I denne delen av Norge kan du dyrke fiken

Mange har kanskje forsøkt å dyrke en avokadoplante fra en sten eller eksperimentert med andre eksotiske frukter hjemme. Ofte uten særlig hell. 

Hvilke planter kan vi lykkes med i norsk klima? Noen svar fikk vi ved veksthusene i Botanisk hage på Naturhistorisk museum i Oslo. 

Her har botaniker Finn Ervik oversikt over hvilke eksotiske arter som kan ha en sjanse, og hvilke vi kan nyte i veksthusene.

– Fiken trenger et varmt og beskyttet sted for å trives, sier botaniker Finn Ervik. (Foto: Chris Bjureke Ihle)

Fiken og veps i symbiose

– Av de eksotiske fruktene som i dag vokser i veksthusene her, er det kun én som klarer seg utendørs på de varmeste stedene i Sør-Norge. Det er fiken, forteller Ervik.

Før Ervik deler tips for dyrking av fiken, forklarer han hvordan denne frukten er en del av et komplekst økosystem.

– Den fikenen vi dyrker her, og som vi kjenner som spiselig, er én av omkring 900 arter i fikenslekten. De fleste av disse artene vokser i tropiske områder. Selv om bare noen av artene blir spist av mennesker, er de fleste viktige for dyrelivet.

Fiken er en blomsterstand, en samling av blomster, som blir til en frukt.

– Hvis du tenker på en kurvblomst som har blomster på et fat, er fiken på samme måte, men den er innrullet. Blomstene sitter på innsiden av fikenen, og det er et lite hull på toppen hvor insektet som pollinerer blomstene, kommer inn, sier han.

Hver fikenart har sin egen art av fikenveps, og disse er helt avhengig av hverandre. Fikenplanten kan ikke sette frukt uten vepsen, og vepsen kan ikke formere seg uten fikenplanten. Fikenvepsen kryper inn i fikenen for å legge egg i hunnblomstene på innsiden.

– Hunnblomstene kan ha lange eller korte grifler. Noen trær har fikener hvor alle blomstene har kort griffel. Her klarer fikenvepsen å legge egg i hver eneste blomst. Disse fikenene blir spist opp av vepsens larver. Slike trær kalles geitfiken.

Griffel er en tynn del i midten av blomsten, mellom fruktknuten og arret. Den hjelper til med å holde arret i riktig posisjon slik at blomsten lettere kan ta imot pollen.

Ervik forteller at hannlarvene utvikler seg raskere enn hunnene. Hannvepsene befrukter hunnvepsene (søstrene) og lager et hull i fikenen slik at søstrene kan slippe ut.

– Fullastet med pollen fra bittesmå hannblomster som også sitter i fikenens hulrom, flyr søstrene videre for å finne nye fikener som de pollinerer. Trærne som får spiselige fikener, har blomsterstander hvor alle hunnblomstene har lange grifler. Her klarer ikke vepsen å legge egg, og det blir ingen larver. Disse fikenene er de som blir spiselige.

– Du kan ikke ta vare på fikenartene uten å ta vare på fikenvepsen, de lever i symbiose med hverandre.

Finn Ervik viser frem fiken som vokser i veksthusene i Botanisk hage. (Foto: Hedda Svee)

Fikendyrking i Norge

Å dyrke fiken i Norge er ikke enkelt, men Ervik sier det er mulig å få den til å overleve med riktig stell på et veldig lunt og solrikt sted. 

– Fiken trenger et varmt og beskyttet sted for å trives, aller helst et veksthus.

Ervik forteller at han i flere år registrerte et bitte lite fikentre i en T-banenedgang ved Egertorget. Der, hvor varm luft strømmer ut fra tunnelåpningen, har det lille treet klart å slå rot og vokse – midt i hjertet av Oslo.

Ananas: Fra butikk til drivhus

En annen frukt man kan prøve seg på, men innendørs, er ananas – med litt flaks.

– De ananassortene vi kjøper i butikken trenger ikke pollinering for å sette frukt. Det er fremavlede varianter som utvikler frukt uten at hver enkelt blomst må pollineres.

For ville ananas er det annerledes.

