Unge har blitt mye bedre til å forstå tall og tekst

1 week ago 8

Andelen som havner på høyt nivå i leseforståelse og tallforståelse i alderen 16-24 har doblet seg siden siste måling, viser statistikk fra SSB. (Foto: BearFotos / Shutterstock / NTB)

Unge i alderen 16-24 har økt sin evne til å forstå tall og tekst betraktelig siden 2012.

Barna våre testes og måles på lesing og skriving og regning og gjør det dessverre ganske dårlig på noen av disse målene sammenlignet med andre land. Dette gjelder særlig på den store PISA-undersøkelsen.

Men i en ny undersøkelse, der Norge i snitt scorer bedre enn de fleste andre land, så utmerker den yngste gruppa nordmenn seg.

For i alderen 16-24 år finner forskerne i SSB de største fremskrittene, sammenlignet med sist undersøkelsen ble utført.

En dobling i høyt nivå

I 2012 havnet 10,1 prosent av de yngste i undersøkelsen på det høyeste nivået i leseforståelse. I 2023 var dette tallet 20,6 prosent.

I 2012 havnet 11,5 prosent av de yngste på det høyeste nivået i tallforståelse. I 2023 var dette tallet 20,3 prosent.

– Den yngste gruppa har hatt den største økningen av alle aldersgruppene, sier seniorrådgiver Maja Kalcic i SSB.

– Unge voksne i Norge har hatt en av de største økningene i alle OECD-landene.

Ikke det samme som PISA

Men før vi jubler for høyt over disse fine tallene:

– Alle vil sammenligne dette med andre undersøkelser som for eksempel PISA og nasjonale prøver. Men man tester helt forskjellige ting i PISA og i denne, understreker Kalcic.

I PIAAC, som undersøkelsen heter, bes ikke deltakerne om å lese lange tekster, eller lese så mye tekst som mulig på tid.

– Vi kartlegger mer folks forståelse eller tolkning av informasjon som er skriftlig fremstilt, og som er tilpasset dagen vi lever i dag, sier Kalcic.

Finne riktig info

Undersøkelsen foregår ved at noen kommer hjem til deltakerne med et nettbrett, der testen utføres.

De enkleste oppgavene handler om å forstå betydningen av en setning. Andre kan for eksempel være å klare og svare på spørsmål ut ifra et informasjonsskriv fra barnehagen, eller en oppskrift.

– Det er mye informasjon i dag som er digital og som ligger på mange ulike nettsider. Norske elever har blitt mye bedre til akkurat det – å finne riktig informasjon, mener Kalcic.

– Det er mindre fokus på pugging og mer fokus på å sammenstille informasjon for å få noe ut av det.

Norske elever er gode på å hente ut riktig informasjon fra digitale kilder, ifølge SSB-forsker Maja Kalcic.

Tenåringene er ikke helt klare

Kalcic har også et annet forbehold mot å lese for mye inn i prestasjonene fra den yngste gruppa.

For når vi deler gruppa i to og ser tallene for tenåringer i alderen 16-19, så er ikke resultatene like tydelige.

I 2012 scoret denne gruppa mye lavere enn gjennomsnittet i OECD.

Ifølge 2023-tallene scorer 16-19-åringene høyere i snitt. Men endringen er ikke stor nok til at forskerne vil sette to streker under svaret.

– De er nok ikke klare for den typen test, særlig ikke de 16 år gamle gutta, tror Kalcic.

Når de derimot regner på hele gruppa, 16-24, så er endringen stor nok.

– Det betyr at for hele gruppa så er det en forbedring som vi ikke kan tvile på. Den yngste gruppa viser også forbedring, men tallet er for usikkert til at vi kan slå det fast, sier Kalcic.

Er det utdanninga?

Et annet resultat fra studien er at kvinner har blitt bedre enn menn til å forstå det de leser. De har også bedret tallforståelsen sin betydelig.

Dette mener SSB henger sammen med at andelen med høyere utdanning har økt mer blant kvinner enn menn.

Hva som har gitt utslag for de yngre, er ikke like sikkert.

– Vi har foreløpig ikke hentet ut tall fra PIAAC som viser endringer i utdanningsnivået blant de yngste, men vi ser noen positive trender i flere av våre statistikker, sier Kalcic.

Gjennomføring av videregående skole har for eksempel økt fra 72 prosent til 82 prosent de siste 11 årene, og andelen 20-24-åringer med høyere utdanning har økt fra 19 til 25 prosent.

Etter 55 derimot...

Norge ligger betydelig over de fleste av de andre landene i ferdighetsnivå, forteller Kalcic. Både når det gjelder de unge og de eldre.

– Jeg syns det er godt å se at de unge gjør det bedre, sier Kalcic.

Men påpeker samtidig at ferdighetene bare utvikles og øker til en viss alder. Så snur det.

I alderen 25-44 ser det ganske bra ut. Så går det utfor.

I alderen 55-65 er det bare 9,7 prosent som havner på høyeste nivå i leseforståelse og 14 prosent i tallforståelse.

– De som er i 20-årene får de beste resultatene. Men vi ser at de som fortsetter med opplæring gjennom livet, gjør det bedre også i andre aldersgrupper, sier Kalcic.

Trenger bredere studier for å forstå

Tove Stjern Frønes er forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Hun jobber blant annet med PISA-undersøkelsen, som måler 15-åringer i lesing, matte og naturfag, og nasjonale prøver i lesing, som er obligatorisk for alle elever i 5., 8. og 9. klasse.

– Det er både gledelig og interessant at PIAAC finner gode resultater for nettopp denne yngste gruppen lesere, sier Frønes.

– Kompetansen som måles, er smalere enn både nasjonale prøver og PISA, men det er likevel snakk om viktige leseferdigheter i dagens samfunn.

Men det trengs noe mer hvis vi skal si noe fornuftig om hva som skjer med den bredere lesekompetansen etter målingen av 15-åringene i PISA.

– Det trengs en studie som kan bygge bro mellom disse store undersøkelsene, sier Frønes.

– Det hadde også vært interessant å se på alle ungdomsgruppene, både de som fortsetter med videre skolegang og studier, og de som gjør noe annet etter ungdomsskolen.