1 month ago
20
BACK IN BLACK AND WHITE: Kaizers Orchestra er tilbake, igjen, denne gangen i flere gråtoner enn noensine. Foto: PROMO / MORTEN NYGAARDLåter om forhold som sliter faller som tunge regndråper denne uken. Man skulle nesten trodd det var høst. I tillegg til grumsete KI-punk fra Offspring og et virkelig rørende karrierepunktum fra vestlandet (nei, ikke Kaizers).
fredag 11. oktober kl. 20:30Kaizers Orchestra - «This is the Kaizer Family!»
Etter to singler som ikke lignet dem selv, og en turné som hørtes veldig ut som dem selv, prøver Rogalands-sekstetten seg med en kondensert låt av alt de er og var. Hovedvekten ligger på selveste «Resistansen», så egenreferende at det kunne vært en parodi. Fansen kommer til å juble, for alle andre kan låten virke som resultatet en lyttediett med for mye «Getting Better» av The Beatles, om den hadde vært spilt inn av The Doors. Kommer de til å få nye fans av dette? Trenger de det? Er Kaizers det nye a-Ha? Svarene finner du ikke lenger nede i denne artikkelen.
Monsen - «Lysninger»
En diktsamling med ukjent forfattere, funnet i en hytte i tømmerskogene er utgangspunktet for at Øistein Norum Monsen gir ut EP. 51-åringen er en vokalist som formidler mer enn han synger, slik at det nærmest knitrer i versene. Når Anja-Christin Nielsen tilfører skånsom trompetsolo løftes det til noe ganske så lovende og lysende.
SISTE TRIKK: Marie Løvås bruker egne teknikker for å lære seg Ruter-appen utenat Foto: PROMORandi Oline - «Hva vi kunne bli»
Brøttums visetalent bruker det siste årets suksess til å skru fokus tilbake til det hun kan best: Brudd og savn. Denne milde produksjonen med sterk liftoff burde ikke bare gi Randi Oline et enda bredere publikum. Den setter henne opp som god konkurrent med Gabrielle som Norges mest dumpete artist.
Broiler og Bilal: «Glemme dæ»
Endelig en ny norsk låt der «hjem» og «igjen» rimer på «fem». Broiler og Bilal vinner ingen litteraturpriser, hverken med eller uten Nobel foran. Grunntanken her, om å skape emosjonell dialekt-EDM er likevel god. Forsøket er dessverre forglemmelig.
Marie Løvås - «Siste trikk»
Ukens tredje låt om forhold som prøver å få det til, og sånn sett passer perfekt til premieren på Lilja Ingolfsdottirs film «Elskling». Begavelsen Marie Løvås tilnærmer seg oppgaven gjennom en seks minutter lang fortryllende vals. Den klinger like mye Stina Nordenstam som Marthe Wang. Produksjonen er passe vrang på vokalmiksen, men det er også det som gjør det hele mer fengende.
TIL MINNE: Frank Hammerslands siste låter minner om hvor god han virkelig var som låtskriver Foto: PROMO/RUNE GROTLEGIFU - «Home»
«Home» er Lavik for GIFU-vokalist Synne Hellebø. Selv om det er lite som høres ut som Sognefjordens mest kjente fergekai i denne hodeputemyke discopopen. Det kan minne litt om finfine musikkentusiastduoen Band of Gold, men med Hellebøs kontrollerte og behagelige vokal burde kvintetten bli mye større enn som så. Og ikke bare her hjemme.
Offspring - «Ok, But This is The Last Time»
Omslaget til disse aldrende pop-punkernes ellevte album tøyser med Metallicas «Ride the Lightning». Det er også det gøyeste med utgivelsen. Her finner flere KI-klingende saker, inkludert denne «karikér en Offspring-låt, med et tregere enn NOFX-refreng, for folk som ikke kan synge»-prompt’en. Den grumsete lydkvaliteten får meg nesten til å tro at det er hundre prosent tilfelle.
Frank Hammersland - «Silver Submarine»
Tidlig i 2023 måtte Frank Hammersland gi tapt for kreften. 53-åringen virket å skape uforglemmelige refrenger og melodier ut av det meste, og jobbet selvsagt med musikk til siste åndedrag. Dette albumet maktet han ikke å sluttføre, men med Hammerlands retningslinjer har Petter Folkedal og Marte Wulff fylt ut og sunget inn de manglende brikkene. Spesielt denne sistelåten er rørende og oppløftende lykkelig nynne-pop som fortjener å spilles i alle hjem, i alle hodetelefoner, hver eneste dag, til evig tid.
English (US)