Ukraina-støtten må beregnes separat

3 months ago 31

Norges ambisjon bør være at landets støtte til Ukraina er i toppen i Europa, både i absolutte tall og som andel av BNP.

søndag 4. august kl. 11:58

Kortversjonen

Norge bruker lite penger på støtte til Ukraina sammenlignet med andre europeiske land.
Flertallet av befolkningen ønsker imidlertid å øke eller beholde støtten.
Norge har stor finansiell formue, men bidrar mindre enn forgjeldede land.
Regjeringen frykter anklager om økonomisk uansvarlighet, og det hemmer støtten.
Forslag om å måle oljepengebruk uten støtte til Ukraina kan endre debatten.

ANDERS HARILDSTAD
OLAV SLETTEBØ, samfunnsøkonomer i SSB, og tidligere ansatte i Finansdepartementet

Et flertall av befolkningen (73 prosent, ifølge en undersøkelse) vil øke eller beholde nivået på støtten til Ukraina.

Likevel bruker Norge beskjedne summer på vår tids viktigste sak.

Sett i forhold til landets økonomiske muskler er støtten nærmest symbolsk. Den militære støtten til Ukraina i 2024 er for eksempel godt under én promille av oljefondets verdi.

Som Bjørn Johan Berger har dokumentert i VG, er Norge langt nede på listen over bidragsytere til Ukraina.

Bergers anslag gir et realistisk bilde av Norges faktiske støtte. Påstander fra UD om at Norge er blant de rauseste, stemmer ikke.

Feilen skyldes bruk av gale BNP-tall, videre at EU-midler feilaktig holdes utenfor, og sammenblanding mellom lovnader og faktiske overføringer.

Siden Bergers innlegg i februar har Kiel-instituttet oppdatert beregningene av hvem som gir mest. Norge er ikke nær toppen.

Som andel av BNP gir blant annet Tyskland, Sverige, Nederland, Polen og Tsjekkia klart mer enn Norge. I absolutte tall er vi bak Danmark, Sverige, Finland og mange andre.

I motsetning til land flest har ikke Norge høy statsgjeld. Tvert imot har staten stor finansiell formue, som har blitt enda større de senere årene.

Oljefondets store verdiøkning siden 2021 skyldes til dels at staten har hatt høye inntekter fra salg av gass til Europa, som indirekte følge av Russlands krig i Ukraina.

Likevel gir mange forgjeldede land mer til Ukraina enn Norge. Hva kan det skyldes?

Samtaler med sentrale beslutningstagere og deres rådgivere de siste årene peker mot særlig én forklaring: Regjeringen frykter å bli anklaget for å føre en uansvarlig økonomisk politikk, og våger derfor ikke øke støtten.

Hvis dette stemmer, er det ille, for støtte fra Norge kan øke sannsynligheten for at Ukraina lykkes – og dermed bedre hele Europas sikkerhetssituasjon – til en lav pris for Norges statsfinanser.

Frykten for «uansvarlighet» i denne sammenheng er overdreven og står i veien for en rasjonell politikk.

Opposisjonen og media har noe av skylden. Det har lenge vært praksis å rope om uansvarlighet basert på overfladiske betraktninger av pengebruken.

Men når man skal vurdere hva som er ansvarlig, spiller det en rolle hva pengene blir brukt til.

Økt støtte til Ukraina er ikke bare akseptabelt. Det vil være direkte uansvarlig, også fra et statsfinansielt perspektiv, å unnlate å hjelpe skikkelig til mens det ennå er mulig å stanse Russland.

Å behandle statsfinansiell ansvarlighet som et separat domene, uavhengig av sikkerhetssituasjonen i vår del av verden, gir liten mening.

Hvis sikkerheten i Europa blir forverret fordi Norge og andre ikke hjalp nok til, vil også Norges økonomiske situasjon bli forverret.

Det nytter ikke å skylde på handlingsregelen. Den er fleksibel og skal ikke hindre fornuftig pengebruk som dette.

For å løse situasjonen foreslår vi et enkelt grep. Stortinget må be regjeringen lage hovedtall for offentlig pengebruk der støtte til Ukraina er holdt utenfor.

Vi foreslår at oljepengebruken på statsbudsjettet måles som strukturelt underskudd utenom støtte til Ukraina.

Dette er ikke vanskelig å få til, og kan gjøres allerede i nasjonalbudsjettet for 2025.

Støtten er et midlertidig program som ikke på sikt vil svekke statens finansielle stilling. Det er den langsiktige bærekraften i offentlige finanser som er hovedtanken bak handlingsregelen.

Slik kan man få en mer fruktbar debatt om størrelsen på offentlige budsjetter, og inflasjonsvirkning av offentlig pengebruk, uten at Ukraina-støtte blir salderingspost.

Norges ambisjon bør være at landets støtte er i toppen i Europa, både i absolutte tall og som andel av BNP.

Så er det viktig at særmerkingen av utgifter til Ukraina ikke flyter ut til også å skulle gjelde andre formål som bistand, veibygging eller annet.

Slike utgifter blir ofte en varig belastning på statens finanser og bør inngå i målt oljepengebruk.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article