Ukrainsk toppolitiker: - Det som har blitt ofret kan ikke være forgjeves

7 hours ago 5

Kortversjonen

Ivanna Klympush-Tsintsadze sier mineralavtalen mellom Ukraina og USA ikke gir Ukraina noen skkerhetsgarantier.
Zelenskyj skal møte Trump for å signere en avtale som vil gi USA mer makt over Ukrainas mineralressurser.
Klympush-Tsintsadze Hun er klar på at det eneste hun mener kan stanse fremtidige angrep fra Russland, er at Ukraina får sikkerhetsgarantier gjennom et endret Nato.

Det råder kaos og tidspress mens Ukraina skal gi USA makt over viktige ressurser. Ivanna Klympush-Tsintsadze håper europeiske kolleger innser alvoret etter de siste ukenes «politiske jordskjelv».

Hun sier Ukraina ikke har fått noen garantier tilbake fra USA.

– Oh boy. Jeg tror vi løper et veldig tøft maraton, som særlig de siste ukene er inne i den vanskeligste delen. Eller, det virker som vanskeligere tider kan være foran oss, sier Ivanna Klympush-Tsintsadze.

Hun gnir seg i øynene.

Som leder for komiteen for integrasjon med EU i det ukrainske parlamentet, har de siste ukene vært hektiske, med lange kvelder, og tidlige morgener. Mellom møter setter hun seg ned med VG for en kaffe like ved parlamentsbygningen.

– Man prøver å ha tid til sine vanlige ansvarsområder, samtidig som vi ganger med, jeg vet ikke hvor mye, den kontakten vi har med det internasjonale samfunnet. For meg inkluderer det så klart mange europeiske kolleger, men også amerikanske kontakter på begge sider av politikken.

Fredag møter president Volodymyr Zelenskyj USAs president Donald Trump i Det hvite hus, for å skrive under på en avtale som kom i stand i rekordfart, under et enormt press.

For de siste ukene har det skedd mye. Her er noe av det viktigste:

Den siste tiden har Trump og Putin blitt enige om å jobbe for en slutt på krigen i Ukraina. Trump har sagt at det ikke er viktig at Ukraina deltar i samtalene, og Europa får heller ikke bli med.
Trump har feilaktig antydet at Ukraina startet krigen med Russland, og kommet med en rekke oppsiktsvekkende uttalelser om Zelenskyj, som han blant annet beskrev som en «diktator» som har gjort en forferdelig jobb.
Trump har kommet med krav til Ukraina, som overgår hva Tyskland måtte betale etter første verdenskrig. Han har blant annet krevd mineraler verd 500 milliarder US dollar. Dette skal være moderert i en mineralavtale, som Zelenskyj reiser til USA for å signere fredag.

Første steg

Like før Klympush-Tsintsadze setter seg ned med VG, ble det som skal være den fulle teksten i mineralavtalen med USA, publisert i Ukrainas største nettavis.

VG har fått tilgang til et tidligere utkast. Der ville USA ha førsterett på å kjøpe absolutt alle mineraler som eksporteres fra Ukraina, i tillegg til at halvparten av inntektene fra Ukrainas naturressurser, skulle gå til USA. Dette står det ingenting om i det nye utkastet.

Her står det at USA ønsker å investere i et «fritt, trygt og uavhengig Ukraina», gjennom et fond statene skal ha delt eierskap for, der Ukraina setter inn 50 prosent av fremtidige inntekter fra statseide mineraler.

– Avtalen skal legge grunn for en annen avtale om hvordan dette investeringsfondet skal fungere, så den er et første steg. Men jeg må se mer for å forstå hva vi får for det vi gir.

Klympush-Tsintsadze skummer gjennom avtalen mens hun sitter sammen med VG. Hun er svært skeptisk, selv om hun sier den er langt bedre enn det som tidligere var foreslått.

– Man kan enkelt se at den ikke har noen sikkerhetsgarantier.

– Skummelt

Akkurat det har vært et uklart punkt: Den ukrainske regjeringen sier den skal knyttes til nettopp sikkerhetsgarantier, og at den er et «rammeverk» for veien videre.

Men den sier ikke noe om at Ukraina skal få sikkerhetsgarantier, selv om den sier at USA støtter Ukrainas «innsats for å oppnå sikkerhetsgarantier som er nødvendige for å etablere varig fred».

