Ukens låter: Tomine Harket, Matoma og Honningbarna

NEPOKJENDIS: Livet i offentligheten blir endelig plukket fra hverandre av Tomine Harket Foto: Mattis Sandblad/VG

Tre låter om himmelen, to om julen og én om en lighter er noe av det som gjemmer seg i denne ukens låtliste.

• 

• Tor Martin Bøe (musikk- og TV-anmelder)

Fredag 8. november kl. 14:03

Myles Smith – «Nice to Meet You»

En av ukens mest opphaussede TikTok-låter er tilfeldigvis også årets andre med samme tittel. Minst. Den største forskjellen fra Imagine Dragons sin? Et barnslig enkelt refreng som nesten får deg til å glemme at grunnriffet er en utmattet kopi av Aviciis «Wake Me Up». Velkomstgleden er nok mest på Myles Smith’s side.

Matoma – «Heaven in my Hands»

Apropos Avicii. Matomas første låt etter å ha konvertert til samfunnsdebattant er nok det nærmeste han har vært salige Tim Bergling. Medprodusent og låtskriver Janik Riegert står for øvrig bak Benjamin Ingrosso-låten «Paradise». Flere svenske tilstander, altså. Her blir de et mørkt sjelsvrengende søken etter frelse, betraktelig lite oppstemt. Og mest av alt en låt som hadde kommet mye bedre ut av det som femten minutters dansegulv i Berlin-remiks.

Julia Michaels – «Heaven II»

Nesten-norgesvenn Michaels fortsetter å lage ganske gode poplåter som ligger i ganske ytre rand av Taylor Swift. Her følger hun opp Fifty Shades-låten «Heaven» (2018) med en mer, øh, sensuell tilnærming til frihet, som går over i hemningsløse gospeltendenser. Se opp for allsang på et vorspiel nær deg.

SNILLE PÅ BILDET: Men gi dem en liten lighter, og denne gjengen tar fullstendig fyr Foto: Brage Pedersen/PROMO

Will Hyde og Billianne – «Heaven.»

Ukens tredje (!) låt om himmelen er også den mest bastante. Med punktum. Denne duoen er nok også den søteste, selv om ingenting her virkelig setter seg. Til å være om så høytsvevende greier som nettopp himmelen, holder den seg ganske flatt på bakken.

Tomine Harket – «Kjendis»

Sjokkerende knallsterkt fra norsk offentlighets originale nepobaby. Om akkurat dét, uten å si det. Slentrende bittert, fengende enkelt og langt fra like bråkjekk som Marstein. I en tekst som tar henne milevis fra det håpløse «Månelys og vin – du er så jævlig fin»-refrenget fra i sommer.

Bad Dreams (acoustic) – Teddy Swims

Tidenes nest mest populære ansiktstatoverte vokalist holder nedtellingen til andrealbumet aktiv ved å skru «Bad Dreams» akustisk. Som vel egentlig ikke er så veldig forskjellig fra den melankolske og fengende originalen. Langt over ganske greit, uansett hvor godt eller dårlig man drømmer for tiden.

TRE VISEMENN: Gjermund Larsen (fele) og Sondre Meisfjord (kontrabass) og Andreas Utnem (trøorgel/piano) gjør julen grønn igjen. Foto: Agnete Brun/PROMO

Honningbarna – «Red Bic»

Verdens sinteste sørlendinger er ofte så systemhissige at det kan være vanskelig å få tak i hva de egentlig er så forbanna på. Dette «regnskapsansvarlig-setter-fyr-på-alt»-rabalderet utspiller seg derimot som perfekt aggressiv forløsning av indre forbitrelse og forbannelse. En uimotståelig rasende fortelling, som brenner på ekte.

Trygve Skaug – «Eneste jeg mangler»

Det siste verden trenger er flere versjoner av «All I Want For Christmas Is You». Likevel har Trygve Skaug gitt oss nettopp det – i en norsk gjendiktning som forbløffende nok forener hans nedtonede uttrykk med Careys overentusiastiske original ganske godt. Den blir nok lydsporet til en reklamekampanje for Posten eller kjøpesenterkjeden AMFI før vi rekker å si Black Friday. Dét er det eneste som mangler.

Gjermund Larsen Trio – «Joleklokker over Jorda»

Trygve Skaug har også gjort Maria Menas «Home For Christmas» på norsk. Fra i dag er han dermed på lag med den nytenkende folkemusikeren Gjermund Larsen. På sin første julesamling tolker verdalingen både Menas og andre, mer tradisjonelle julesanger på en nydelig, lunt og stillferdig. Spesielt i Anders Hovden og Rikard Nordraak-salmen (han med «Ja vi elsker») berører trioen en nerve som fort kan bidra til at det blir en god jul i år også. Tross alt.