7 hours ago
2
Vi er ofte mer konservative i høytidene, ifølge matforsker.
Hos Baker Hansen er det storproduksjon av bløtkaker til 17. mai. Andrea Marie Conway-Hauglie (nærmest kamera), Maria Herring Olsen og Nadezda Bondarenko gjør alt for hånd. (Foto: Nina Kristiansen)
Det er full fart hos Baker Hansen i uka før 17. mai.
Der dynker, fyller og pynter de bløtkaker. Alt for hånd. Ikke et samlebånd i sikte.
Men har den tradisjonelle bløtkaka gått ut på dato?
Ja, ifølge Matprat: «Ikke et vondt ord å si om den norske bløtkaken, men helt trendy er den ikke.» Folk vil visstnok heller ha cupcakes, hvite moussekaker og makroner.
Ikke alle er enige.
Baker Hansen selger massevis av bløtkaker med og uten marsipanlokk. Det har de gjort siden de startet opp for 164 år siden.
– Det er samme kake, med ulik finish. Kundene velger om de vil ha krem eller marsipan, sier Knut Andreas Hals. Han er driftsjef ved bakeriet på Grini i Bærum. Det var hans tipptippoldefar som startet bedriften i 1861.
I fjor var det marsipan på 90 prosent av de 1.000 bløtkakene de sendte ut før 17. mai.
– Om kundene velger bløtkake med marsipan eller krem, handler vel om hva de liker best. Men det er vanskelig å legge på marsipanlokk og få det til å se pent ut. Det kan være derfor folk kjøper marsipankake, mens kremkake kan de lage selv, sier Knut Hals. Fra venstre: Ann Linn Pham, Andrea Marie Conway-Hauglie og Maria Herring Olsen. (Foto: Nina Kristiansen)
Banan, peanøtt eller bringebær?
Hjemmebakte bløtkaker blir ofte fylt med frisk frukt, som banan og ananas.
Trendy matbloggere foreslår karamell, ostekrem og peanøtt-frosting.
Det får du ikke hos Baker Hansen. Der går det i valnøtt, jordbær eller bringebær og sjokolade.
Vi er ofte mer konservative i høytidene, ifølge Annechen Bahr Bugge, mathistoriker og forsker ved OsloMet.
– Da står tradisjonen i høysetet. Ellers i året er det enklere å lage nye retter og kaker, sier Bugge til forskning.no.
Annechen Bahr Bugge ved OsloMet har skrevet bok om mathistorie: Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere. (Foto: Lisbeth Michelsen)
– Fargen er viktigst
Norge har en rik kaketradisjon, forteller hun.
Det startet med kaker bakt på takke, det vil si plater av stein eller jern som ble varmet opp. Så kom kakejernene til krumkaker og vafler.
Først da vedkomfyr med stekeovn ble vanlig, kom småkakene, gjærbaksten og formkakene. Bløtkaka kom på 1900-tallet.
– Det viktigste til 17. mai er fargen. Bløtkaka skal være i rødt, hvitt og blått, sier Bugge.
På 17. mai spiser vi også andre tradisjonelle kaker, som kransekake, suksessterte, sjokoladekake og den 100 år gamle Kvæfjordkaka. Og ikke minst iskrem.
– Bløtkaka har nok fått en sterk konkurrent i pavlova, som også er veldig estetisk, sier Bugge.
Før var det vanligste fyllet valnøtt og litt syltetøy, såkalt lukket valnøttkake. Nå selger bløtkake med bringebær og sjokolade best. Jose Filipe Sousa Gomes ordner kremen. (Foto: Nina Kristiansen)
Sukkerbrødet skal dynkes. Konditormester Wenche Kjelsaas dynker hvert lag. (Foto: Nina Kristiansen)
Trender går og kommer
Bugge forsker på den norske kulinariske arven.
«Kjøkkenet er tidens speil. For maten reflekterer samfunnets behov, idealer, muligheter og smak til enhver tid», skriver hun i sin bok om norsk mathistorie.
– Vi har stolte mattradisjoner, men vi har alltid hentet inspirasjon, nye teknikker og trender fra utlandet, sier Bugge.
Og døde trender våkner til liv igjen.
– På 1930-tallet var smørbrød den store trendretten. Så datt de ut som festmat, men nå er smørbrødene tilbake igjen på 17. maibordet, men i nye varianter, sier Bugge.
Ostekaker, sjokoladekaker og suksessterter med bringebær er også typiske 17. maikaker hos Baker Hansen. Her ordner Maya Olofsson Sivertsen (til venstre) og Ljubisa Ivkovic kjeksbunn til ostekakene. (Foto: Nina Kristiansen)
Kaker med lang tradisjon
Det er ikke bare bløtkaka som har vært med i utvalget til Baker Hansen i 164 år.
Også fyrstekake, kransekake og linser har blitt solgt like lenge. Og vørterkaka som dukker opp i utsalgene hver jul.
Noen kaker har kommet til i løpet av årene.
– Vi er tradisjonelle, så vi er ikke de som hopper først på nye trender. Det er nok fordi vi er en stor bedrift med store volumer og innarbeidede rutiner. Om vi skal gjøre endringer i produksjonen, er det ganske komplisert, sier Knut Andreas Hals.
Kransekaka har røtter tilbake til 1600-tallet. Artur Fedjukevits legger på den tradisjonelle, snirklete melisglasuren. (Foto: Nina Kristiansen)
Men Baker Hansen har også ligget først på mattrendene.
– Vi var det første bakeriet i Norge som bakte grovt brød. Det skjedde i 1895 etter doktor Kneipps oppskrift. Mange var skeptiske til det nye brødet, forteller Hals.
De var også blant de første som tilbød gulrotkake.
– Vi var nok for tidlig ute, for den solgte ikke bra. Vi tok den ut av assortimentet og ventet noen år. Nå selger gulrotkake bra, sier Hals.
Knut Andreas Hals er driftssjef hos Baker Hansen. På bakeriet på Grini i Bærum jobber 15 bakere og 20 konditorer. De forsyner 36 butikker i Oslo, Bærum, Asker og Drammen. (Foto: Nina Kristiansen)
Baking er tilbake, ifølge Annechen Bahr Bugge.
Folk baker og dekorerer kaker i sosiale medier. Kakebaking er tv-underholdning og hobby. Nye konditorier og bakerier dukker opp, og de gamle består.
– Tradisjonene betyr noe for oss. Vi bruker mye tid og legger mye omsorg i å servere det beste vi har på de store dagene. Da søker vi tilbake til det gamle, men ofte med ny vri. Det ville ikke overraske meg om bløtkaka kommer tilbake i ny drakt, sier Bugge.
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.
English (US)