… samt et knippe ferske julesanger av varierende kvalitet: Helgelyden er her.
Fredag 15. november kl. 16:00Shaboozey – «Good News»
Skillet mellom «urban» og «rural» musikk har gradvis blitt bygd ned de siste årene, med Post Malone og Beyoncé lengst fremme i cowboystøvlene der storby møter saloon. En som har puslet med å fusjonere country og hiphop i årevis – lenge før det ble kult – er Shaboozey. 29-åringen fra Woodbridge, Virginia gjestet på to låter på Beyoncés «Cowboy Carter» i vår, samtidig som han toppet Billboard Hot 100-listen med sin egen «A Bar Song (Tipsy)». Den nye singelen «Good News», på sin side, er reinspikka country. Shaboozey synger flott, og uttrykket vil neppe kunne støte noen, men dette låter som alle låtene i sjangeren de siste 20 årene knadd sammen til en lettfordøyelig liten ball. Da blir det ikke stort å rope «yeehaw!» for.
Delara – «Siste dans»
I slutten av november er det duket for premiere på TV-julekalenderen «Snøsøsteren», som er basert på suksessboken til Maja Lunde og Lisa Aiaito, og barnehjerter i alle aldre gleder seg. Æren av å lydlegge fortellingen har gått til Delara, som med «Siste dans» plasserer seg relativt trygt innenfor rammene av hva man forventer i denne sammenhengen – dette er en nær og fin ballade som bruker tiden den trenger for å slå ut vingespennet. Den har ikke helt den samme umiddelbare emosjonelle slagkraften som Eva Weel Skrams nydelig «Selmas sang» fra «Snøfall», men den tåler å bli hørt daglig gjennom julestria.
Bråtabrann – «Kjører hjem til jula»
Få sanger skriker slapsete føre, kranglevorne unger i baksetet og dvaske bensinstasjonpølser som Chris Reas lune sesongklassiker «Driving Home for Christmas» fra 1986. For noen av oss er den selve lyden av å gi opp all motstand og akseptere at julekaoset skal svelge oss med hud og hår nok et år. Bygderock-bandet Bråtabrann har oversatt låten til norsk, men «hjem til spente barn og frua» klinger bare ikke like slepent som originalens «I can’t wait to see their faces». Den er utvilsomt bedre enn Violet Roads fullstendig flate og fantasiløse versjon av samme låt, som kom for en uke siden, men hvem trenger egentlig dette i livet sitt?
Jonas Alaska – «If I Don’t Come Home»
I den mørkeste enden av julemusikk-skalaen finner vi Jonas Alaskas nyskrevne ballade «If I Don’t Come Home», en hudløs og lævmælt rystende affære der en rusavhengig sønn som befinner seg på kanten av det eksistensielle stupet henvender seg til sin mor. Få norske artister er i stand til å mobilisere like store følelser med enkle virkemidler som Alaska, og her gjør han det igjen. Denne bør lyttes til med varsomhet i det offentlige rom – i det minste om du har et steintøft image å bevare.
Nilüfer Yanya – «Mutations» (Empress Of Remix)
Det tredje albumet til britiske Nilüfer Yanya, «My Method Actor», har blitt en nær sonisk følgesvenn i løpet av året. Faretruende, fascinerende og fengende indiepop som trekker veksler på 90-tallet blir simpelthen ikke bedre. En av låtene som har fått kjørt seg aller hardest derfra, vakre «Mutations», er nå ute i en Empress Of-remiks der tempoet har blitt jekket opp og vokalen er fragmentert og filtrert. Det piffer unektelig ting opp en smule, samtidig som originalens nærmest sakrale melodiføring er intakt.
Z-Pain (Mark Zuckerberg & T-Pain) – «Get Low»
Til slutt et aldri så lite hjerneknull av en låt. Klodens nest rikeste mann har nemlig kroket opp med autotune-generalen T-Pain og spilt inn en akustisk slacker-versjon av Lil Jons crunk-klassiker «Get Low» (2002) som en bryllupsgave til kona Priscilla Chan. Puh. De to herrene bærer naturligvis en gigantisk rev bak øret, og det er unektelig noe underholdende ved å høre en tungt autotunet Facebook-gründer lire av seg seg tekstlinjer som «From the windows to the walls/ 'Til sweat drops down my balls». Det holder imidlertid lenge å høre den én gang.
Publisert: 15.11.24 kl. 16:00