– Da må hver blomst i blomsterstanden pollineres, og resultatet er ganske fascinerende. Alle de små fruktene smelter sammen til én stor. Ananasen er derfor en samlefrukt, en fruktstandsfrukt, som i utseende kan minne om en kongle. Men egentlig består den av mange små enkeltfrukter som har vokst sammen.

Ervik forklarer at når frukten er ferdig utviklet, fortsetter planten å vokse videre fra toppen. Det du kan gjøre da, er å skjære av den grønne toppen og sette den i vann, og deretter i jord når den har fått røtter. Derfra kan den spire på nytt, men du skal nok ikke regne med å få frukt på den.

Det er fullt mulig å dyrke vindruer

Vindruer er også en frukt som mange forsøker seg på, forteller Ervik.

– Det er fullt mulig å dyrke vindruer, og det finnes et bredt spekter av druesorter. Noen tåler kulde bedre enn andre. Mange tror at vinteren er det største hinderet, men det handler egentlig om lengden på vekstsesongen og hvor mye sommervarme druene får.

Ervik forklarer videre at uten nok varme og sollys vil druene ikke få riktig sukkerinnhold og dermed kunne bli både sure og umodne.

– Selv om mange druesorter kan overleve en oslovinter, er det vanskelig å få en ordentlig god avling uten en lang og varm sommer.

Botanikere Finn Ervik og Kristina Bjureke under et arrangement om eksotiske fruker. (Foto: Chris Bjureke Ihle)

Pawpaw er en frukt med kuldetoleranse

Frukten pawpaw ser veldig eksotisk ut og har sine nærmeste slektninger i tropene, men den skiller seg ut ved at den tåler kulde. Den kan dyrkes utendørs og vokser naturlig helt opp til Ontario i det sørlige Canada.

– Denne frukten tilhører cherimoyafamilien, som for det meste består av tropiske planter. Flere av disse, som cherimoya, atemoya, søtannona, nettannona og piggannona, er velkjente og deilige frukter som man kan finne i butikkene på Grønland. Pawpaw-fruktene er gulgrønne, omtrent ti centimeter lange2 og har en mild, søt smak, sier Ervik.

Botanisk hage har tidligere hatt pawpaw, men det 20 år gamle treet gikk tapt under en kald vinter for 25 år siden. Nå vurderer de å gi den et nytt forsøk.

Uforutsigbart vær hindrer eksotisk dyrking

Klimaendringer og økte temperaturer kan kanskje gjøre det lettere å dyrke eksotiske frukter, men det er ikke nødvendigvis tilfelle, forteller Ervik.

– Selv om temperaturen kan stige, vil det også føre til større variasjon i været. Ett år kan det være tørt og varmt, mens det neste kan det være kjølig og fuktig. Denne uforutsigbarheten gjør at det ikke blir så mye enklere å dyrke.

Ervik påpeker videre at man kan være heldig med en tidlig vår og en mild vinter, men den uforutsigbare faktoren er alltid til stede.

Victorianøkkeroser i Victoriahuset som ble bygget i 1876. (Foto: Hedda Svee)

En reise gjennom verdens klimasoner

– Det er det fine med veksthusene i Botanisk hage. Her kan vi simulere forskjellige klimaforhold ved å justere varme, kulde, fuktighet og tørke, noe som er helt nødvendig for å ta vare på mange av de artene vi har her. 

– Tanken er å skape en reise sørover eller nordover fra Oslo der man kan oppleve fem av verdens klimasoner: regnskog, tåkeskog, middelhavsklima, ørken og Arktis, og mange av artene og landskapene som hører til i disse sonene. 

Det nye veksthuset er ferdig planlagt. (Foto: Hedda Svee)

For de som ikke lykkes med å dyrke eksotiske frukter hjemme, er Botanisk hage i Oslo et flott sted å hente inspirasjon, mener Ervik. 

Her kan man utforske eksotiske vekster i de eksisterende veksthusene. Og på sikt forhåpentligvis også i det nye veksthuset som er ferdig planlagt, men mangler finansiering.

Ervik oppfordrer alle som besøker de gamle veksthusene til å også benytte sjansen til å se utstillingen i Tøyen hovedgård om det planlagte veksthuset.