USA-eksperter: Årets valg blir en kamp om å få velgerne til urnene

3 weeks ago 15

Flere eksperter mener det er vanskelig å anslå hvem som vinner valget i USA i år og tror at det står om hvem som klarer å få flest til å stemme. (Foto: AP, NTB)

USAs velgere er tilsynelatende delt på midten. Innspurten fram til valgdagen dreier seg nå om å få velgere til stemmeurnene, mener flere USA-eksperter.

Hvem vinner valget i USA? Det er det svært få som med sikkerhet vil uttale seg om i forkant av årets valg over dammen.

Det så dårlig ut for demokratene fram til Joe Biden etter press fra egne rekker trakk seg som kandidat i juli. Det banet vei for den yngre visepresidenten Kamala Harris, som har tatt igjen en del av forspranget til Donald Trump på meningsmålingene.

Republikanernes kandidat har blitt skutt på, og han er blir kalt fascist blant annet av sin tidligere stabssjef. Fremdeles er han den foretrukne presidenten blant cirka halvparten av USAs velgere.

Ifølge meningsmålinger er det svært jevnt mellom de to. Det står om marginer, og det er særlig sju delstater – de såkalte vippestatene – som kan bli avgjørende: Arizona, Georgia, Wisconsin, Michigan, Nord-Carolina, Pennsylvania og Nevada.

Vil få folk til urnene

Under 2 prosentpoeng skiller de to kandidatene i alle de sju vippestatene på meningsmålinger den siste uken.

Amerikanske Kevin M. Cahill, professor i filosofi ved Universitetet i Bergen, understreker at meningsmålinger har tatt feil før. I og med at valget allerede er tirsdag neste uke, tror han at kandidatene fremfor å tiltrekke seg flere velgere, nå fokuserer mest på å få velgerne sine til å stemme.

– For én til to uker siden brukte begge kandidatene masse energi på å ta kontakt med velgerne som man regner med ikke har bestemt seg. Men etter det jeg har lest og hørt den siste uken, handler det nå om å få velgerne til urnene, sier han.

– Det er bedre bruk av penger å få ut folk til å stemme enn for å overtale de som ikke har bestemt seg ennå.

Cahill påpeker også at det er lav deltakelse i amerikanske valg. Dersom 60 prosent av velgerne stemmer, er det god valgdeltakelse. Ved valget i 2020 var deltakelsen på 66,7 prosent – som var det høyeste på 120 år. Til sammenligning var den på 77,2 prosent i Norge ved forrige stortingsvalg.

Gaza-loddet

I Michigan kan innvandrermiljø spille en sentral rolle i årets valg. Der er det en stor muslimsk befolkning som følger nøye med på USAs håndtering av krigen i Midtøsten, ifølge Cahill.

– Gitt situasjonen i Gaza, er det en et er en god mulighet – ikke for at de kommer til å stemme på Trump, men – for at de ikke kommer til å stemme i det hele tatt. Det gjelder både menn og kvinner, sier han.

Selv om Demokratene har tatt til orde for fred på Gazastripen, tror mange av disse velgerne ikke på dem, ifølge Cahill.

– Velgerne vet at Trump er for å sende våpen til Israel. Den eneste forskjellen er at demokratene sier «det er så leit med situasjonen på Gazastripen», men sender likevel våpen til Israel. Det er veldig sannsynlig at de ikke kommer til å støtte demokratene før det insisteres på en våpenhvile, og det kommer ikke til å skje, sier professoren og legger til:

– Det er fullt mulig at dette kan vippe Michigan dersom denne delen av befolkningen ikke stemmer i presidentvalget.

Ikke som tidligere valg

Jennifer Leigh Bailey, professor ved NTNU, sier at tidligere var kategorien «ubestemte» eller «usikre» velgere veldig viktig. Da kunne opp til 15 prosent av velgerne bevege seg mellom de to store partiene.

– I senere år har flere og flere bestemt seg for en kandidat, og i år ser det ut som veldig få kan beskrives som ubestemt.

Det har ført til tre avgjørende endringer, ifølge professoren.

– Det ene er at yngre velgere som stemmer for første gang, er viktigere enn noensinne. Dette er en grunnen til at det Taylor Swift har å si, er særlig viktig. Dessverre for demokratene er ikke yngre velgere like venstreorienterte som de en gang var, sier hun.

– Det andre er at behovet for å vinne eldre, ubestemte velgere ikke er like viktig som det pleide. Det som før var en faktor som modererte politikken, har stort sett forsvunnet.

Og det siste er at folk møter opp og stemmer, sier Bailey. Den skrape retorikken kandidatene bruker om hverandre, mener professoren er med på å piske opp entusiasmen til nettopp det – men at det også forsterker splittelsene i amerikansk politikk.

«Bakkeoperasjonen» gjenstår

– Dette er i stor grad et mobiliseringsvalg. Betydningen av å få sine støttespillere til å møte opp for å stemme er ekstremt viktig. Nettopp derfor blir «bakkeoperasjonen» – kampanjenes evne til å identifisere, oppmuntre og bringe sine velgere til stemmelokalene – avgjørende, sier Eirik Løkke, rådgiver i tankesmia Civita.

Nylig viste en velgerundersøkelse i The Wall Street Journal at en svært stor andel av velgerne på begge sider i de sju vippestatene holder seg til sitt partis kandidat. 93 prosent av demokratene oppgir å stemme på Harris, og 93 prosent av republikanerne oppgir å stemme på Trump.

Dette mener Løkke viser at USA er veldig delt, og at det er vanskelig å bevege velgere fra den ene leiren over til den andre. Han påpeker at Harris-kampanjen ser ut til å bruke mye tid på å vinne republikanere som ikke liker Trump.

– For eksempel ved å drive kampanje sammen med Liz Cheney. Det er en litt risikofylt strategi fordi hvis man bruker mye ressurser uten å lykkes, så har man kastet bort tid og penger som man kunne brukt på noe annet, sier han.

– På den annen side så kan man si at for hver potensiell republikaner Harris måtte vinne over, teller for to. For i tillegg til en ekstra stemme til Harris, er det også en mindre stemme til Trump. Harris-kampanjen har åpenbart tro på denne strategien. Det gjenstår å se om de lykkes.