Urinsyregikt: Slik unngår du smerter i julen

4 days ago 8

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Diakonhjemmet sykehus - les mer

Tåen med urinsyregikt. (Foto: Hilde Berner Hammer / Diakonhjemmet sykehus)

Julen er en tid for god mat og hygge. Mange opplever likevel at julefreden ødelegges av urinsyregikt. Den gir sterke smerter i stortåen.

Da er det viktig å komme seg til lege for å få riktig behandling.

Det er mye du kan gjøre for å unngå problemer – og samtidig nyte julens gleder.

Hva skjer i kroppen ved urinsyregikt?

Urinsyregikt er en revmatisk sykdom som gir betennelse i ett eller flere ledd. Tilstanden skyldes høyt urinsyrenivå i blodet, som danner krystaller i leddene.

Når kroppens immunforsvar angriper disse krystallene og lager betennelser, kan det oppstå svært smertefulle anfall.

Typiske symptomer er et eller flere røde, hovne og smertefulle ledd – ofte stortåen – og smertene kan vare i flere dager.

De fleste som får utbrudd, er menn over 50 år. Kvinner kan også rammes, spesielt etter overgangsalderen.

Urinsyregikt

Urinsyregikt er en tilstand som rammer mange i Norge. Sykdommen er mer vanlig hos menn enn hos kvinner, men etter overgangsalderen reduseres forskjellen mellom menn og kvinner.

Risikoen for å utvikle urinsyregikt øker med alderen, spesielt etter fylte 50 år.

Høy alder og andre sykdommer (redusert nyrefunksjon, overvekt, diabetes, psoriasis, hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk, artrose (slitasjegikt) og høyt kolesterol) er medvirkende faktorer.

Kosthold med mye rødt kjøtt, sjømat, sukkerholdige drikker, øl (også alkoholfritt), rødvin og brennevin øker sannsynligheten for urinsyregiktanfall.

Tilstanden er også blitt vanligere de siste tiårene, sannsynligvis på grunn av økt forekomst av overvekt, mindre sunne livsstilsvalg, metabolsk syndrom, diabetes og kardiovaskulær sykdom.

I aldersgruppen over 75 år er andelen menn med urinsyregikt rundt 10 prosent.

Urinsyregikt, en arvelig og kronisk sykdom

Selv om livsstil spiller en rolle for å få utbrudd, er det ikke årsaken til sykdommen.

Sykdommen ligger i genene. Selv med en anbefalt livsstil med mye trening og sunt kosthold kan man få anfall av urinsyregikt.

Det kommer frem i en omfattende internasjonal studie ledet av Tony Merriman ved Universitetet i Otago, New Zealand. Studien har samlet genetisk informasjon fra 2,6 millioner mennesker verden over, inkludert Norge.

– Avbryter man behandlingen, kan urinsyrenivået bli for høyt igjen, sier Till Uhlig.

Det er også norske pasienter som har bidratt til denne forskningen.

Till Uhliger seniorforsker og revmatolog ved REMEDY-senteret på Diakonhjemmet sykehus forklarer:

– Vi fant ut at arvelige gener spiller en viktig rolle for hvorfor enkelte får urinsyregikt.

Medisiner er den viktigste behandlingen

For å redusere risikoen for nye anfall anbefales medisiner, som allopurinol. Det er effektiv medisin for å senke urinsyrenivået.

– Syv av åtte pasienter når lave verdier med urinsyre i blodet etter ett år med behandling, sier Till Uhlig.

Han forteller at det er viktig å fortsette å ta medisinene selv etter at anfallene har gitt seg.

– Avbryter man behandlingen, kan urinsyrenivået bli for høyt igjen og risikoen for nye anfall øker betraktelig. Vi anbefaler derfor at de fleste pasientene fortsetter med medisinen livet ut. På den måten kan de holde sykdommen under kontroll, understreker han.

Livsstilsvalg til støtte for behandlingen

Selv om medisiner er viktig, har livsstil fortsatt betydning i sykdomsforløpet.

Den norske studien NOR-Gout er ledet av Till Uhlig. Den viser at faktorer som BMI og kolesterolnivåer har betydning for utvikling og behandling av sykdommen.