– Jeg er bekymret fordi språk har noe å si, og hvis vi mister klarheten i språket har vi lært på verst tenkelige måte hva det betyr, sier Klympush-Tsintsadze.

Hun viser til tidligere internasjonale avtaler der Ukraina har trodd at de ville være beskyttet hvis Russland angriper, men sier det ikke har blitt slik når det virkelig gjaldt.

– Og jeg forstår ikke hvorfor vi nå diskuterer hva offeret for aggresjon må gjøre for å ha rett til å få svare seg, i stedet for å presse angriperen til å ta ansvar. Det er skummelt for hele verden.

– Føles som 2014

Det har vært enorm interesse fra internasjonale medier i hvilke prosesser som foregår i Ukraina nå.

Klympush-Tsintsadze sier det minner henne om slik det var da Russland gikk til fullskala invasjon i 2022. Men andre ting tar henne enda lenger tilbake i tid.

– Det føles som vi er tilbake til 2014, da vi måtte forklare at vi ikke provoserte Russland. Nå må vi kjempe mot de narrativene på mange flere fronter.

Hun understreker:

– Jeg tror ikke det er noe annet land i verden som ønsker seg en fredelig løsning mer enn det vi gjør. Men det kan ikke være noe som gjøres på bekostning av ukrainske interesser. Vi har stått opp for landet vårt, for demokrati, for å ha en fremtid. Det må faktisk sikres at det som har blitt ofret i alle disse årene ikke var forgjeves.

Hun sier hun merker at det er et større alvor blant europeiske kolleger - for eksempel de hun møtte på sikkerhetskonferansen i München tidligere denne måneden, der det utspilte seg et storpolitisk drama: USA avviste ukrainsk medlemskap i Nato og kritiserte Europa – med påfølgende krisemøter i EU.

– Jeg har prøvd å nå ut til mange av mine kolleger før og forklart hvor mye dette har hastet. Det landet ikke så bra, men nå er det annerledes på grunn av jordskjelvet av forandringer i de internasjonale forholdene vi ser.

Hun håper det fører til at ting skjer raskere i Europa fremover.

– Det handler om koordinering, samling, lederskap, og å sørge for at vi har alle ombord hvis vi er seriøse med hva vi tror på, og hvordan europeiske nasjoner kan bli sterkere og mer fremgangsrike.

Likevel mener hun det er for mye som mangler.

– Vi har ikke tid, og jeg tror ikke Europa har så mye tid heller. Jeg tror man må forstå det.

Hun er klar på at det eneste hun mener kan stanse fremtidige angrep fra Russland, er at Ukraina får sikkerhetsgarantier gjennom et endret Nato.

– Om noe kan gis som sikkerhetsgarantier, mener jeg at det er det eneste som kan fungere.

Tror Trump kan snu

Russland kan hverken ha meninger om eller veto over et Ukrainsk Nato-medlemskap, sier Klympush-Tsintsadze.

– Ingen andre nasjoner ville gitt opp retten til å bestemme over sin egen fremtid. Det ligger hos de Europeiske landene å ha en innflytelse på om hva som skjer med Nato i fremtiden.

– Trump sier nei?

– Da krigen gikk over til en fullskala krig fikk vi heller ikke så mye tid eller forventninger fra våre partnere. Noen ting som virket umulig er nå historie. Så lenge vi er i stand til å levere på endringer her, og forsvare landet, mener jeg vi fortsatt har en sjanse til å diskutere om Ukraina skal bli del av Nato eller ikke.

– Tror du han kan lytte til det?

– Det er vanskelig, men antageligvis ikke umulig.

– Må ikke gå i en felle

Det kan skje store endringer i Nato fremover, tror Klympush-Tsintsadze.

– Men prinsippet om alle for én kan fortsatt være der. Det krever mye handling og investeringer. Jeg tror vi alle forstår at vi må se hvordan ting utvikler seg innenfor Nato, men jeg mener at det er veien.

Det snakkes om flere ulike måter Europeiske land kan bidra med sikkerhetsgarantier til Ukraina på. Blant annet har Storbritannias statsminister sagt at han vil sende fredsbevarende styrker til Ukraina.

– Jeg er takknemlig for Starmers lederskap, og det Macron har gjort. Nå må vi sammen med Europa ha vårt samlede syn på hva sikkerhetsgarantier skal være – og ikke gå i en felle der vi ender med å diskutere noen elementer i stedet for en samlet, klar visjon.

Read Entire Article