Politikk er å ville

Svar til Lars Nehru Sand

I en kommentar i NRK skriver Lars Nehru Sand at SVs landsmøte ikke greier å prioritere i en ny norsk virkelighet hvor vi vil slite mer med å finne folk enn penger.

Politikkens svar på folks problemer skal aldri være å gi opp. Det er feil at SV ikke greier å prioritere, men det er ikke noen automatikk at prioritering handler om å velge bort noen utfordringer til fordel for noen andre.

Tvert imot skal vi lytte til flere alarmer samtidig. Vi skal lytte når sykepleiere slår alarm om uforsvarlig bemanning på sykehjemmene og når tillitsvalgte og foreldre slår alarm om bemanningskrise i barnehagene.

For hva skal ellers svaret være? At de eldre får værsågod vente mens vi prioriterer gode fagarbeidere for våre minste, eller at foreldrene må gå ned i stillingsprosent og ta et større ansvar for barna sine i kjernetiden?

Foreldrene mine var unge i ei tid da Einar Gerhardsen slo fast at «ingen skal få kake før alle har fått brød». Store sosiale velferdsreformer skulle bygge et bedre samfunn for alle.

Jeg vokste opp i et samfunn med relativt små forskjeller. Med sterke fellesskap. Viktige rettigheter kjempa fram av arbeiderbevegelsen. Dét er en arv vi bygger videre på når vi styrker velferden, i ei tid der høyresida vil bygge ned offentlig velferd og fellesskap.

Derfor er vi nødt til å finne rom for begge deler: både løse folks hverdagsproblemer enten det er i barnehagen eller på sykehjemmet, samtidig som vi prioriterer enda hardere i ny norsk og sikkerhetspolitisk virkelighet.

Bemanningsregnestykket

Skal vi sikre god, offentlig velferd for kommende generasjoner må vi løse flere bemanningskriser samtidig. Og ja, det innebærer at vi også løser bemanningsregnestykket.

Vi blir stadig flere eldre og færre i arbeidsfør alder. Det finnes ikke et uendelig antall varme hender og kloke hoder til å løse alle samfunnets oppgaver innen helse, omsorg og oppvekst, men det fordrer ikke at vi skal prioritere en sektor over en annen. Det handler om å prioritere hvordan vi løser bemanningsregnestykket.

Skal vi få bemanningsregnestykket til å gå opp, må vi gjøre to ting. For det første må vi rekruttere flere til å jobbe innen helse, omsorg og oppvekst.

Vel så viktig er det at vi greier å beholde flere ansatte som allerede jobber i barnehagene eller i sykehjemmene enn vi gjør i dag.

Vi må skape gode arbeidsplasser hvor folk trives på jobb og ikke slutter fordi belastningen blir for stor. Vi er nødt til å få ned andelen som jobber deltid. Vi må sikre at sykepleierne jobber med pasientbehandling, og ikke bruker tid på å re senger.

Og vi er nødt til å slutte å sløse bort penger på svindyre, private løsninger som på sikt vil gi oss mye større utfordringer med bemanningen på sikt.

Bemanningsregnestykket fra Nehru Sand er en enda større utfordring for partiene på høyresida. I en tid der det offentlige strammer stadig mer inn, der vi forventer at folk skal være mer tilgjengelig og jobbe lengre vakter, er det ikke underlig at mange velger å jobbe for vikarbyråer eller i velværeklinikker med normalarbeidstid 9-16 og gode lønninger.

Men konsekvensen av dette er brutal: vi sikrer velferd for noen få og svekker bemanningen i det offentlige. Det høyresiden gjør er å sikre velferd til de som kan kjøpe seg frem i helsekøen eller betale for dyre sykehjemsplasser fra egen lommebok.

På samme vis vil vi se at dersom eldreomsorgen, eller tilbudet til de mest sårbare barna våre ikke er god nok i det offentlige, vil flere (ofte damer) velge å være mer hjemme for å sikre at deres nære får det tilbudet de så sårt trenger.

I dette bemanningsregnestykket handler det om prioritering – skal vi ha nok folk i det offentlige, må det være ålreit å jobbe der.

Trygghet i en utrygg tid

SV har i alle år drevet fram endringer som har skapt debatt og fått motbør, men siden blitt allemannseie. Det kommer SV til å fortsette å gjøre, enten det handler om å løse bemanningskrisa i barnehagene til barna våre eller å sikre nok folk som også trives på jobb i sykehjemmene.

Norge trenger et sterkt SV som har høye ambisjoner for å løse utfordringene folk kjenner på hver eneste dag.

SV har tatt rollen som samfunnsbygger i norsk politikk. Det er SV som driver fram sosiale velferdsreformer. Det gir folk trygghet.

SVs svar på folks hverdagsproblemer kommer aldri til å være å gi opp fordi utfordringene er for store til å løses. For SV vil bemanningsutfordringer bare gi mer motivasjon til å sikre at de som gjør den viktige jobben i velferden ikke får flere kutt, men heller flere kollegaer.