasseforskjeller, industri spiller inn. Og verdier som tillit til andre, lojalitet og lovlydighet varierer veldig – også innen EU. 

Byer varierer i størrelse, boforhold, sosiale forskjeller, forurensning, reiseavstander og så videre. 

Forskerne peker på at det bør undersøkes mer rundt hva det er som påvirker hvor tilfreds innbyggerne er med livene sine.

Referanse:

Fredrik Carlsen og Stefan Leknes: «Who are satisfied with life in cities? Evidence for 25 European countries». Urban Studies, 2025. DOI: 10.1177/00420980241310375