Ungdom, snakk norsk!

3 weeks ago 7


Om det norske språket dør, hva dør med det?

 PrivatHver dag hører og leser vi mer engelsk enn norsk, mener Elias Kristofer Sætermo. Foto: Privat
onsdag 18. september kl. 15:56
Elias Kristofer Sætermo

Student

I en samtale jeg hadde med en venn nylig, gikk det opp for meg hvor ofte vi brukte engelske ord.

Dessverre kjennetegner ikke dette bare oss - det er heller et grunnleggende trekk ved hele ungdomskulturen.

Vi har alltid lånt ord fra ulike språk, og det norske språk har alltid vært i endring. Men det er noe eget ved dagens språkutvikling.

På sosiale medier foregår mye på engelsk, vi ser på engelsktalende underholdning, hører på engelsktalende musikk og følger engelsktalende kjendiser.

Selv matvarebransjen har plukket opp dette, som da Rema nylig lanserte «smakskit» til manges forvirring.

Hver dag hører og leser vi mer engelsk enn norsk. Det er altså en langt større eksistensiell trussel for norsk språk enn før.

Hva tenker du?Er det for mye engelsk ute og går?aYes! Jeg mener, ja. Det må vi skjerpe oss på.bDet går da fint. Er ikke så farlig.cSynes ikke det er mye engelsk.

Noen spør kanskje seg selv hvorfor denne utviklingen er så skadelig? Kanskje man selv mener engelsk beriker språket vårt, at engelsk er et rikere språk.

Men hva er utfallet av å miste sitt tradisjonelle språk?

Samfunn som mister sitt språk går ofte gjennom flere endringer. Kulturen man sitter igjen med på sikt blir noe fullstendig annerledes. Se bare til urbefolkninger omkring verden, i Sør- og Nord-Amerika og store deler av Afrika.

Selv her i Norge ser man det blant minoriteter, som samene. Et språk er et sosialt lim, en vesentlig kulturell pilar.

Mister man den, forvitrer kulturen med, slik den ofte har forvitret hos urbefolkninger og minoriteter. Ingenting tilsier at vi ikke kan oppleve det samme.

Og den norske kulturen er verdt å bevare. Ikke kun fordi vårt samfunn har gode verdier, men også fordi vår kultur gir oss vår identitet. Denne identiteten er nødvendig for å motstå aggressive ytre krefter, samt for hele det norske nasjonale prosjektet.

Så kommer vi tilbake til der jeg startet, med oss yngre.

En dag skal vi arve det norske samfunnet, det er vi som skal forme det, og det vil reflektere hvem vi er.

Om vi vil dyrke en god fremtid for det norske samfunnet, må samfunnet dyrke språket i ungdommen.

En ekstra time norsk på skolen eller enda et engelsk ord norvagisert hjelper lite. Man må ty til løsninger som treffer ungdommen utenfor skolen, i deres hverdag der språket vårt tar form.

Norsk språk må fremmes i underholdning, i musikken og på sosiale medier. Dette må være opplagt blant våre folkevalgte om de ønsker å sikre vår nasjonale fremtid.

Norge er et vakkert land, Norge er et godt land å bo i, og har en kulturarv å være stolt av. Men om ungdommen skal arve Norge og skape det i sitt bilde, hvilket bilde er det snakk om?

Et med røtter i norsk språk og kultur, eller britisk og amerikansk? Et spørsmål har plaget meg, og det plager meg mer for hver gang jeg hører en overflod av engelsk i en samtale med en norsk venn.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no. Unge meninger-prosjektet er finansiert med støtte av Stiftelsen Tinius. Les mer.
Read Entire Article