I Ameliahaugen barnehage i Tromsø blir barna fra tidlig alder vant til å høre flere språk.
Her snakkes nemlig norsk, kvensk og samisk om hverandre til tross for at de ansatte ikke snakker disse språkene flytende.
– Det handler ikke om at vi skal lære noen et nytt språk. Men det handler om at vi skal anerkjenne det kvenske språket. Sånn at de barna som går ut fra barnehagen skal kunne være stolte bærere av både kvensk språk og kultur, sier daglig leder for Ameliahaugen barnehage, Gry Nordhus Eriksen.
Ameliahaugen barnehage er én av 18 barnehager som fikk pengestøtte til kvenske språkprosjekter fra Utdanningsdirektoratet i 2024.
De ansatte i Ameliahaugen barnehage har laget nøkkelringer med forskjellige kvenske ord på.
Foto: Simen Wingstad / NRKNordhus Eriksen sier at de har jobbet med kvensk i flere år før de fikk støtte fra Utdanningsdirektoratet, men at støtten gjør det lettere å sette arbeidet i system.
– Vi tenker at det kvenske språket og kulturen er en viktig del av nordnorsk identitet, så for oss har det vært naturlig å holde på med dette arbeidet.
– Etter hvert så har vi også fått barn med kvensk som morsmål inn i barnehagen. Og da var det viktig for oss å utvide dette arbeidet, forteller hun.
Daglig leder for Ameliahaugen barnehage i Tromsø sier at støtten fra Utdanningsdirektoratet gjør det lettere å sette språkarbeidet i system.
Foto: Simen Wingstad / NRKStor økning
Ameliahaugen barnehage er ikke alene om å søke om støtte for å gjennomføre kvenske språkprosjekter. Utdanningsdirektoratet (Udir) opplyser at de har sett en økning i antall søknader om støtte til kvenske språkprosjekter de siste årene.
Ifølge tall NRK har fått fra Udir innvilget de søknader fra fire barnehager i 2022. I 2023 økte dette tallet til 14 og i 2024 økte dette tallet ytterligere til 18.
Dette er over fire ganger så mange som i 2022.
I 2024 hadde direktoratet en ramme på 800.000 kroner, men på grunn av mange gode søknader valgte de å øke bevilgningene til 1,5 millioner kroner, opplyser Udir.
– Prosjektstøtten bidrar til at barn får møte kvensk språk og kultur gjennom lek, aktiviteter og fortellinger i barnehagene og i nærmiljøet, sier seniorrådgiver i avdeling for inkludering og pedagogisk støtte ved Utdanningsdirektoratet, Mari-Louise Pabsdorff til NRK.
Hun peker på at slike prosjekter kan føre til at flere barn velger å lære seg kvensk eller finsk på skolen.
– Arbeidet er viktig for å bidra til å bevare og fremme kvensk språk, og kan bidra til at flere barn velger opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk når de kommer over i skolen, sier Pabsdorff.
Seniorrådgiver i Avdeling for inkludering og pedagogiske støtte ved Utdanningsdirektoratet, Mari-Louise Pabsdorff.
Foto: UtdanningsdirektoratetBarna liker språk
En av måtene Ameliahaugen introduserer barna for kvensk språk er gjennom sang.
Pedagogisk leder i barnehagen, Kristian Skog har spilt i band og pleier å synge med barna.
Sang er én av måtene barna i Ameliahaugen barnehage blir kjent med andre språk på.
Foto: Simen Wingstad / NRK– Det er veldig spennende å kunne lære seg forskjellige ord på forskjellige språk, og også de språkene vi har her i den nordnorske kulturen. Så er det også spennende å kunne synge på de tre forskjellige språkene, sier Skog.
Skog forteller at han opplever at barna liker å bruke forskjellige språk.
– Det er spennende med språk, det er spennende å lære seg noe nytt. Og det ufarliggjør det å lære seg nye ting og nye språk, og det å tørre og snakke på andre språk enn det man faktisk snakker flytende, forteller han.
Pedagogisk leder i Ameliahaugen barnehage, Kristian Skog merker at barna liker å jobbe med språk.
Foto: Simen Wingstad / NRK– Det er fantastisk
Leder for Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, Kristin Mellem er glad for at flere barnehager får støtte til å jobbe med språk.
– Det er helt fantastisk. Det er en kjempefin nyhet å få. Det viser at unge kvenske familier er veldig bevisst på at språket er viktig, sier hun.
Mellem sier at slike prosjekter er viktige men mener at det er på tide at man gjør mer for det kvenske språket.
– Det er et språkprosjekt, så det er jo begrenset hva de kan gjøre. Men likevel er det enormt viktig symbolsk og utrolig viktig for de barna og familiene deres.
– Vi har allerede samiske barnehager. Tenker du det er på tide at vi oppretter kvenske barnehager?
– Ja, helt klart. Folk som er en del av en minoritet har akkurat de samme følelsene og de samme behovene for å bli anerkjent for det man er, sier Mellem.
Leder for Norske kveners forbund, Kristin Mellem syns det er positivt at flere barnehager får støtte.
Foto: NRKPublisert 16.03.2025, kl. 07.41