– Høye LDL-kolesterolnivåer øker risikoen for nye anfall, mens høye HDL-nivåer er knyttet til bedre behandlingsresultater. Det er derfor viktig å følge med på disse verdiene, sier Uhlig.

Han legger til at selv om man har høye urinsyrenivåer, er det ikke alle som får anfall. Studien fra New Zealand viser at genetisk disposisjon spiller en viktig rolle for hvem som kan rammes av urinsyregikt.

Livsstilen vil likevel kunne påvirke i hvilken grad sykdommen gir anfall.

– Noen kan ha gener som disponerer for urinsyregikt uten å oppleve anfall fordi deres livsstil med trening og riktig kosthold hindrer utbruddene.

Han kan imidlertid ikke få understreket nok at det er viktig å komme raskt til lege ved første utbrudd for å raskest mulig få kontroll på denne sykdommen.

– Det bør ikke være skam forbundet med å få urinsyregikt. Det kan ramme alle som har arvet disse genene, sier han.

Ta vare på hjertehelsen

Revmatolog Uhlig peker også på sammenhengen mellom urinsyregikt og hjerte- og karsykdommer. En studie fra Oxford viser at personer med urinsyregikt har 58 prosent høyere risiko for slike sykdommer.

– Det bekrefter at det er viktig å følge opp tilleggssykdommer, sier han.

Han oppfordrer alle med urinsyregikt til å ta ekstra godt vare på hjertehelsen gjennom en bærekraftig livsstil med trening og hjerte- og karvennlig kosthold.

Jul med mindre smerte

Med riktig behandling og forebygging kan julen nytes uten smertefulle overraskelser. Uhlig oppmuntrer:

– Lever du sunt i hverdagen, kan du unne deg en fest i ny og ne – uten at det får alvorlige konsekvenser.

Passer man på å ta medisinen, kan kanskje pinnekjøtt, ribbe og et glass rødvin være innen rekkevidde – også for dem med urinsyregikt.

Kosthold og livsstilsanbefalinger

Et sunt og variert kosthold er viktig ved urinsyregikt. Dette bidrar til å holde kroppen frisk og gjør det lettere å kontrollere vekten.

1. Hold en sunn vekt. Unngå vektoppgang hvis du har normal vekt og tilstreb en forsiktig vektnedgang ved overvekt.

2. Unngå eller begrens inntak av alkohol. Alkohol øker produksjonen av urinsyre og reduserer samtidig utskillelse av urinsyre. Dette gjelder spesielt øl og sprit. Alkoholinntaket bør begrenses, og for noen er det nødvendig å kutte helt ut en periode dersom det er hyppige anfall. Drikk alltid mye vann sammen med alkohol.

3. Drikk rikelig, helst vann. Rikelig væskeinntak vil hjelpe nyrene å skille ut urinsyren. Unngå energiholdig drikke (brus, juice og melk) som tørstedrikk.

4. Vær bevisst på porsjonsstørrelse. En stor porsjon mat med lavt purininnhold kan medføre et høyere inntak av purin enn en liten porsjon mat med høyt purininnhold.

5. Begrens mengde kjøtt, fjærkre og fisk til måltidene. Unngå spesielt purinrike matvarer som makrell, ansjos, sild og innmat fra dyr og fisk. Magre meieriprodukter kan være en god proteinkilde for de som har anlegg for urinsyregikt.

6. Reduser fett i kosten. Spis mindre mettet fett. Velg magre meieriprodukter.

7. Spis grove kornprodukter, grønnsaker og frukt. Prøv å innta minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt per dag.

8. Reduser sukkerinntaket generelt. Unngå spesielt fruktose, agavesirup eller lignende som søtningsmiddel.

9. Regelmessig fysisk aktivitet. Velg gjerne aktiviteter som gåturer, sykling og svømming.

Referanser:

Tanya J. Major, Till Uhlig mfl.: A genome-wide association analysis reveals new pathogenic pathways in gout. Nature Genetics, 2024. Sammendrag. Doi.org/10.1038/s41588-024-01921-5

Till Uhlig mfl.: Lifestyle factors predict gout outcomes: Results from the NOR-Gout longitudinal 2-year treat-to-target study. RMD Open, 2023. Doi: 10.1136/rmdopen-2023-003600

Read Entire Article